Gløersen

Wikimedia-pekerside
Gløersen segl ca. 1720 (fra boken Cato Holmsen: Slekten Gløersen med sidelinjer,1929)

Gløersen er en norsk slekt og slektsnavn. I dag er det 160 personer med Gløersen som etternavn i Norge.[1]

StamfarRediger

Alle nålevende Gløersener nedstammer fra lensmann Gløer Jonsen Rønneld (død 23. juni 1713) fra Lensmandsgården Rønneld østre i Skjeberg, Østfold. Slektens første kjente mann var Gløer Jonsens farfar, Halvard Haagensen Rønneld (ca. 1580-1660), kongelig toller og lensmann i Skjeberg.

Slekten har to hovedlinjer gjennom Gløer Jonsens

Navnet GløerRediger

Gløer er et norsk mannsnavn, som alltid har vært et sjeldent navn. Gløer er forkortelse av Gløder, norrønt Glœðir, av verbet glœða, 'gløde'; også skrevet Glør, Gløder.

Gløder var guden Tors tilnavn, idet han i egenskap av tordengud og lynildens ophav kaltes gløderen.

Segl og slektsvåpenRediger

I sitt segl hadde stamfaren Gløer Jonsen bildet av en due, men dette ble ikke brukt etter hans død. Iallfall fra 1747 har slektsvåpenet vært i skjoldet et alter med en flammende offerild, tent av lynstråler fra skjoldhjørnet. På hjelmen er hjelmtegnet et røkelseskar. De heraldiske fargene (tinkturene) er ukjente.

Altermotivet gjør det til et talende våpen som viser til navnet Gløer. Kanskje skal det også symbolisere de betydelige lidelsene som stamfarens enke og barn opplevde i krigen mot Karl XII, idet gården deres og meget løsøre forsvant. Omtrent på denne tid må det nye seglet ha oppstått.

Som i andre slekter har ellers andre segl og våpenskjold vært brukt etter eiernes smak og behag.

Den kognatiske slekten Gløersen har – iallfall fra 1757 – ført et slektsvåpen med i sølv skjold røde flammer fra to liggende, avhuggete, brune trestammer. Som hjelmtegn en harniskkledt arm som holder et sverd.

Kjente GløersenerRediger

LitteraturRediger

  • Holmsen, Cato. Slekten Gløersen med sidelinjer. 1929 (som bygger på neste bok:)
  • Gløersen, Andreas Tandberg. Stamtavle over slægten Gløersen. 1897
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen Oslo 1969 (2. opplag 1976)
  • Herman Leopoldus Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978

Se ogsåRediger

ReferanserRediger