Egenberedskap

Når enkeltpersoner eller husstander aktivt forbereder seg for eventuelle kriser og naturkatastrofer

Egenberedskap (engelsk prepping, fra preparedness eller «det å være forberedt») vil si at at enkeltpersoner eller husstander aktivt utfører planlegging og tiltak for å forberede seg på kriser og naturkatastrofer slik at man har bedre sjanse til å klare seg selv. Eksempel på sliker kriser kan være alt fra lokale til globale hendelser, eller til og med personlige situasjoner som det å bli arbeidsløs eller være overlatt til seg selv i ødemarken under tøffe værforhold.

Eksempler på forberedelser kan være å bygge opp et lager av mat, drikkevann, medisiner og andre nødvendige forsyninger, bygge egne tilfluktssted eller rom som kan øke sjansen for å overleve en katastrofe, samt tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter som førstehjelp og selvforsvar.

Offentlige anbefalingerRediger

NorgeRediger

I 2018 sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut brosjyrer til alle husstander i Norge.[1] DSB-direktør Cecilie Daae uttalte at de «ikke ville spre frykt, [...] men det er viktig at folk tar innover seg at de også har et ansvar selv». Ved å følge rådene på plakaten er det meningen at man skal klare seg uten innlagt vann, strøm og internett i tre dager.[2]

 Dette mener DSB du bør ha i huset:
  • 9 liter vann per person
  • to pakker knekkebrød per person
  • en pakke havregryn per person
  • tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
  • tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
  • noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • medisiner du er avhengig av
  • ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
  • grill eller kokeapparat som går på gass
  • stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
  • fyrstikker eller lighter
  • varme klær, pledd og sovepose
  • førstehjelpspakke
  • batteridrevet DAB-radio
  • batterier, batteribank og mobillader til bilen
  • våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • tørke-/toalettpapir
  • litt kontanter
  • ekstra drivstoff og ved/gass/parafin
  • rødsprit til oppvarming og matlaging
  • jodtabletter (til bruk ved atomhendelser
 
– Artikkel hos Teknisk Ukeblad 5. desember 2018[3]

DrikkevannRediger

Rent drikkevann kan være en ettertraktet ressurs i kriser. Ved oversvømmelser og jordskjelv kan det hende at drikkevann blander seg med kloakk og blir forurenset. Vann er en vanlig smittekilde og kilde til sykdom under kriser.[4][5] Mange beredskapsplanleggere forbereder seg derfor på vannrensing. Vannrensing kan for eksempel gjøres ved hjelp av partikkelfilter, koking, kullfilter, destillasjon, omvendt osmose og/eller ionebytterkromatografi. Noen beredskapsplanleggere lagrer springvann på plastdunker godkjent for næringsmiddelinnhold i håndterbare størrelser, for eksempel 5 liter. Det er viktig å lagre vannet på et mørkt sted for å unngå bakterier.[6]

MatRediger

Matvarer som assosieres med beredskapsplanlegging har gjerne middels til lang holdbarhet. Eksempler er ulike typer tørrmat som for eksempel knekkebrød, ris, pasta og suppeposer, mel og havregryn, potetmos, pålegg med lang holdbarhet som syltetøy, samt hermetikk.[7] Noen beredskapsplanleggere har et matlager som de rullerer gjennom og gradvis fyller på for å hindre at matvarer går ut på dato. Enkelte mener det også er viktig å ha en liten beholdning av fornøyelsesmat med lang holdbarhet, som for eksempel sjokolade, kjeks, tørket frukt og nøtter. Ved langvarige kriser kan ulike typer matkonservering bli aktuelle.

OppvarmingRediger

Mange hus er avhengige av strøm oppvarming, og kan gi alvorlige utfordringer i ekstreme tilfeller dersom strømmen kan bli borte i flere dager.[8] Det kan derfor være lurt å ha tilgjengelig andre metoder for oppvarming av hus og tilbereding av mat, som for eksempel stormkjøkken, gassgrill, peis eller vedovn.

I tilfelle mangel på oppvarming kan utstyr som ulltepper, soveposer og liggeunderlag hjelpe med å holde varmen.

BilderRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger