Frederik II av Danmark og Norge

konge av Danmark-Norge
(Omdirigert fra «Fredrik II av Danmark»)

Frederik II (født 1. juli 1534, død 4. april 1588), sønn av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg. Han ble født på Haderslevhus i Haderslev. Frederik var konge av Danmark-Norge i perioden 155988 og var av den oldenborgske slekt.

Frederik II
Konge av Danmark-Norge
Frederik II av Danmark og Norge malt av Hans Knieper ca. 1581
Født1. juli 1534[1][2]Rediger på Wikidata
Haderslev
Død4. apr. 1588[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (53 år)
Slagelse
BeskjeftigelseKunstsamler Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleSophie av Mecklenburg (15721588)[7]
FarChristian III av Danmark og Norge
MorDorothea av Sachsen-Lauenburg
SøskenAnna av Sachsen
Dorothea av Danmark
Magnus av Øsel
Hans den yngre av Sønderborg
Barn
NasjonalitetDanmark-Norge
GravlagtRoskilde domkirke[8]
Regjeringstid15591588
ValgspråkIntet uden Gud
Våpenskjold
Frederik II av Danmark og Norges våpenskjold

Etter farens seier i grevefeiden ble Frederik valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark i 1536. Da faren døde i 1559 underskrev Frederik håndfestningen og besteg tronen som konge av Danmark-Norge. Fra sin tid som kronprins på Malmøhus, hadde han vært forelsket i adelsdamen Anne Hardenberg, men oppga omsider tanken om et forhold etter press fra familie og adel. I 1572 giftet han seg i stedet med sin 15-årige kusine Sophie, som var 23 år yngre. Hun døde i 1631.

Kriger rediger

 
Våpenskjold tilskrevet Frederik II. Kobberstikk av Lauterbach, 1592.
 
Melchior Lorcks portrett av Frederik II fra 1582.

I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med sin onkel hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første årene av hans regjeringsperiode preget av et sterkt motsetningforhold til Sverige. Frederik II klarte ikke å realisere sine militære planer under den nordiske syvårskrigen fra 15631570. Han hadde regnet med at han raskt kunne vinne krigen mot svenskene med sine tyske leiesoldater. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne.

Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren tok Frederik II opp et lån for å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober samme år led samme skjebne, var Riksrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik II seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe hadde mistet Christian IIIs gunst i 1556 og blitt tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian IIIs død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik.

Peder Oxe ble medlem av Riksrådet igjen og fikk Vordingborg slott som len og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til rikshovmester og medvirket i de følgende årene til å bringe de danske statsfinansene på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale adelen til å bære en større del av de økonomiske byrdene og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste staten i Norden. Blant annet ble Jemtlands tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge ved biskopen i Trondheim.

Frederik som byggherre rediger

Etter krigen kastet kongen seg over forskjellige byggeprosjekter. Ved hjelp av makeskifter kom han i besittelse av hovedgården Hillerødsholm nord på Sjælland. Kongen lot gården bygge om til Frederiksborg slott i 1560.

For å kontrollere seilasen gjennom Øresund og sikre inntektene fra Øresundstollen fikk han bygget Nordens sterkeste festning i perioden 1574-84 . Festningen fikk navnet Kronborg. Byggingen kunne finne sted ved hjelp av en forhøyet Øresundstoll. Ved diverse makeskifter med adelen ble krongodset samlet. Slik ga det mer avkastning og kongen fikk et sammenhengende jaktterreng.

Frederik har muligens blitt undervurdert i historien og nærmest blitt ansett for å være dårlig intellektuelt utrustet; dette kan skyldes at han formulerte seg dårlig skriftlig på både tysk og dansk. Enkelte historikere mener at dette kan skyldes ordblindhet. [9]

Frederik var den første av de danske kongene som opptrådte som mesén; han støttet blant annet Tycho Brahe økonomisk og på andre måter. Da kongen fikk oppført og smykket ut Kronborg var det ved hjelp av noen av de beste bygningsingeniørene, arkitektene og kunstnerne som fantes i samtidens Nord-Europa. En av dem var billedhuggeren Johan Gregor van der Schardt som tidligere hadde vært knyttet til kretsen rundt Palladio.[10] Av andre kunstnere kan nevnes Melchior Lorck og Hans Knieper samt arkitekt Hans van Steenwinckel den eldre.

Frederik sett fra Norge rediger

Frederik skal ha vist liten interesse for Norge. Han var på reise og lot seg hylle i 1548 i Oslo før han overtok tronen. Som konge var han på et besøk i 1585, men da bare til Båhus.[11] I 1567 grunnla han imidlertid Fredrikstad, som dermed ble den første norske byen som ble oppkalt etter en konge.

I 1572 utnevnte kongen en stattholder til Norge, og noen år senere lot han Ludvig Munk overta dette embetet. Ludvig Munk var dårlig likt i Norge etter en konflikt han hadde hatt med bøndene i Trøndelag. Muligens har kongen etter hvert blitt misfornøyd med hans måte å utføre stattholderembetet på, ettersom Munk ble avsatt allerede i 1583.[12]

I 1574 skjenket han gården Thorstenes utenfor Bergen til Sankt Jørgens hospital for spedalske i Bergen.[13]

Ved kong Frederiks død i 1588 utga Jacob Jacobsen Wolf, rektor ved Oslo katedralskole 1584-94, en minnetale (Cenotaphium Friderico II), som ble holdt i Oslo skole på kongens begravelsesdag.[14]

Barn rediger

Død rediger

Frederik II døde 53 år gammel på det tidligere Antvorskov kloster den 4. april 1588, sannsynligvis av en lungesykdom.[15] Han ligger begravet i Roskilde domkirke.[16]

Hans sønn Christian IV etterfulgte han på tronen.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118703188, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ J.H. Schultz Forlag, Dansk Biografisk Leksikon, 2. utgave, «Frederik II.», publisert i Dansk Biografisk Leksikon, 2. utgave, utgivelsessted København, side(r) 230, redaktør Povl Engelstoft, Svend Dahl, utgitt 1935[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick II, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-II-king-of-Denmark-and-Norway, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20633, oppført som Fridrik II. (1534-1588)[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Fridrik II., Proleksis enciklopedija ID 22192[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p10139.htm#i101382, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som Frederik 2., Dansk Biografisk Leksikon-ID Frederik_2.[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Hanne Honnens de Lichtenberg: Frederik IIs kunstnere på Kronborg Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine. PDF
  10. ^ Johan Gregor van der Schardt fra Weilbachs kunstnerleksikon
  11. ^ Norsk biografisk leksikon – Frederik II
  12. ^ Norsk biografisk leksikon – Ludvig Munk
  13. ^ https://www.nb.no/nbsok/nb/f3c88f00eeac4e359918f22227a00acb?lang=no#27
  14. ^ https://biografiskleksikon.lex.dk/Jacob_Jacobsen_Wolf
  15. ^ Lars Roar Langslet: Christian IV : konge av Danmark og Norge, 1997. som E-bok side 32
  16. ^ Gravsted dk - Frederik IIs grav

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Christian III 
Konge av
Danmark-Norge

Etterfølger:
 Christian IV 

Stamtavle rediger

Frederik II av Danmark og Norge – stamtavle i tre generasjoner
Frederik II av Danmark og Norge Far:
Christian III
Farfar:
Fredrik I
Farfars far:
Christian I
Farfars mor:
Dorothea av Brandenburg født 1430
Farmor:
Anna av Brandenburg
Farmors far:
Johann Cicero av Brandenburg
Farmors mor:
Margarethe av Sachsen
Mor:
Dorothea av Sachsen-Lauenburg
Morfar:
Magnus I av Sachsen-Lauenburg
Morfars far:
Johann V av Sachsen-Lauenberg-Ratzburg
Morfars mor:
Dorothea av Brandenburg født 1446
Mormor:
Kathrine av Braunschweig-Wolfenbüttel
Mormors far:
Heinrich I av Braunschweig-Wolfenbüttel
Mormors mor:
Kathrine av Pommern