Fredrik III av Det tysk-romerske rike

keiser i Det tysk-romerske rike
Fredrik III av Det tysk-romerske rike
Hans Burgkmair d. Ä. (zugeschr.) - Bildnis Kaiser Friedrich III.jpg
Født21. september 1415Rediger på Wikidata
Innsbruck[1]Rediger på Wikidata
Død19. august 1493Rediger på Wikidata (77 år)
Linz[1]Rediger på Wikidata
Gravlagt Stefansdomen, Grabmal Kaiser Friedrichs III.Rediger på Wikidata
Ektefelle Eleonora av Portugal (1452–)[2][3]Rediger på Wikidata
Far ErnstRediger på Wikidata
Mor Cimburgis av MasoviaRediger på Wikidata
Søsken Albrecht VI av Østerrike, Margaretha av Østerrike, Katharina av ØsterrikeRediger på Wikidata
Barn Maximilian I av Det tysk-romerske rike, Kunigunde av Østerrike, Christof von Habsburg, Helene von Habsburg, Johann von HabsburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse HerskerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tysk-romerske rikeRediger på Wikidata
Medlem av RosenkransbrorskapetRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av ordenen Det gylne skinn, Gylne rose, ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, HosebåndsordenenRediger på Wikidata
Våpenskjold
Fredrik III av Det tysk-romerske rikes våpenskjold


Fredrik III, (født 21. september 1415 i Innsbruck, død 19. august 1493 i Linz) var keiser av Det tysk-romerske rike.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Fredrik ble født i Innsbruck som sønn av Ernst av Østerrike og Cymburgis av Masovia.

Han var fra 1424 var han hertug av Innerösterreich, Steiermark og Krain, fra 1457 også i Niederösterreich og fra 1463 dessuten i Oberösterreich.

Konge, keiserRediger

I 1440 ble han valgt til konge av romerne (tysk konge) (noen ganger regnet som Fredrik IV). I 1452 ble han kronet til tysk-romersk keiser av pave Eugenius IV. Det var den siste keiserkroningen som fant sted i Roma, og den nest siste som ble foretatt av en pave.

Fredrik giftet seg 1. august 1441 (ved stedfortreder) med Eleonora av Portugal.[4], datter af den portugisiske konge Edvard I og hans hustru Eleonore av Aragon.

Han var en stillsom og filosofisk natur og anses å ha vært vel svak for den krevende keiserverdigheten.[5]

Fredrik viste liten interesse for Det tysk-romerske rike og konsentrerte seg om sine habsburgske arveland, som ble utvidet da han arvet han sin slektning Ladislaus Postumus i 1457 og sin bror Albrecht VI i 1463. Han mislyktes imidlertid i sitt forsøk på å etterfølge Ladislaus også som konge i Ungarn og Böhmen.

Han lyktes med å få sin sønn, Maximilian, gift med Maria av Burgund, arving til de burgundiske arvelandene. Karl den dristige hadde i den sammenheng tilskanset seg fordeler på rikets bekostning mot at hans datter Maria i 1477 ble trolovet med. I 1485 erobrete Mattias I Corvinus Wien og større delen av Østerrike. Året derpå ble Maximilian opphøyet til Fredriks medregent og gjenerobret i 1490 habsburgernes arveland fra ungarerne.

Fredrik III døde i 1493.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, 23. nov. 2019, ola2002153686
  2. ^ Kindred Britain
  3. ^ p11357.htm#i113570, 7. aug. 2020
  4. ^ Biographie, Deutsche. «Friedrich III. - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 2. februar 2019. 
  5. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1932

LitteraturRediger

Leksikonbedrag

Annet

  • Hartmut Boockmann, Heinrich Dormeier: Konzilien, Kirchen- und Reichsreform 1410–1495 (= Gebhardt. Handbuch der deutschen Geschichte. Bd. 8). Klett-Cotta, Stuttgart 2005, ISBN 3-608-60008-6.
  • Paul-Joachim Heinig: Kaiser Friedrich III. (1440–1493). Hof, Regierung, Politik (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 17). 3 Bände, Böhlau, Köln 1997, ISBN 3-412-15595-0 (Zugleich: Gießen, Universität, Habilitations-Schrift, 1993).
  • Paul-Joachim Heinig: Kaiser Friedrich III. (1440–1493) in seiner Zeit. Studien zum 500. Todestag am 19. August 1493/1993 (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 12) Böhlau, Köln u. a. 1993, ISBN 3-412-03793-1. (Rezension)
  • Franz Fuchs, Paul-Joachim Heinig, Martin Wagendorfer (Hrsg.): König und Kanzlist, Kaiser und Papst. Friedrich III. und Enea Silvio Piccolomini in Wiener Neustadt (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 32). Böhlau, Wien u. a. 2013, ISBN 3-412-20962-7 (online)
  • Paul-Joachim Heinig: Friedrich III. In: Bernd Schneidmüller, Stefan Weinfurter (Hrsg.): Die deutschen Herrscher des Mittelalters. Historische Porträts von Heinrich I. bis Maximilian I. C. H. Beck, München 2003, ISBN 3-406-50958-4, S. 495–517.
  • Paul-Joachim Heinig: Art.: Friedrich III. (1440–93). In: Werner Paravicini (Hrsg.): Höfe und Residenzen im spätmittelalterlichen Reich. Ein dynastisch-topographisches Handbuch, Bd. 1: Dynastien und Höfe (= Residenzforschung. Bd. 15). Thorbecke, Ostfildern 2003, S. 341–351, ISBN 3-7995-4515-8.
  • Heinrich Koller: Kaiser Friedrich III. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2005, ISBN 3-534-13881-3. (Rezension)
  • Karl-Friedrich Krieger: Die Habsburger im Mittelalter. Von Rudolf I. bis Friedrich III. 2., aktualisierte Auflage. Kohlhammer, Stuttgart 2004, ISBN 3-17-018228-5.
  • Konstantin Moritz A. Langmaier: Erzherzog Albrecht VI. von Österreich (1418–1463). Ein Fürst im Spannungsfeld von Dynastie, Regionen und Reich (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 38). Böhlau, Köln u. a. 2015, ISBN 978-3-412-50139-6 (online).
  • Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. An der Wende vom Mittelalter zur Neuzeit. Österreichische Geschichte 1400–1522. Ueberreuter, Wien 1996, ISBN 3-8000-3527-8.
  • Susanne Wolf: Die Doppelregierung Kaiser Friedrichs III. und König Maximilians (1486–1493) (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 25). Böhlau, Köln u. a. 2005, ISBN 3-412-22405-7 (online).


Forgjenger:
 Albrecht II 
Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser
Etterfølger:
 Maximilian I