Foryngelse
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Produkter |
|
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved |
| Skog |
|
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse |
| Skogsdrift |
|
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag |
| Skogbruk i Norge |
|
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap |
Foryngelse av skog er, i henhold til «Forskrift om berekraftig skogbruk»[1]. en forpliktelse for norske skogeiere. Han må sørge for at ny skog etableres etter hogst (foryngelseshogst). De vanligste foryngelsesmåtene skjer ved planting, naturlig foryngelse eller såing. Hogstformen må bestemmes før hogsten gjennomføres, fordi denne legger premisser for påfølgende foryngelsesmåte.
Planting rediger
Ved planting etter hogst benyttes oftest 1 – 2 årige skogplanter. Disse er dyrket i skogplanteskole før de settes ut i skogen. Det finnes skogplanter av både gran, furu og lauv.
Naturlig foryngelse rediger
Ved naturlig foryngelse blir ny skog dannet av frø fra gjensatte trær etter hogst (frøtrær), og eldre skog i kanten langs ei hogstflate. Denne etableringsformen benyttes ved små flater, frøtrestillingshogst, skjermtrestillingshogst og bledningshogster. Når arealet er tilfredsstillende forynget (nok småplanter), hogges frøtrærne. Naturlig foryngelse benyttes ofte sammen med markberedning.
Såing rediger
Såing av frø er mest benyttet i furuskog der naturlig foryngelse er vanskelig å få til med frøtrestilling, der det er ønske om å skifte treslag, eller at man ønsker å benytte best mulig frøkvalitet. Markberedning er i de fleste tilfellene nødvendig før såing.
Markberedning rediger
Markberedning er et hjelpetiltak ved foryngelse av skog og har til hensikt å bedre spiremulighetene for frø og gi bedre voksevilkår for unge skogplanter. Ved markberedning blottlegges mineraljorden. Dette gjør at temperaturen i flekken øker, vanntilgangen til frøet øker, ugraskonkurransen minker og insektskader (snutebiller) minker. Alle disse faktorene er positive for økt overlevelse og vekst.
Flaterydding rediger
Etter at hovedhogsten er gjennomført, står det ofte igjen trær i bestandet. Disse er av mindre størrelse og vil sjelden utvikle seg å bli trær med god kvalitet. For å hindre at disse utvikler seg til kvistrike trær som opptar plass, lys og næring for andre kvalitetstrær, bør disse kappes ned før planting eller andre foryngelsestiltak starter. Under hogsten skal det tas miljøhensyn. Blant annet skal det stå igjen noen høgstubber (3-5 meter høge tørre trestubber) og miljøelementer som gamle, grove trær. Disse utgjør viktige funksjoner for rovfugler som jakter på bytte, og arter knyttet til gamle, grove trær og død ved. Etter hogst ligger greiner og topper (GROT) igjen på bakken som hogstavfall. Avhengig av om det finnes mulighet for leveranse, kan dette også fraktes ut av skogen og selges som biobrensel.