Hoaryrev

art av hundedyr
(Omdirigert fra «Gråhårsrev»)

Hoaryrev eller gråhårsrev (Lycalopex vetulus) er en monotypisk art som tilhører slekten av søramerikanske rever, som består av små til mellomstore neotropiske rovpattedyr i hundefamilien. Den ligner en liten grålig rev, men er altså nærmere beslektet med ulven og andre canider enn med rever flest.

Hoaryrev
Nomenklatur
Lycalopex vetulus[1]
Lund, 1842
Synonymi
Pseudalopex vetulus,
Dusicyon vetulus
Populærnavn
hoaryrev,
gråhårsrev
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHundefamilien
SlektLycalopex
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: terrestrisk, gresskledd cerrado
Utbredelse:

Tchaicka et al. (2016) hevder at hoaryrev trolig er den mest basale av søramerikarevene,[3] mens Perini, Russo & Schrago (2010) noen år tidligere hevded at sechurarev trolig var mest basal.[4] Det hersker altså fortsatt en viss usikkerhet omkring dette.

Beskrivelse rediger

 
Hoaryrev i fangenskap

Hoaryreven er et småvokst, slankt og gråfarget hundedyr, med innslag av sølv/hvitt i hårtuppene. Halen er tilnærmet sort ytterst. Litt lysere under buken og mer rødlig bak på ørene og nedover de relativt lange bena. Hodet er relativt lite, øynene mørke og ørene forholdsvis lange, spisse og oppreiste. Den har gjerne også små innslag av rødbrunt i ansiktet, som har et relativt kort snuteparti. Tannsettet har dessuten relativt små tenner.[5]

Arten blir omkring 58,5–64 cm lang o kroppslengde (snute til halerot), mens halen i tillegg utgjør cirka 25–36 cm. Vekten ligger normalt omkring 2,7–4 kg.[5] Så langt man vet er det ikke påvist kjønnsdimorfisme for hoaryrev, men blant andre medlemmer i denne gruppen blir tispen i snitt cirka fem prosent mindre enn hannen. Man antar derfor at dette også kan gjøre seg gjeldende for denne arten.

Habitat rediger

Arten regnes som endemisk for Brasil, der den er mest vanlig i regionene Minas Gerais og Mato Grosso (inkludert i Pantanal, verdens største våtmark), som begge utgjør en del av den viktige og biologisk mangfoldige cerradoen (ei tropisk savanne). Arten er ifølge IUCNs rødliste livskraftig, men man vet svært lite om hvor stor populasjonen er.[2] Det man vet er, at cerradoen årlig i snitt taper cirka tre prosent av sitt areale til landbruksformål (beitedyr og produksjon av soyabønner).[2] Imidlertid ser det ut som om hoaryreven klarer å tilpasse seg disse nye omstendighetene.[2]

Arten er mest vanlig i det sentrale høylandet av Brasil, der den foretrekker gressland og tropisk savanne med høyt gress ispedd små skoger, såvel som fjellformasjoner med åpent skoglandskap og krattskog. Habitatet strekker seg også gjennom mer åpent terreng i det øst-sentrale Brasil.

Inndeling rediger

Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016),[3] men rekkefølgen regnes ikke som endelig avklart. Perini, Russo & Schrago (2010) regner L. sechurae som basal i treet,[4] mens Tchaicka et al. (2016) har kommet fram til at L. vetulus er mest basal.[3]

Treliste

Fylogeni rediger



kortøret hund




krabberev







sechurarev



culpeo





pampasrev



grå pampasrev





darwins rev




hoaryrev







mankeulv



bushhund




Atferd rediger

Hoaryrever er vanligvis svært sky, men forsvarer avkommet sitt. Den er trolig territorial, som sine nærmeste slektninger, og regnes som døgnaktiv, men er mest aktive om natten. Aktiviteten begynner som regel etter solnedgang.[5]

Arten er monogam. Paringstiden tar til tidlig på høsten. Tispen går drektig i cirka 50 dager, hvoretter hun føder et kull på 2–4 valper, som regel tidlig i september.[5] Fødselen foregår i et hi, ofte etter en armadillo. Trolig deltar hannen i stellet av valpene, men dette er dessverre ikke særlig godt dokumentert. Hunnen dier avkommet i cirka fire måneder, hvoretter de avvennes.[5] Valpene blir imidlertid hos mora til de er omkring seks måneder gamle.[5]

Hoaryreven er altetende (omnivor), men den ser ut til å ha spesialisert seg på termitter (spesielt Syntermes og Cornitermes), som i snitt finnes i 89,5% av ekskrementene.[5] De spiser termitter året rundt, men kosten består også av gnagere, gresshopper, biller (spesielt tordivler) og frukt. Termitter og små pattedyr utgjør hovedføden i den tørre sesongen, mens frukt og grønt er mest betydningsfullt i regntiden.[5]

Annet rediger

Valpesyke (CVD) er et vanlig og ofte svært alvorlig sykdomsfenomen blant hundedyr, men for hoaryrev ble det første naturlige tilfellet beskrevet først i 2010.[6] Man har også funnet ut, at hoaryrev kan fungere som et reservoar for Rhabdovirus (Lyssavirus), et RNA-virus som forårsaker rabies.[7]

Referanser rediger

  1. ^ Wozencraft, W.C. (2005). "Order Carnivora". In Wilson, D.E.; Reeder, D.M. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8221-0. OCLC 62265494.
  2. ^ a b c d Dalponte, J. & Courtenay, O. 2008. Lycalopex vetulus. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T6926A12815527. https://doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T6926A12815527.en. Downloaded on 29 March 2018.
  3. ^ a b c Tchaicka, L., Freitas, T. R. O. D., Bager, A., Vidal, S. L., Lucherini, M., Iriarte, A., ... & Wayne, R. K. (2016). Molecular assessment of the phylogeny and biogeography of a recently diversified endemic group of South American canids (Mammalia: Carnivora: Canidae). Genetics and molecular biology, 39(3), 442-451. DOI: 10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189
  4. ^ a b Perini FA, Russo CAM and Schrago CG (2010) The evolution of South American endemic canids: A history of rapid diversification and morphological parallelism. J Evol Biol 23:311-322. DOI: 10.1111/j.1420-9101.2009.01901.x
  5. ^ a b c d e f g h Dalponte, J.C. (2009). Lycalopex vetulus (Carnivora: Canidae)". Mammalian Species. 847: 1–7. DOI: 10.1644/847.1
  6. ^ Megid, J., Teixeira, C. R., Amorin, R. L., Cortez, A., Heinemann, M. B., de Paula Antunes, J. M. A., ... & Richtzenhain, L. J. (2010). First identification of canine distemper virus in hoary fox (Lycalopex vetulus): pathologic aspects and virus phylogeny. Journal of wildlife diseases, 46(1), 303-305. DOI: 10.7589/0090-3558-46.1.303.
  7. ^ Bernardi, F., Nadin-Davis, S. A., Wandeler, A. I., Armstrong, J., Gomes, A. A. B., Lima, F. S., ... & Ito, F. H. (2005). Antigenic and genetic characterization of rabies viruses isolated from domestic and wild animals of Brazil identifies the hoary fox as a rabies reservoir. Journal of General Virology, 86(11), 3153-3162. DOI: 10.1099/vir.0.81223-0.

Eksterne lenker rediger