Berkelium

grunnstoff

Berkelium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Bk og atomnummer 97.

Berkelium
Basisdata
NavnBerkelium
SymbolBk
Atomnummer97
Utseendeantatt sølvhvit
Plass i periodesystemet
Periode7
Blokkf
Kjemisk serieaktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt247 u
Empirisk atomradiusukjent pm
Elektronkonfigurasjon[Rn] 5f8 6d1 7s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 25, 10, 2
Oksidasjonstilstander3, 4
Krystallstrukturtettpakket heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt986 °C
Kokepunkt1 050 °C (α-Bk)
Molart volum16,7118 · 10-6 /mol
Tetthet14 780 kg/m³
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,3
Termisk konduktivitet10 W/(m · K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Historie

rediger

Berkelium ble framstilt for første gang ved Berkeley-universitetet i California desember 1949. Forskningsteamet, bestående av Glenn T. Seaborg, Albert Ghiorso, Stanley G. Thompson og Kenneth Street Jr., brukte en syklotron til å bombardere en liten mengde americium med alfapartikler (det samme som helium-ioner) i framstillingen av 243Bk. En av de mest stabile isotopene, 249Bk, ble senere framstilt ved å utsette 244Cm for intens nøytronstråling. Berkelium i ren metallisk form ble første gang fremstilt i 1968. Mengden som ble produsert var 1,7 µg[1].

Berkelium var det femte transurane grunnstoffet som ble fremstilt, og det er oppkalt etter Berkeley-universitetet i California, USA.

 
Berkeliumatomets elektronskall

Egenskaper

rediger

Berkelium er et radioaktivt, kunstig framstilt tungmetall i aktinoide-serien. Det har et sølvaktig utseende og oksiderer lett i romtemperert luft. Berkelium løses opp i fortynnede uorganiske syrer. Målbare mengder med 249Bk (halveringstid på 320 døgn) gjør det mulig å fastslå noen av grunnstoffets egenskaper.

Isotoper

rediger

20 isotoper og 16 isomerer (eksiterte isotoper) av berkelium er beskrevet, samtlige av disse er radioaktive. De mest stabile isotopene er 247Bk med halveringstid 1 380 år, 248Bk med halveringstid 9 år, og 249Bk med halveringstid 320 døgn. Alle de resterende kjente isotopene har halveringstider kortere enn 5 døgn, og de fleste kortere enn 1 døgn.[2] De ulike isotopene varierer i atomvekt fra 235,05658 u for 235Bk, til 254,0906 u for 254Bk.[3]

CAS-nummer: 7440-40-6

Forekomst

rediger

Berkelium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig. Siden oppdagelsen i 1949 er det i USA fremstilt omkring 1,1 gram berkelium.[1]

Forbindelser

rediger

Teknikker innen røntgenkrystallografi er blitt brukt til å identifisere forskjellige berkelium-forbindelser, som berkeliumdioksid (BkO2), berkeliumfluorid (BkF3, berkeliumoksyklorid (BkOCl) og berkeliumtrioksid (BkO3). I 1962 greide man for første gang å isolere synlige mengder av en berkelium-forbindelse. forbindelsen var berkeliumkorid (BkCl3), og den isolerte mengden veide 1 milliarddel av et gram.[1]

Anvendelse

rediger

Berkelium har, foruten forskningsformål, ingen praktiske bruksområder, og spiller ingen biologisk rolle.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger