Et solur er en enkel innretning som viser tiden på døgnet ut fra solens plassering på himmelen. Det består av en gnomon som danner en skygge. Dens retning virker som en viser og angir tidspunktet om dagen.

Solur ved Hisøy kirke, Arendal ( 58.4332°N, 8.7479°Ø) 2006-05-15 18:58(klokketid) = 17:35 (5:35PM) - lokal soltid - = 18:58 minus 0:25(1) minus 0:03(2) minus 1:00(3)

Mange solur benytter også lengden av skyggen til å vise en omtrentlig dato da den er bestemt av solhøyden som varierer gjennom året.

HistorieRediger

 
Solur til måling av arbeidstimer. Fra Kongenes dal i Egypt rundt år 1500 f.Kr.

Soluret er et av de eldste kjente astronomiske instrumenter, kjent fra Kina ca. 500 f.Kr. og fra det gamle Egypt. En form for solur er også nevnt i Det gamle testamentet, i Esaias' bok 38:8 fra rundt 700 f.Kr. «Skyggen som går ned på Akaz' solur, fører jeg ti trinn tilbake ved hjelp av solen. Så gikk den de ti trinn tilbake på soluret som den var gått ned.»[1] Trolig dreide det seg om et ur av egyptisk eller babylonsk opphav.

Verdens eldste solur befinner seg på museum i Berlin og skriver seg fra farao Thutmose 3.s regjeringstid (1479-25 f.Kr), ettersom navnet og titlene hans står skrevet på siden.[2]

BeskrivelseRediger

Det finnes mange ulike typer solur både av ulik form og bruk. Noen konstrueres for et bestemt sted, noen kan flyttes og må stilles inn for det aktuelle stedet, og noen er bærbare. De aller fleste solur består av en gnomon som kaster skygge på en urskive. Det finnes også solur som består av et speil som lager en flekk av lys på urskiven.

Gnomonen kan være en enkel stang eller en kant på en eller annen figur.

Urskiven kan være en plan flate med markering av timer, en ring eller en annen egnet flate. Timemarkeringene kan være justert slik at de tar hensyn til lengdegraden.

I områder hvor det er midnattssol, kan noen typer solur brukes hele døgnet om sommeren.[3]

Ulike typer solurRediger

Det finnes mange forskjellige solur som kan deles opp i ulike grupper avhengig av orienteringen til urskive og gnomon. Urskivene er vanligvis horisontale, vertikale eller parallelle med himmelekvator. Samtidig kan gnomonen orienteres i to hovedretninger. De eldste typene hadde ofte en loddrett gnomon, men i middelaldren begynte man å benytte gnomoner som er parallelle med polaksen, det vil si jordens rotasjonsakse. Den går fra pol til pol og gnomonen sies da å være polrettet.

Ekvatoriale solurRediger

 
Presisjonssolur i Bütgenbach, Belgia (presisjon = ±30 sekunder

Ekvatoriale solur er solur med en stang parallell med jordaksen og en urskive parallell med ekvator, det vil si vinkelrett på polaksen' Timene er markerte med 15 grader mellom hver timemarkering og endres ikke etter breddegraden hvor soluret skal brukes. Soluret kan justeres for lengdegraden det skal brukes på ved å dreie urskiven med eller mot sola.

Dette er den enkleste formen for solur.

Armillariske solurRediger

Armillariske solur kan betraktes som en undergruppe av ekvatoriale solur, men med en ringformet urskive. Et eksemplar finnes ved Hisøy kirke. Ringen som utgjør urskiven, er her parallell med ekvator.

Armillariske solur benyttes i dag ofte som hageornamenter.

Horisontale solurRediger

 
Olav Tryggvason-monumentet på Torvet i Trondheim er utformet som et horisontalt solur.

Horisontale solur er definerte ved at de har horisontal urskive. Den eldste typen hadde vanligvis en loddrett stang som gnomon. Avstanden mellom timelinjene blir da ulik gjennom døgnet. De er bestemt av breddegraden hvor soluret skal stå og kan konstrueres slik at den tar hensyn til lengdegraden. Kun spissen av gnomonen viser riktig tid utenom ved jevndøgnene og ved middag/midnatt.

Et eksempel er rundkjøringen på Torvet i Trondheim hvor selve rundkjøringen er urskiven, og Olav Tryggvason-monumentet er gnomonen.

Horisontale solur med polrettet gnomon er en mer moderne utgave. Den er da ofte formet som en trekant hvor en av kantene er parallell med polaksen og danner skyggen. Avstanden mellom timemarkeringene er ulik gjennom døgnet, men i dette tilfellet faller hele skyggen av gnomonen langs disse linjene.

Siden gnomonen er parallell med jordaksen, vil soluret vise rett tid dersom man korrigerer for tidsjevning og evt lengdegrad.

Vertikale solurRediger

 
Vertikalt solur på Tjølling kirke.

Vertikale solur har vanligvis en polrettet gnomon montert på en vegg som danner urskiven. Skyggen kan også dannes av en trekant eller bøyle med en kant parallell med polaksen. Avstanden mellom timemarkeringene tilsvarer de på horisontale solur. Samtidig må de justeres etter veggens orientering.

Vertikale solur kan ikke vise tiden i mer enn 12 timer.

På veggen til Sofus Lie auditorium på Blindern i Oslo finnes et slikt vertikalt solur. Der er datolinjene markert med de astrologiske tegnene fra dyrekretsen.

Analemmatiske solurRediger

Hvis man kjenner datoen, kan man konstruere et solur med en vertikal gnomon hvor hele skyggen og ikke bare spissen peker i samme retning uavhengig av årstiden. Gnomonen må da flyttes i nord-syd-retning avhengig av årstiden. De kalles analemmatiske solur hvor urskiven er en ellipse og anlegges ofte i parker eller på offentlige plasser. En oppreist person kan benyttes som gnomon og dennes plassering avhengig av datoen, er angitt på bakken.

Landskapet som solurRediger

I Norge er solen aldri langt unna horisonten og man kan lett se sola og landskapet samtidig. Dette gjorde at man i tidligere tider bruket landskapsmerker som tidsmål. Navn som Middagsfjell og Nonstind er ofte rester etter denne bruken.

Bærbare solurRediger

Før mekaniske ur ble allemannseie, fantes det bærbare solur av ulike typer. Noen var en kombinasjon av horisontale og vertikale solur som ble stilt inn ved hjelp av kompass og kjennskap til breddegraden man var på. Andre kunne leses av uten å vite himmelretningene, bare man visste datoen og breddegraden.

Montering av armillariske solurRediger

 
Armillarisk solur i Vigelands-parken i Oslo.

Har man anskaffet et vanlig solur for montering i hager, bør man først finne en plassering uten sjenerende skygger. Soluret bør monteres på en sokkel slik at det kommer et stykke over bakken. Dernest er det viktig at stangen som kaster skygge er orientert tilnærmet nøyaktig mot himmelens polpunkt. Det enkleste er å foreta orienteringen om kvelden/natten ved å sikte langs stangen mot polarstjernen. Hvis det ikke er mekaniske justeringsmuligheter på selve soluret, må selve sokkelfestet justeres til orienteringen av stangen er riktig.

En alternativ metode er å bruke et kompass. Først bestemmes gnomons horisontale projeksjon. Med kompasset rettes denne mot nord. En bør ta hensyn til stedets misvisning dersom en benytter et vanlig magnetisk kompass. En annen metode for å finne sann nord er å setta av retningen til soloppgang og til solnedgang på en sirkel. En trekker en rett linje mellom punktene. En ny linje vinkelrett på den første vil peke mot sann nord.

Før soluret monteres fast, må den graderte klokkeslettinndelingen på soluret kontrolleres. Det mest riktige er at soluret viser sann soltid etter lengdegraden på oppstillingsstedet. Det vil si at laveste punktet på graderingsskalaen skal være når solen står høyest på himmelen og vise kl. 12:00 på skalaen. I Oslo (10,75° Ø) vil dette være ca. kl. 12:17 når sommertid ikke er medregnet.

TidsjevningRediger

Tidsjevning er forskjellen mellom sann soltid og middelsoltid målt i middelsoltid. Solur som ikke er justert for lengdegrad, viser er sann (lokal) soltid, mens klokker går etter norsk normaltid. Sann soltid er tiden gitt av den sanne (fysiske) solen, og norsk normaltid er basert på middelsoltiden ved 15° Ø. Å gå fra lokal middelsoltid til middelsoltiden ved 15° Ø, er relativt enkel og den samme gjennom hele året.

Forskjellen på sann soltid og middelsoltid varierer gjennom året, en effekt som oppstår på grunn av jordaksens helling i forhold til jordbaneplanet, og jordbanens elliptiske form.

Siden forskjellen endres gjennom året, må man enten bruke en tabell eller en graf som vist til høyre.

Fra solurtid til klokketidRediger

 
Tidsjevningen gjennom året.

Det er tre forhold som vil skape avvik mellom klokketid og solurtid.

  • 1. Forholdet til lengdegrad. Hver 15. lengdegrad tilsvarer 1 times tidsforskyvning. Det vil si at en lengdegrad tilsvarer 4 minutter. Norge ligger i tidssone CET, som er UTC+1 time. Det vil igjen si at klokketiden er regnet ut fra 15°Ø. Noen solur kan ha denne justeringen innebygget
  • 2. På grunn av jordens elliptiske bane rundt solen, vil vi få et avvik fra klokketid som varierer gjennom året (se figur).
  • 3. Eventuell sommertid.

Et solur plassert i Oslo vil derfor 1. juli vise 12:00 når klokketiden er 13:21 (12:00 + 0:17(1) + 0:04(2) + 1:00(3) )

Et solur plassert i Vadsø (31,1°Ø) vil 1. juli vise 12:00 når klokketiden er 12:00 (12:00 – 1:04(1) + 0:04(2) + 1:00(3) )

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Esajas' Bog Kapitel 38». www.bibelselskabet.dk. Besøkt 23. januar 2021. 
  2. ^ «The oldest surviving sundial found in Egypt around 1500 BC». www.wijzerweb.be. Besøkt 23. januar 2021. 
  3. ^ R.R.J. Rohr, Sundials: History, Theory, and Practice, Dover Publications, New York (1996). ISBN 0-486-29139-1

Eksterne lenkerRediger