Et liggeunderlag er en slags matte som blant annet brukes til å sove på for å gi polstring og isolasjon mot varmetap til bakken, og brukes ofte sammen med soveposer av friluftsfolk, ryggsekkturister og campere. Alle kommersielle liggeunderlag i dag bruker luftlommer som sin primære form for isolasjon.

Rullet liggeunderlag av skum.

De enkleste liggeunderlagene består av et skummateriale med en tykkelse på for eksempel 50 mm. Lengden og bredden er som regel litt større enn en sovepose, for eksempel 2 meter lang og 60 cm bred. Et sitteunderlag er mindre variant av et liggeunderlag ment til å sitte på, og kan for eksempel være 40x30 cm stort.

En vanlig misforståelse er at luftputer i liggeunderlaget først og fremst er laget for en mer komfortabel flate å sitte eller ligge på, men det primære formålet med et liggeunderlag er så å si alltid å hindre tap av kroppsvarme mot bakken mens man sover. Luft er en av de beste og billigste isolatorene. De beste skummaterialene som brukes i dag består vanligvis av mange små luftlommer som sakker varmeledningen gjennom materialet.

Typer rediger

Skum rediger

Liggeunderlag med lukkede skumceller trenger ikke å blåses opp, men kan ta noe mer plass. De veier som regel mindre, kan ikke punkteres og er mer holdbare enn oppblåsbare underlag. De fleste skumunderlag kan skjæres til dersom man trenger en mindre størrelse. Skumunderlag er gjerne ikke så myke som oppblåsbare underlag fordi de er tynnere og komprimeres mindre.

Liggeunderlag med åpne skumceller er rimeligere varianter som ofte er mer komfortable ettersom de kan komprimeres mer, men brukes sjelden til utendørs overnatting ettersom de absorberer vann (på lignende måte som en svamp), og dermed mister isolasjonsevnen sin når den blir fuktig. Ved overnatting på vinterstid kan dette bli særlig kritisk.

Isolasjonsverdi rediger

Isolasjonsevnen til liggeunderlag angis med en R-verdi, men i motsetning til soveposer (EN 13537) finnes det ikke gode teststandarder for isolasjonsevnen til liggeunderlag.[1] R-verdiene som blir oppgitt gir ikke uten videre informasjon om hvor mye varme forbrukeren kan forvente. Med bakgrunn i ulike standarder[2] og forskning fra flere ulike forfattere[3][4][5][6][7] kan R-verdier omregnes til omtrentlige nedre grenser for luft/bakketemperatur eter følgende tabell:

Nedre
luft-/bakke-
temperatur
R-verdi
Mann Kvinne
+5 °C 05 06
+-7 °C 07 08
-18 °C 09 10
-30 °C 11 13

Tilsvarende som for EN 13537 antas i dette tilfellet en "standard mann" å være 25 år gammel med en høyde på 173 cm og en vekt på 73 kg, mens en "standard kvinne" antas å være 25 år gammel med en høyde på 160 cm og en vekt på 60 kg. Både liggeunderlaget og soveposen bør ligge på samme R-verdi, men pris, størrelse, vekt, komfort, og mangel på kunnskap fører ofte til at mennesker reduserer R-verdien til under deres personlige anbefalte R-verdi. Ettersom liggeunderlaget og sovepose jobber sammen kan en varmere sovepose kompensere for et kaldere liggeunderlag, eller vice versa. Svært varmeledende overflater (f.eks. betong og granitt)[8][9] krever mer isolasjon for samme temperatur enn isolerende overflater (f.eks. snø, tørr mose, løs jord, tre, etc.). Å sove på magen gir størst varmetap, mens det å ligge på siden gir minst varmetap ettersom de kjøligere kroppsdelene da kommer i kontakt med bakken og man minimerer de varme kroppsdelenes kontakt med bakken. Når man kan "føle den kjølige bakken" vil de fleste personer ligge på cirka halvparten av anbefalt R-verdi.

R-verdier på liggeunderlag går typisk fra 1 til 10, eller mer.[3] Noen eksempler er:

Type/ modell R-verdi
Vanlig luftmadrass 0.7
Vanlig 10 mm lukket skumcelle 1.4
Avansert skumunderlag 3.5
25 mm selvoppblåsende matte 3.4
Avansert luftmadrass 6
Luftmadrass med ekstra bunnisolasjon 9
50 mm hjemmelaget EPS-skum[10] 10

Se også rediger

Referanser rediger