Tidsjevningen beskriver avviket mellom to typer soltid. Disse er sann soltid, som direkte sporer solas bevegelse, og middelsoltid, som sporer en fiktiv "middelsol" med middager 24 timer fra hverandre. Sann soltid kan oppnås ved å måle solas nåværende posisjon (timevinkel), eller indikert (med begrenset nøyaktighet) av et solur. Middelsoltid, for samme sted, vil være tiden indikert av en jevn klokke stilt slik at forskjellene gjennom året fra sann soltid i gjennomsnitt blir null.[1]

Tidsjevningen – over aksen vil et solur synes å være raskt relativ til en klokke som viser lokal middeltid, og under aksen vil et solur synes å være langsomt.
Denne grafen bruker motsatt fortegn sammenlignet med grafen ovenfor. Det finnes ingen universelt fulgt konvensjon for fortegnet til tidsjevningen.

Tidsjevningen er øst- eller vestkomponenten i analemma, en kurve som representerer solens vinkelavstand fra sin middelposisjon på himmelkula sett fra jorda. Tidsjevningens verdier for hver dag i året, kompilert av astronomiske observatorier, ble i utstrakt grad listet i almanakker og efemerider.[2][3]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Nautical Almanac 1767
  2. ^ Milham 1945, pp. 11–15
  3. ^ Se for eksempel, British Commission on Longitude 1794, p. 14.

Eksterne lenker

rediger