Wikipedia

Edward Kennedy

amerikansk advokat og politiker

Edward Moore «Ted» Kennedy (født 22. februar 1932 i Boston i Massachusetts i USA, død 25. august 2009 i Hyannis Port i Massachusetts) var en fremtredende politiker, medlem av USAs kongress i 47 år. Han var senator (demokrat) for delstaten Massachusetts fra november 1962 til han døde. Han var bror til president John F. Kennedy og senator Robert F. Kennedy – og derved et sentralt medlem av Kennedy-slekten.

Edward Kennedy
Stevan Kragujevic , Ted Kenedi u Beogradu, 1974.jpg
FødtEdward Moore Kennedy
22. feb. 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dorchester, BostonRediger på Wikidata
Død25. aug. 2009[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (77 år)
Hyannis Port[6][7][8]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[7], advokat[9], selvbiografRediger på Wikidata
Embete
  • District attorney (1961–)
  • senator i USA (1962–1963)
  • senator i USA (1963–1965)
  • senator i USA (1965–1967)
  • senator i USA (1967–1969)
  • senator i USA (1969–1971)
  • senator i USA (1971–1973)
  • senator i USA (1973–1975)
  • senator i USA (1975–1977)
  • senator i USA (1977–1979)
  • senator i USA (1979–1981)
  • senator i USA (1981–1983)
  • senator i USA (1983–1985)
  • senator i USA (1985–1987)
  • senator i USA (1987–1989)
  • senator i USA (1989–1991)
  • senator i USA (1991–1993)
  • senator i USA (1993–1995)
  • senator i USA (1995–1997)
  • senator i USA (1999–2001)
  • senator i USA (2001–2003)
  • senator i USA (2003–2005)
  • senator i USA (2005–2007)
  • senator i USA (2007–2009)
  • senator i USA (2009–2009) Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
University of Virginia School of Law (–1959)[10][7][8], Harvard College (1950–1956)[11][12][10][7], Milton Academy (1946–1950)[13][14], The Hague Academy of International Law (1958)[10][7][8], Portsmouth Abbey School[7], Fessenden SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Joan Bennett Kennedy (1958–1982)[15][16], Victoria Reggie Kennedy (1992–2009)[15][16]Rediger på Wikidata
Far Joseph P. Kennedy[15]Rediger på Wikidata
Mor Rose Kennedy[15]Rediger på Wikidata
Søsken
8 oppføringer
Joseph P. Kennedy[15], John F. Kennedy[15], Rosemary Kennedy[15], Kathleen Kennedy Cavendish[15], Eunice Kennedy Shriver[15], Patricia Kennedy Lawford[15], Robert F. Kennedy, Jean Ann Kennedy Smith[15]Rediger på Wikidata
Barn Kara Kennedy, Edward M. Kennedy Jr., Patrick J. KennedyRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske parti[7]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Æresgravlunden i Arlington[17]Rediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
14 oppføringer
Kommandørridder av Order of the British Empire (2009)[18], Presidentens frihetsmedalje (2009)[7][8], Four Freedoms Award - Freedom Medal (1999)[7], Profile in Courage Award (2009)[19], Nansenprisen (2009)[20][21], Den aztekiske ørns orden (2008), Chiles fortjenstorden, Labor Hall of Honor (2015)[22], Pardes Humanitarian Prize in Mental Health (2016), storoffiser av Solordenen (1986)[23], medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, Ordenen O.R. Tambos følgesvenner, Republikken Italias fortjenstorden, Dr. Nathan Davis Award for United States Senators (2009)Rediger på Wikidata
Signatur
Edward Kennedys signatur
Edward Kennedy på Commons

Oppvekst og studierRediger

Edward Kennedy ble født i Dorchester-nabolaget i Boston. Han var den yngste av barna til Joseph P. Kennedy sr. og Rose Fitzgerald, som begge kom fra prominente katolske irsk-amerikanske familier i Boston. Han vokste opp blant annet i Brookline i Massachusetts sammen sine tre brødre (den senere president John F. Kennedy, den senere justisminister Robert F. Kennedy og storebroren Joseph Patrick Kennedy jr. som falt under annen verdenskrig) og seks søstre. Familien flyttet ofte, og som barn bodde han også i kortere perioder i Bronxville i New York, Hyannis Port i Massachusetts, Palm Beach i Florida samt i London. Han hadde gått på ti forskjellige skoler før han fylte elleve år. Som syvåring mottok han sin første kommunion (nattverd) av pave Pius XII i Vatikanet.

Etter eksamen fra Harvard University og deretter University of Virginias Law School og et studieopphold i 1958 ved Haag-akademiet for folkerett gikk han inn i politikken.

Politisk karriereRediger

SenatorRediger

I 1960 ble John Kennedy valgt til president i USA, og hans sete som senator for Massachusetts ble ledig. Siden Ted ikke kunne stille til valg for sin brors ledige senatorplass før 22. februar 1962, da han ble 30 år gammel, overtalte hans far guvernøren i Massachusetts til å oppnevne en venn av Kennedy-familien, Benjamin A. Smith II som stedfortreder for John, og holdt dermed plassen tilgjengelig for Ted.[24] I 1962 ble Kennedy valgt til Senatet fra Massachusetts i et spesialvalg. Han ble så valgt til sin første seksårsperiode i 1964 og ble gjenvalgt i 1970, 1976, 1982, 1988, 1994, 2000 og 2006. Bare Robert Byrd og Strom Thurmond har vært senatorer lengre enn Ted Kennedy.

Han hadde også presidentskapsambisjoner. Men Ted Kennedy mislyktes med å bli nominert som Det demokratiske partis presidentkandidat i 1980. Dette skyldtes nok ikke minst hendelser i 1969, da han kjørte av veien ved den uopplyste Dike-broen ved Chappaquiddick Island og hans medpassasjer Mary Jo Kopechne druknet. Kennedy ventet tolv timer med å rapportere ulykken.

Politiske standpunkterRediger

AbortRediger

Selv om han har vært en sterk forkjemper for fritt valg av abort de siste 30 årene, inntok Kennedy dette standpunktet først etter avgjørelsen i Roe v. Wade i Høyesterett i 1973. Før dette vedtaket hadde han hatt en pro-liv innstilling til abortspørsmålet. Kennedys endring av syn i denne saken etter Roe v. Wade ble en kilde til disputt mellom ham og den katolske kirke, der han var medlem. I 1987 kom Kennedy med en følelsesmessig tale som fordømte Robert Bork, som var nominert til dommer i USAs Høyesterett, som en høyreekstremist og advarte mot at «Robert Bork's America» ville bli et land markert av bakgårdsaborter og andre skjulte aktiviteter. Kennedys sterke opposisjon til Borks kandidatur ble viktig for at Senatet avviste ham som høyesterettsdommer. I de senere årene ga han uttrykk for at mye av debatten rundt abort var et «falskt dilemma».[25] Han stemte imot et strengere abortlovforslag som kom i 2003.[26]

ImmigrasjonRediger

Ted Kennedy var en sterk støttespiller av «Immigration and Nationality Services Act of 1965», som ble signert som lov av president Lyndon B. Johnson, noe som dramatisk endret de amerikanske immigrasjonslovene.[27] Kennedy ble etter hvert valgt til formann i «the United States Senate Judiciary Subcommittee on Immigration, Border Security and Citizenship» og fortsatte med å være en sterk talsmann for immigrantene.

Denne loven erstattet «Immigration Act of 1924», som favoriserte immigranter fra nordlige og vestlige Europa. Støttespillerne til den nye loven i 1965 argumenterte med at den gamle var diskriminerende og at immigrasjonspolitikk ikke burde være basert på nasjonalitet. Loven fra 1965 fjernet også «Chinese Exclusion Act of 1882».

Kennedy tok etter hvert også en ledende rolle i flere andre tiltak rettet mot immigranter, inklusive «Secure America and Orderly Immigration Act (S. 1033) ("McCain-Kennedy")» i 2005 og «Secure Borders, Economic Opportunity and Immigration Reform Act of 2007», et tverrpolitisk tiltak som ble utarbeidet sammen med president George W. Bush, men som mislyktes i å bli vedtatt i Senatet.[28]

VåpenkontrollRediger

Ted Kennedy var en sterk støttespiller for strengere våpenkontroll i USA. I 2006 var han en av 16 senatorer som stemte imot «Vitter Amendment», som forhindret konfiskeringen av lovlige våpen under en katastrofe.

EnergiRediger

Ted Kennedy var vanligvis en støttespiller for alternative energikilder og stemte imot økte rammer for oljeboring i Alaska. Men han stemte imot et vindkraftverk på Cape Wind.[29][30]

Krigen mot terror/Invasjonen av IrakRediger

 
Sammen med Mikhail Gorbatsjov

Selv om han støttet krigen i Afghanistan som fjernet Taliban regjeringen i Afghanistan i 2001, var Kennedy en frittalende kritiker av den amerikansk-ledede invasjonen og etterfølgende okkupasjonen av Irak. Han var også en hard kritiker av måten invasjonen av Irak ble planlagt og utført av Bush-administrasjonen. Kennedy uttalte at den beste stemmen han noensinne hadde avlagt i Senatet var å stemme imot å gi president Bush fullmakt til å bruke makt mot Irak.[31]

27. september 2004 holdt Kennedy en tale i Senatet om krigen i Irak, like før presidentvalget i USA 2004.[32]

Tidlig i 2007, like før president Bush annonserte en økning av antall amerikanske tropper i Irak, holdt senator Kennedy en tale i «the National Press Club» som gikk imot dette.[33] Kennedy var den første senatoren i den 110. Kongressen som foreslo en lov som nektet presidenten hans ønskete økning av styrkene.

«No Child Left Behind»Rediger

Kennedy var et ledende medlem av den tverrpolitiske gruppen som skrev den kontroversielle loven «No Child Left Behind Act» i 2001, som ifølge både Kennedy og president Bush, var et kompromiss. Han arbeidet så for å få den godkjent av den republikansk-kontrollerte Kongressen, trass i opposisjon fra begge partier.

Helse og sykehusoppholdRediger

 
Massachusetts General Hospital, sykehuset som Kennedy ble fløyet til
 
Arlington National Cemetery

I 1964 var Kennedy involvert i en flyulykke og slet siden da med ryggsmerter.[34] I oktober 2007 ble han operert for en karforsnevring i venstre en av hjernens tilførende pulsårer.[35]

17. mai 2008 ble Kennedy i all hast brakt fra sin bolig til Cape Cod Hospital. Han følte seg dårlig, og etter å ha blitt undersøkt av sin personlige lege, ble han like etterpå fløyet til Massachusetts General Hospital i Boston.[36] Den 20. mai offentliggjorde to av legene som behandlet ham, at Kennedy hadde en ondartet svulst i den venstre delen av hjernen, og at han skulle få både stråle- og cellegiftbehandling.[37]

20. januar 2009, under lunchen i forbindelse med innsettelsen av den nye presidenten Barack Obama, fikk Kennedy et nytt slag. Han ble utskrevet fra sykehuset etter få dager, så media i USA fikk rett i at slaget var av en lettere art og ikke livstruende.[38][39]

Han døde i sitt hjem i Hyannisport i Massachusetts.[40]

ÆresbevisningerRediger

Kennedy ble etter sin død hedret med den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner i gull for sin innsats mot apartheid.[41]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ted Kennedy, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ted-Kennedy-American-senator, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Edward Moore (Ted) Kennedy, Proleksis enciklopedija ID 30705[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Babelio, oppført som Edward Moore Kennedy, Babelio forfatter-ID 169257[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n79091168, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i Notable Names Database, NNDB 623/000023554, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID K000105, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «The Kennedy Family : EDWARD M. KENNEDY», besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The New York Times, John H. Fenton, «Edward Kennedy Admits Ouster By Harvard; Had an Exam Proxy; He Acknowledges Incident as a Freshman of 18--College Later Readmitted Him HARVARD OUSTED EDWARD KENNEDY», utgitt 31. mars 1962, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Harvard Crimson, Matthew Q. Clarida, «Ted Kennedy '54-'56 Went To The Senate In 1962, But Not With Harvard's Support», utgitt 27. mai 2013, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Notable Names Database, NNDB 623/000023554, gjelder del 1950, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID K000105, gjelder del 1950, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c d e f g h i j k Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b The Peerage person ID p6521.htm#i65204, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Find a Grave 41159008, besøkt 7. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ CBS News, «Ted Kennedy Awarded British Knighthood», utgitt 4. mars 2009, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.jfklibrary.org, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.norwegianamerican.com, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.unhcr.org, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.dol.gov, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ cde.gestion2.e3.pe[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ (en) TIME Magazine 'Teddy & Kennedyism' Arkivert 3. februar 2008 hos Wayback Machine., 28. september 1962
  25. ^ (en) Dionne, E.J. "The New Liberalism: Democrats Need to Show Their Family Values", Washington Post, 14. januar 2005, side A19.
  26. ^ (en) ontheissues.org
  27. ^ (en) Three Decades of Mass Immigration: The Legacy of the 1965 Immigration Act, Center for Immigration Studies, September 1995
  28. ^ «Fighting for Real Immigration Reform». Arkivert fra originalen 5. januar 2008. Besøkt 31. januar 2008. 
  29. ^ (en) Ted Kennedy on Energy & Oil, On the Issues (issues2000.org)
  30. ^ (en) Washington Post: Bending with the Wind
  31. ^ (en) Kennedy fights 'immense new mistake' of troop surge - CNN.com
  32. ^ (en) Senator Kennedy delivers a speech at GW University: The Effect of the War in Iraq On America's Security.
  33. ^ (en) Sen. Ted Kennedy at the National Press Club, YouTube.com, 9. januar 2007
  34. ^ CNN.com:Ted Kennedy rushed to hospital
  35. ^ (en) CBS News
  36. ^ (en) capecodonline.com Arkivert 18. august 2012 hos Wayback Machine.
  37. ^ (no) VG: Hjernesvulst påvist hos Kennedy, 20. mai 2008
  38. ^ (swamppolitics, Amerikansk blogg) Arkivert 2009-04-08, hos Wayback Machine.
  39. ^ (VG)
  40. ^ Kennedy er død», Aftenposten 26. august 2009 Arkivert 28. august 2009 hos Wayback Machine.
  41. ^ National Orders awards April 2012, South Africa Government Information.

Eksterne lenkerRediger

Offisielle kilderRediger

Kennedy med egne ordRediger

Andre kilderRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edward_Kennedy&oldid=22783369»