Georg Peurbach
Georg Peurbach (også Georg von Peuerbach eller Purbach, korrekt etternavn ukjent; født 30. mai 1423 i Peuerbach nær Linz, død 8. april 1461 i Wien) var en innflytelsesrik østerriksk astronom og matematiker. Han ble Wiens universitets veibereder for det heliosentriske verdensbilde. Han bygde innovative måleinstrumenter, innførte sinus-funksjonen i astronomiske beregninger, og gjelder som verdens første universitetsprofessor spesielt for astronomi.
| Georg Peurbach | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. mai 1423[1][2][3][4] Peuerbach[1] | ||
| Død | 8. apr. 1461[1][2][3][4] (37 år) Wien[1] | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, matematiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Doktorgrads- veileder | Johannes von Gmunden (1440) (utdannet ved: Universitetet i Wien)[5] | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn og utdannelse rediger
Georgs fremadstrebende fødested Peuerbach i det fruktbare kuperte landskap i Hausruckviertel fikk allerede i 1280 sin markedsrett og hadde på 1400-tallet i Heinrich Barucher en lærd sogneprest og doktor i kirkerett, som også holdt forelesninger ved Wiener Artistenfakultät. Han må tidlig ha lagt merke til den unge guttens begavelse.
Peuerbach immatrikulerte først som 23-åring (1446) ved universitetet i Wien. Hans øvreøsterrikske mentor Barucher sørget åpenbart for en gedigen føruniversitetsutdannelse for ham ved en renommert klosterskole[6], sannsynligvis ved det naturvitenskapelig orienterte Stiftsgymnasium Klosterneuburg. Dette kom han raskt til gode, ettersom han etter bare 20 år, til nyttår 1448, var blitt baccalaureus[7].
Omkring 1440 fikk Peurbach sin magistergrad ved Wiens universitet. Hans lærer i matematikk var antagelig Johannes von Gmunden.
Lærer og forsker rediger
I 1448 dro han til Italia for å studere. Der ble Giovanni Bianchini fra Ferrara og kardinal Nicolaus Cusanus, da i Roma, interesserte i den unge mannen og fikk ham til å forelese om astronomi ved universitetet i Ferrara. Han takket nei til tilbud om professorater i Bologna og Padova. Han ble imidlertid med på en utnevnelse til hoffastronom hos den ungarske kong Ladislaus ( - og senere, etter dennes død, for keiser Friedrich III).
I 1450 var han å finne tilbake i Wien der han underviste. Han foreleste i filologi og klassisk litteratur. Å lære ut naturvitenskap («naturfilosofi» gjorde han mest privat - hans mest berømte elev var Johann Müller fra Königsberg, senere kjent som Regiomontanus.
Purbach er blitt kalt den observasjonelle og teoretiske astronomis far i Vesterlandet.
I 1457 observerte Peuerbach en eklipse og merket seg at den hadde funnet sted åtte minutter tidligere en hva som var blitt forutberegnet i de alfonsinske tabeller, som var datidens beste tilgjengelige eklipsetabeller. Han beregnet så sitt eget sett av eklipsetabeller, hans Tabulae Eclipsium.
Purbach er ansett for sine bestrebelser for å bringe i samklang de motstående teorier om universum - Evdoksos fra Knidos' og Aristoteles' homosentriske sfærer, med Ptolemaios’ episykler. Dette arbeide - Theoricæ novæ planetarum - gjorde enorm suksess og forble standardverket for akademisk undervisning i astronomi åretall etter det at Kopernikus hadde feid til side alle de hypotesene.
Han virket ved Oradea/Nagyvarad-observatoriet i Transilvania og fastslo i sin Tabula Varadiensis at denne transilvanske bys observatorium ligger på jordens grunnmeridian.
Han tilskrives oppfinnelsen av flere vitenskapelige måleinstrumenter, deriblant ringsoluret, et høydemålingsinstrument Quadratum geometricum og Jakobsstaven. Purbachkrateret på månen har fått sitt navn etter ham.
Bibliografi i utvalg rediger
Et tyvetall av hans arbeider er kjente. De mer betydningsfulle er:
- Theoricæ novæ planetarum, id est septem errantium siderum nec non octavi seu firmamenti (1, oppl., Nürnberg (1472) av Regiomontanus; fulgt av flere andraei Milano og Ingolstadt);
- Sex primi libri epitomatis Almagesti, fullbyrdet av Regiomontanus, Venezia (1496) Basel (1534); Nürnberg (1550);
- Tabulæ eclypsium super meridiano Viennensi 2a oppl., Wien (1514);
- Quadratum goemetricum meridiano, Nürnberg (1516);
- Nova tabula sinus de decem minutis in decem per multas, etc., fullbyrdet av Regiomontanus, Nürnberg, (1541).
Referanser rediger
- ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 12374660w, besøkt 24. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Georg von Purbach, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0053399[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002159450, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Georg von Peuerbach, SNAC Ark-ID w6j96ckb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 10. august 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Friedrich Samhaber: Der Kaiser und sein Astronom, Peuerbach 1999, S. 41–45.
- ^ Die Daten zu seinem Studium (sowie seinen Geburtstag) bei Paul Uiblein: Die Wiener Universität, ihre Magister und Studenten zur Zeit Regiomontans, i: Günther Hamann (Hg.): Regiomontanus-Studien. ÖAW, Wien 1980, S. 393–432, der 398
Litteratur rediger
- Hoskin, M. ed; The Cambridge Concise History of Astronomy, Cambr UP (1999). ISBN 978-0-521-57600-0
- Duhem, Pierre M.; Medieval Cosmology, Univ of Chicago PR (1987). ISBN 0-226-16923-5
Eksterne lenker rediger
- Biografi University of St Andrews, Scotland (2006)