Nobelium

grunnstoff

Nobelium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol No og atomnummer 102.

Nobelium
Basisdata
NavnNobelium
SymbolNo
Atomnummer102
Utseendeukjent
Plass i periodesystemet
Periode7
Blokkf
Kjemisk serieaktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt259 u
Empirisk atomradiusukjent pm
Elektronkonfigurasjon[Rn] 5f14 7s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 32, 8, 2
Oksidasjonstilstander2, 3
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt827 °C
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,3

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Historie

rediger

Oppdagelsen av grunnstoff 102 ble først kunngjort av en internasjonal forskergruppe ved Nobelinstituttet i Stockholm, Sverige i 1957. De hevdet å ha fremstilt en isotop ved å bombardere 244Cm (curium) med 13C (karbon)-kjerner ved hjelp av en syklotron. Denne isotopen hadde en halveringstid på 10 minutter, og henfalt ved utsendelse av en 8,5 MeV alfapartikkel. Forskerne mente radioaktiviteten stammet fra enten 251102 eller 253102, og foreslo navnet «nobelium» etter den kjente svenske vitenskapsmannen Alfred Nobel. Dette navnet ble godkjent av IUPAC.

I 1958 forsøkte en forskergruppe bestående av Albert Ghiorso, Glenn T. Seaborg, Torbjørn Sikkeland og John R. Walton ved Berkeley-universitetet i California, USA å gjenta (og dermed bekrefte) oppdagelsen gjort i Sverige året før. De var ikke i stand til å kopiere det svenske eksperimentet, men oppdaget i stedet en annen isotop av grunnstoff nummer 102. I den nye linjære partikkelakseleratoren HILAC (Heavy Ion Linear ACcelerator) bombarderte de curium (95 % 244Cm og 4,5 % 246Cm) med karbon-ioner (12C), og resultatet var 252No som har en halveringstid på 3 sekunder:

 

En tredje forskergruppe ved Joint Institute for Nuclear Research (JINR) i Dubna, Russland forsøkte også å kopiere den svenske oppdagelsen uten å lykkes. De kunne imidlertid bekrefte Berkeley-gruppens funn.

Forskergruppen fra Dubna ble til slutt offisielt godkjent som oppdagere av grunnstoff nummer 102. IUPACs CNIC (Commission on Nomenclature in Inorganic Chemistry) valgte i 1997 å beholde navnet nobelium.[1]

 
Nobeliumatomets elektronskall

Egenskaper

rediger

Nobelium er et transurant metall som tilhører aktinoidene. Den korte halveringstiden samt at curium (som er nødvendig i fremstilling) også må fremstilles kunstig, gjør at lite forskning er gjort på nobelium. Nobeliums kjemiske og fysiske egenskaper er derfor for en stor del ukjente.

Isotoper

rediger

Nobelium har ingen stabile isotoper. Hittil er 17 isotoper er kjent, og de mest stabile av disse er 259No med halveringstid 58 minutter, 255No med halveringstid 3,1 minutter, og 253No med halveringstid 1,7 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt, og de fleste kortere enn 3 sekunder. Flere av nobelium-isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[2]

CAS-nummer: 10028-14-5

Forekomst

rediger

Nobelium forekommer ikke naturlig, men blir fremstilt på laboratorier.

Anvendelse

rediger

Nobelium har per dags dato (mai 2008) ingen anvendelse bortsett fra til forskningsformål.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger