Åpne hovedmenyen

Georg Peurbach

østerriksk astronom og matematiker
Georg Peurbach
Født8. juni 1423
Peuerbach
Død8. april 1461[1][2][3] (37 år)
Wien
Utdannet ved Universitetet i Wien
Doktorgradsveileder Johannes von Gmunden (1440)
Beskjeftigelse Matematiker, astronom, universitetslærer
Nasjonalitet Østerrike

Starten på Peuerbachs Theoricae novae planetarum i Krakau-håndskriften, Biblioteca Jagiellońska, Ms. 599, fol. 1r (1400-tallet).
Georg von Peuerbach: Theoricarum novarum planetarum testus, Paris 1515

Georg Peurbach (også Georg von Peuerbach eller Purbach, korrekt etternavn ukjent; født 30. mai 1423 i Peuerbach nær Linz, død 8. april 1461 i Wien), var en innflytelserik østerriksk astronom og matematiker. Han ble Wiens universitets veibereder for det heliosentriske verdensbilde. Han bygde innovative måleinstrumenter, innførte sinus-funksjonen i astronomiske beregninger, og gjelder som verdens første universitetsprofessor spesielt for astronomi.

Liv og virkeRediger

Bakgrunn og utdannelseRediger

Georgs fremadstrebende fødested Peuerbach i det fruktbare kuperte landskap i Hausruckviertel fikk allerede i 1280 sin markedsrett og hadde på 1400-tallet i Heinrich Barucher en lærd sogneprest og doktor i kirkerett, som også holdt forelesninger ved Wiener Artistenfakultät. Han må tidlig ha lagt merke til den unge guttens begavelse.

Peuerbach immatrikulerte først som 23-åring (1446) ved universitetet i Wien. Hans øvreøsterrikske mentor Barucher sørget åpenbart for en gedigen føruniversitetsutdannelse for ham ved en renommert klosterskole[4], sannsynligvis ved det naturvitenskapelig orienterte Stiftsgymnasium Klosterneuburg. Dette kom han raskt til gode, ettersom han etter bare 20 år, til nyttår 1448, var blitt baccalaureus[5].

Omkring 1440 fikk Peurbach sin magistergrad ved Wiens universitet. Hans lærer i matematikk var antagelig Johannes von Gmunden.

Lærer og forskerRediger

I 1448 dro han til Italia for å studere. Der ble Giovanni Bianchini fra Ferrara og kardinal Nicolaus Cusanus, da i Roma, interesserte i den unge mannen og fikk ham til å forelese om astronomi ved universitetet i Ferrara. Han takket nei til tilbud om professorater i Bologna og Padova. Han ble imidlertid med på en utnevnelse til hoffastronom hos den ungarske kong Ladislaus ( - og senere, etter dennes død, for keiser Friedrich III).

I 1450 var han å finne tilbake i Wien der han underviste. Han foreleste i filologi og klassisk litteratur. Å lære ut naturvitenskap («naturfilosofi» gjorde han mest privat - hans mest berømte elev var Johann Müller fra Königsberg, senere kjent som Regiomontanus.

Purbach er blitt kalt den observasjonelle og teoretiske astronomis far i Vesterlandet.

I 1457 observerte Peuerbach en eklipse og merket seg at den hadde funnet sted åtte minutter tidligere en hva som var blitt forutberegnet i de alfonsinske tabeller, som var datidens beste tilgjengelige eklipsetabeller. Han beregnet så sitt eget sett av eklipsetabeller, hans Tabulae Eclipsium.

Purbach er ansett for sine bestrebelser for å bringe i samklang de motstående teorier om universum - Evdoksos fra Knidos' og Aristoteles' homosentriske sfærer, med Ptolemaiosepisykler. Dette arbeide - Theoricæ novæ planetarum - gjorde enorm suksess og forble standardverket for akademisk undervisning i astronomi åretall etter det at Kopernikus hadde feid til side alle de hypotesene.

Han virket ved Oradea/Nagyvarad-observatoriet i Transsylvania og fastslo i sin Tabula Varadiensis at denne transsylvanske bys observatorium ligger på jordens grunnmeridian.

Han tilskrives oppfinnelsen av flere vitenskapelige måleinstrumenter, deriblant ringsoluret, et høydemålingsinstrument Quadratum geometricum og Jakobsstaven. Purbachkrateretmånen har fått sitt navn etter ham.

Bibliografi i utvalgRediger

Et tyvetall av hans arbeider er kjente. De mer betydningsfulle er:

  • Theoricæ novæ planetarum, id est septem errantium siderum nec non octavi seu firmamenti (1, oppl., Nürnberg (1472) av Regiomontanus; fulgt av flere andraei Milano og Ingolstadt);
  • Sex primi libri epitomatis Almagesti, fullbyrdet av Regiomontanus, Venezia (1496) Basel (1534); Nürnberg (1550);
  • Tabulæ eclypsium super meridiano Viennensi 2a oppl., Wien (1514);
  • Quadratum goemetricum meridiano, Nürnberg (1516);
  • Nova tabula sinus de decem minutis in decem per multas, etc., fullbyrdet av Regiomontanus, Nürnberg, (1541).

ReferanserRediger

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12374660w
  2. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Georg von Peuerbach, w6j96ckb
  3. ^ MacTutor History of Mathematics archive, 22. aug. 2017
  4. ^ Friedrich Samhaber: Der Kaiser und sein Astronom, Peuerbach 1999, S. 41–45.
  5. ^ Die Daten zu seinem Studium (sowie seinen Geburtstag) bei Paul Uiblein: Die Wiener Universität, ihre Magister und Studenten zur Zeit Regiomontans, i: Günther Hamann (Hg.): Regiomontanus-Studien. ÖAW, Wien 1980, S. 393–432, der 398

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger