Christian II av Sachsen

Christian II av Sachsen
Zacharias Wehme - Prince Elector Christian II of Saxony (ca. 1601-1606) - Google Art Project.jpg
Født23. september 1583[1][2]Rediger på Wikidata
DresdenRediger på Wikidata
Død23. juni 1611[2]Rediger på Wikidata (27 år)
DresdenRediger på Wikidata
Gravlagt Freiberg domkirkeRediger på Wikidata
Ektefelle Hedevig av Danmark (16021611)[3]Rediger på Wikidata
Far Christian I av SachsenRediger på Wikidata
Mor Sophie av BrandenburgRediger på Wikidata
Søsken Dorothea av Sachsen, Sophie av Saxony, hertuginne av Pomerania, August av Sachsen, Johann Georg I av SachsenRediger på Wikidata
Barn ingenRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Våpenskjold
Christian II av Sachsens våpenskjold

Christian II av Sachsen (født 23. september 1583 i Dresden, død 23. juni 1611 samme sted) var kurfyrste av Sachsen.

½ Dreibrüdertaler fra 1608, Münzstätte Dresden (diameter 34,5 mm).

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var eldste sønn av kurfyrste Christian I av Sachsen (1560–1591) og Sophie av Brandenburg (1568–1622).

Mindreårig kurfyrstRediger

Christian II etterfulgte sin far som kurfyrste i 1591. Han var mindreårig og fikk en regent. Moren oppdro ham luthersk og sørget for å holde ham borte fra regjeringen av landet. Regentskapet ble ledet av den ernestinske hertug Friedrich Wilhelm von Sachsen-Weimar, men også Christians mor hadde i samspill med adel og teologer en avgjørende innflytelse på regjeringen. Denne arresterte omgående Nicolaus Crell, avdøde Christian Is innflytelsesrike kansler, og gikk tilbake til en reaksjonær politikk.

Regjerende kurfyrstRediger

Ved sin myndighetsalder overtok Christian 1601 regjeringen selv, og fortsatte å styre i samme kurs som regentregjeringen hadde fulgt. Ved hans tiltredelse ble Nikolaus Krell henrettet i Dresden - noe særlig moren hadde ansporet til.

I 1602 giftet han seg med Hedevig av Danmark-Norge, datter av kong Frederik II og Sophie av Mecklenburg. Paret fikk ikke ingen barn, og følgelig ingen tronarving.[4]

Landständene styrket seg under Christian IIs styre og Sachsen vendte tilbake til en mer entydig ortodoks lutherdom. Dette vanskeliggjorde de tyske protestantiske partiers enhetlige politikk i den protestantiske union. Den ble også vanskeliggjort ved at Christian i utenrikspolitikken stod tro mot de katolske habsburgerne. Keiser Rudolf II forsømte imidlertid å gi en entydig støtte til Kursachsens lenskrav over hertugdømmet Kleve i den jüliske arvefølgestrid.

Justisvesenet i Sachsen ble forbedret i 1605 i ved etableringen av en appellrettsordning.

Etter hertug Johann III av Sachsen-Weimars død den 31. oktober 1605 overtok Christian II formynderskapet over hans åtte mindreårige sønner (se achtbrüdertaler, den mynt som ble slått for denne periode).[5]

Christian var en mann av kraftig kroppslig fremtoning og gjaldt som godmodig av karakter. Men han var intellektuelt knapt i stand til å føre statsgeskjeftene og således helt avhengig av sine rådgivere. Det kom også til uttrykk ved mynten som ble preget på denne tid, som skulle bli kalt trebrødredaleren (Dreibrüdertaler). Christians to brødre var også avbildet, enn til hans dødsdag.[6]

Kurfyrsten likte å gå på jakt og hengav seg til mat og drikke. Hans mangelfulle økonomiske politikk førte til stadig større statsgjeld. Han døde 23. juni 1611[7] bare 27 år gammel, etter å i overopphetet tilstand ha drukket en stor mengde kaldt øl. Antagelig utløste det et slag.

Christian II av Sachsen ble begravet i Freiberger Dom, og ble avløst av sin bror Johann Georg I av Sachsen.

ReferanserRediger

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Christian II. (Christian), christian-christian-ii-20
  2. ^ a b The Peerage, 9. okt. 2017, Christian II Kurfürst von Sachsen, p11295.htm#i112949
  3. ^ p11295.htm#i112949, 7. aug. 2020
  4. ^ Christian II. (Kurfürst von Sachsen)i Allgemeine Deutsche Biographie, 1876. Besøkt 23. mars 2015
  5. ^ Julius Erbstein, Albert Erbstein: Erörterungen auf dem Gebiete der sächsischen Münz- und Medaillen-Geschichte bei Verzeichnung der Hofrath Engelhardt’schen Sammlung, Dresden 1888, s. 88
  6. ^ Johann Friederich Klotzsch: Versuch einer Chur-Sächsischen Münzgeschichte. (1770), s. 415
  7. ^ Robert Kolb (red.): Lutheran Ecclesiastical Culture, 1550-1675. Leiden, Netherlands: Koninklijke, 2008. 513.

LitteraturRediger