Gulen prestegjeld
Gulen prestegjeld, inntil 1890 Eivindvik prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Ytre Sogn prosti. Det omfattet sogn i Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke, og hovedkirken var Gulen kirke.
Gulens kirkesogn er nå en del av Gulen kirkelige fellesråd, og underlagt Nordhordland prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Eivindarvíkr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Eivindvik prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden,[3] og besto fra denne tiden av hovedsognet Eivindvik med Brekke, Ladvig og Husøy annekssogn.[4]
Dingeneset ved innløpet til Sognefjorden var fra gammelt av grensen mellom Hordafylket og Sygnafylket. Dette betød at den delen av Gulen prestegjeld som lå syd for Dingeneset i verdslig forstand lå under Nordhordland fogderi, mens den nordlige delen tilhørte Sogn fogderi. Den geistlige inndelingen var tilsvarende, slik at hovedsognet lå til Voss og Nordhordland prosti, mens de øvrige sogn lå til Sogn prosti.[5] I verdslig forstand ble Gulen tinglag overført til Sogn fogderi i 1775[6] og i geistlig forstand ble Evenvig prestegjeld samlet under Sogn prosti i 1802.[5] Ved kgl.res. av 18. desember 1807 ble Evindvig prestegjeld delt ved at Ladvig annekssogn med Bøe ble utskilt og dannet et eget sognekall, og fikk Klævold fra Vig tillagt som annekssogn.[1]
Evindvig prestegjeld dannet grunnlaget for Evindvig formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]
Ved kgl.res. av 24. april 1858 ble Brekke sogn overført til Ladvig prestegjeld. Ved kgl.res. av 23. februar 1859 ble Utvær kirke oppført som annekskirke til Evindvig og ved kgl.res. av 22. oktober 1887 ble Utvær sogn med Husøy annekssogn skilt ut som eget sognekall.[1]
Den 17. mai 1890 ble navnet endret til Gulen prestegjeld. Ved kgl.res. av 26. juni 1900 ble det besluttet å oppføre Mjømen kirke på øyen Mjømna, som derved ble nytt annekssogn.[1] Brekke sogn ble tilbakeført fra Lavik prestegjeld til Gulen i 1964.[4]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Kirkesogn rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 84.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane, arkivverket.no
- ^ a b Engesæter, Ludvig (1944). Brekke herred. xx#: [s.n.] s. 80-1.
- ^ Nordhordland 1814-2014. Scholz forl. 2014. s. 115-16. ISBN 9788299886529.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.