Wikipedia

Fuksia

planteslekt
(Omdirigert fra «Fuchsia»)

Fuksia eller tårer (Fuchsia) er en slekt, hovedsakelig busker, som tilhører nattlysfamilien. Gruppen ble identifisert av Charles Plumier på slutten av det 17. århundre, og fikk navn etter den tyske botanikeren Leonhart Fuchs i 1753 av Carl von Linné. I norsk dagligtale kalles de ofte Kristi blodsdråpe, tåre, eller man bruker det vitenskapelige navnet Fuchsia. De fleste kultivarene er hybrider, og det finnes tusenvis av dem. Disse formeres med stiklinger, ettersom de ikke faller ekte fra frø.

Fuksia
Nomenklatur
Fuchsia
Populærnavn
fuksia,
tårer,
Kristi blodsdråpe
Hører til
nattlysfamilien,
Myrtales,
Rosidae
Økologi
Antall arter: ca. 100
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Sør-Amerika, Tahiti, New Zealand
Inndelt i

Planten vurderes som lite giftig/ ufarlig av Helsedirektoratet.

Utbredelse rediger

I Europa ble fuksiaene kjent tidlig i det 18. århundre, og utover 1800-tallet ble den utbredt som prydplante, og den er fremdeles en populær krukke- og balkongplante.

Det finnes rundt 100-110 arter av fuksia. Flesteparten er hjemmehørende i Sør-Amerika, med noen arter som har spredd seg nordover gjennom Mellom-Amerika opp til Mexico, og flere på New Zealand og Tahiti. En art, Fuchsia magellanica, brer seg så langt ut som til sørspissen av Sør-Amerika på Tierra del Fuego, i den kjølige tempererte sonen, og forvillede varianter av denne arten finnes på De britiske øyer. De fleste artene finnes likevel i den tropiske eller subtropiske sonen.

Fuksiaer er populære hageplanter, men bare de herdigste artene som Fuchsia magellanica kan unntaksvis dyrkes utendørs i spesielt milde områder langs kysten på sørvestlandet. Ellers overvintres plantene innendørs.

Utseende rediger

De fleste fuksiaene er 0,2-4 m høye busker. En art som er hjemmehørende på New Zealand, Kotokutuku (Fuchsia excorticata) er, atypisk for plantefamilien, et 12-15 m høyt tre

Bladene er enten motstående, eller står i rosetter med 3-5 blader i hver rosett. De er lansettformede, 1-25 cm lange. Fuksiaarter kan være løvfellende eller alltidgrønne. Blomstene er svært dekorative hengende «dråper» eller «tårer», og kommer i store mengder gjennom sommeren og høsten. Tropiske arter blomstrer hele året. De har fire lange, smale begerblader og fire kortere, bredere kronblader. Griffelen strekker seg ofte langt ut av blomsterkronen, og er omkranset av åtte pollenbærere. Mange arter har skarpt røde begerblad og lilla kronblad, farger som tiltrekker seg kolibrier som bestøver plantene. Men fargene kan variere fra hvitt til mørkerødt, blålilla og oransje. Noen få har gultoner, og nyere hybrider har fått farven hvitt i forskjellige kombinasjoner. Fruktene er 5-25 mm lange, rødgrønne, dyprøde eller dyp lilla spiselige bær som inneholder mengder av svært små frø.

Stell rediger

Fuksia krever lite stell og trives overalt, både i sol og på skyggefulle steder. De trives aller best i vandrende skygge, dvs. i litt sol og litt skygge jevnt fordelt mellom dag og ettermiddag. Planten slutter å vokse hvis det blir varmere enn 24 grader. Den trenger rikelig med vann.

Planten vokser fort og trenger gjerne å skifte pottestørrelse 3-4 ganger i løpet av en sesong. Fuksia trives med løs kvalitetsjord og gjerne hønsegjødsel med en gang veksten er i gang.

Visne blomster bør knipes av slik at planten blomstrer hele sommeren. Planten må oppbevares frostfritt. Hvis planten utsettes for kuldegrader er skadene uopprettelige.

Klippes om våren.

De får stå i fred for brunskogsnegler.

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fuksia&oldid=21592241»