Krabberev

pattedyrart

Krabberev (Cerdocyon thous), i Norge også kalt krabbehund, er et lite rovdyr i hundefamilien som holder til på savanner og i skogsområder i Sør-Amerika. Krabberev er eneste nålevende art i slekten Cerdocyon.

Krabberev
Krabberev
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cerdocyon thous[1]
Linnaeus, 1766
[Dusicyon thous]
Norsk(e) navn: krabberev, krabbehund, skogsrev, savannerev m.m.
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Hundefamilien
Tribus: Hundelignende canider
IUCNs rødliste: [2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: savanne og skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Krabberev
Underarter:
  • C. t. aquilus
  • C. t. azarae
  • C. t. entrerianus
  • C. t. germanus
  • C. t. soudanicus
  • C. t. thous

BeskrivelseRediger

Det vitenskapelige navnet (Cerdocyon thous) på denne arten betyr «revehundsjakal» eller «sjakallignende revehund» (i betydningen listig eller smart) og stammer fra gresk språk (kerdo=rev, cyon=hund, og thoos=sjakal). Lokalt kalles den også savannerev og skogsrev.

Krabberev ligner de fleste andre rever i utseendet. Pelsen er mørk gråbrun eller grå på ryggsidene og rødlig nedover bena, på ørene og i ansiktet. Halsregionen og undersiden er nærmest hvit. Ytterst på ørene, haletippen og nederst på bena er den sort.

Hodet og kroppen utgjør i snitt ca. 64-65 cm i lengde, mens halen utgjør ca. 28-29 cm. Den veier normalt ca. 5-8 kg.

InndelingRediger

Inndelingen følger i hovedsak Lindblad-Toh et al. (2005),[3] med noen nye oppdateringer. Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016).[4] Inndelingen av sjakaler i en selvstendig gruppe følger Atickem et al. (2018).[5]

Treliste
Utdødd i nyere tid.

FylogeniRediger



kortøret hund




krabberev







sechurarev



culpeo





pampasrev



grå pampasrev





darwins rev




hoaryrev







mankeulv



bushhund



Utbredelse og habitatRediger

Krabberev finnes fra Colombia og Venezuela i nord, via Brasil og vestlige strøk av Bolivia, sør til Paraguay, Uruguay og de mest nordøstlige områdene i Argentina.

Habitatet består for det meste av savanne og skogsområder, selv om denne caniden også er kjent for å ta tilhold i en rekke andre områder. De trekker trolig opp i høyere områder i regntiden, opp mot 3 000 moh.

Atferd og matvanerRediger

Lite er kjent om denne revens atferd. Den er nattaktiv og lever i monogame parforhold. De forflytter seg gjerne som par, men jakter alene. Territoriet utgjør normalt omkring 0,6-0,9 km². De sies å være mer territoriale i den tørre årstiden, men det er kjent at territoriene ofte overlapper hverandre.

Krabberev er altetende. I en studie viste en undersøkelse at dietten besto av 25,3 % små pattedyr, 24,1 % reptiler, 0,6 % pungdyr, 0,6 % bomullshalekaniner, 10,3 % fugler, 35,1 % amfibier, og 5,2 % fisk (Berta[6], 1982).

ReproduksjonRediger

Krabberev i fangenskap reproduserer ofte to ganger årlig, men en intervall på 7-8 måneder. I vill tilstand formerer dette dyret seg også året rundt, men det kan se ut som om november-desember er den mest aktive perioden på året. Det er heller ikke kjent om det produserer mer enn ett kull årlig. Tispen går drektig i ca. 56 dager (52-59) og føder normalt 3-6 valper. Valpene, som er kullsorte med en gulbrun flekk i buken, veier omkring 120-160 gram når de blir født. Både ører og øyne er lukket. Øynene åpner seg etter ca. 14 dager. Pelsen begynner å endre farge da de er ca. 20 dager gamle, og i løpet av ca. 14-15 dager er den som hos foreldrene. Valpene dier mora til de blir ca. 30 dager gamle, da de begynner å spise fast føde. Begge foreldrene vil delta i å bringe valpene mat. De blir avvendt når de er omkring 90 dager gamle. Valpene blir kjønnsmodne i løpet av det første leveåret. Både hunner og hanner vil lette på det ene bakbenet når de urinerer og er blitt kjønnsmodne.

AnnetRediger

Krabberev står oppført på CITES Appendix II og på IUCNs rødliste (LC), men artens eksistensgrunnlag er ifølge Canid Specialist Group (1998) ikke i fare.

ReferanserRediger

  1. ^ Wozencraft, W.C. (2005). "Order Carnivora". In Wilson, D.E.; Reeder, D.M. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8221-0. OCLC 62265494.
  2. ^ Lucherini, M. 2015. Cerdocyon thous. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T4248A81266293. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-4.RLTS.T4248A81266293.en. Downloaded on 29 March 2018.
  3. ^ Lindblad-Toh, Kerstin; Wade, Claire M; Mikkelsen, Tarjei S.; Karlsson, Elinor K.; Jaffe, David B.; Kamal, Michael; Clamp, Michele; Chang, Jean L.; Kulbokas, Edward J.; Zody, Michael C.; Mauceli, Evan; Xie, Xiaohui; Breen, Matthew; Wayne, Robert K.; Ostrander, Elaine A.; Ponting, Chris P.; Galibert, Francis; Smith, Douglas R.; Dejong, Pieter J.; Kirkness, Ewen; Alvarez, Pablo; Biagi, Tara; Brockman, William; Butler, Jonathan; Chin, Chee-Wye; Cook, April; Cuff, James; Daly, Mark J.; Decaprio, David; et al. (2005). "Genome sequence, comparative analysis and haplotype structure of the domestic dog". Nature. 438 (7069): 803 in 803–19. doi:10.1038/nature04338. PMID 16341006.
  4. ^ Tchaicka, L., Freitas, T. R. O. D., Bager, A., Vidal, S. L., Lucherini, M., Iriarte, A., ... & Wayne, R. K. (2016). Molecular assessment of the phylogeny and biogeography of a recently diversified endemic group of South American canids (Mammalia: Carnivora: Canidae). Genetics and molecular biology, 39(3), 442-451. DOI: 10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189
  5. ^ Atickem, A., Stenseth, N. C., Drouilly, M., Bock, S., Roos, C., & Zinner, D. (2018). Deep divergence among mitochondrial lineages in African jackals. Zoologica Scripta, 47(1), 1-8. DOI: doi.org/10.1111/zsc.12257
  6. ^ Berta, A. 1982. «Cerdocyon thous. Mammalian Species», No: 186: 1-4.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger