Åpne hovedmenyen
Glenn T. Seaborg
Glenn Seaborg - 1964.jpg
Født19. april 1912[1][2][3]
Ishpeming
Død25. februar 1999 (86 år)
Lafayette
Ektefelle Helen L. Seaborg (1942–)
Barn David Seaborg
Utdannet ved University of California, Berkeley, University of California[4], Jordan High School
Doktorgradsveileder George Ernest Gibson
Beskjeftigelse Kjemiker[5], universitetslærer, kjernefysiker
Nasjonalitet Amerikansk
Medlem av
12 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, National Academy of Sciences, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, American Philosophical Society, American Association for the Advancement of Science, American Physical Society, Bayerische Akademie der Wissenschaften
Utmerkelser
23 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (1951)[6][7], Priestleymedaljen (1979)[8], Perkinmedaljen (1957), John Scott Medal (1952)[9], Franklinmedaljen (1963), ACS Award in pure chemistry (1947), Enrico Fermi-prisen (1959), Swedish American of the Year (1962)[10], Æreslegionen (1973), National Inventors Hall of Fame (2005), Clark Kerr Medal (1986), Vannevar Bush Award (1988), National Medal of Science (1991), Nordstjerneordenen (1992), American Institute of Chemists Gold Medal (1973), Centenary Prize (1956), Silliman minneforelesninger (1956), Washington Award (1965), Fellow of the American Physical Society, Willard Gibbs-prisen (1966), Fellow of the Committee for Skeptical Inquiry, Fellow of the AAAS, Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerUniversity of California, Berkeley
Manhattanprosjektet
Atomic Energy Commission
FagfeltKjernefysikk
Signatur
Glenn T. Seaborgs signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1951

Glenn Theodore Seaborg (født 19. april 1912 i Ishpeming, Michigan, død 25. februar 1999 i Lafayette, Contra Costa County, California) var en amerikansk kjemiker og kjernefysiker.

Liv og virkeRediger

Seaborg, som var av svensk opprinnelse, studerte kjemi ved UCLA (University of California in Los Angeles) og ved Berkeley. I 1946 ble han professor i kjemi ved Berkely-universitetet og egnet seg hovedsakelig til undersøkelser av egenskapene til ulike grunnstoffer. Han oppdaget mer enn 100 ulike isotoper og greide i samarbeid med andre forskere å isolere og identifisere de såkalte transurane grunnstoffene, nemlig grunnstoff nr. 94 plutonium, 95 americium, 96 curium, 97 berkelium, 98 californium, 99 einsteinium, 100 fermium, 101 mendelevium og 102 nobelium.

Sammen med fysikeren Edwin M. McMillan ble Seaborg i 1951 tildelt nobelprisen i kjemi for oppdagelser angående de transurane grunnstoffenes kjemi.[11]

SeaborgiumRediger

I 1997 ble grunnstoff 106 gitt navnet seaborgium til ære for ham.

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger