Strom Thurmond

Strom Thurmond
Strom Thurmond, c 1961 (cropped).jpg
Født5. desember 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
EdgefieldRediger på Wikidata
Død26. juni 2003[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (100 år)
EdgefieldRediger på Wikidata
Gravlagt EdgefieldRediger på Wikidata
Ektefelle Nancy Janice Moore, Jean Crouch Thurmond (19471960)Rediger på Wikidata
Far John William ThurmondRediger på Wikidata
Mor Eleanor Gertrude Strom ThurmondRediger på Wikidata
Barn Essie Mae Washington-Williams, Paul Thurmond, James Strom Thurmond Jr., Nancy Moore Thurmond, Juliana Gertrude Thurmond WhitmerRediger på Wikidata
Utdannet ved Clemson University (–1923)[5], grunnskole[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, lærer, dommer, juristRediger på Wikidata
Parti Det republikanske parti (1964–), Det demokratiske parti (–1964)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser
Senator
7. november 1956–3. januar 2003
ValgkretsSør-Carolina
ForgjengerThomas A. Wofford
EtterfølgerLindsey Graham
24. desember 1954–4. april 1956
ValgkretsSør-Carolina
ForgjengerCharles E. Daniel
EtterfølgerThomas A. Wofford
Sør-Carolinas 103. guvernør
21. januar 1947–16. januar 1951
ForgjengerRansome Judson Williams
EtterfølgerJames F. Byrnes
Signatur
Strom Thurmonds signatur

James Strom Thurmond (født 5. desember 1902 i Edgefield i Sør-Carolina, død 26. juni 2003) var en amerikansk politiker. Han var delstaten Sør-Carolinas guvernør fra 1947 til 1951 og senator i hele 48 år fra 1954 til 2003. Thurmond var demokrat frem til 1964, da han gikk over til republikanerne i protest mot demokratenes progressive linje og deres sympati for borgerrettsbevegelsen.[6] Som antiføderalist og forsvarer av raseadskillelse ble han nominert som dixiekratenes presidentkandidat ved valget i 1948, og vant fire av sørstatene og 39 valgmannsstemmer. Thurmond gikk ut av Senatet som den eldste og lengst sittende senatoren i amerikansk historie, så vel som den første til å fylle 100 år i vervet.

Fordelingen av valgmannstemmer ved presidentvalget i 1948, som viser at Dixiekratene vant Louisiana, Mississippi, Alabama og Sør-Carolina, og fikk i tillegg en stemme i Tennessee

Han var motstander av borgerrettighetsloven av 1957, som skulle sikre at svarte amerikanere fikk bruke stemmeretten, og gjennomførte tidenes lengste filibuster av en enkelt senator, da han talte sammenhengende i 24 timer og 18 minutter. Han stilte seg også imot nye lovgivningsfremstøt i 1960-årene. Thurmond var den eneste republikaneren, sammen med 16 demokratiske senatorer, som stemte imot å behandle lovforslaget om borgerrettigheter i 1964. Han insisterte alltid på at han aldri hadde vært rasist, men motstander av føderal innblanding i delstatenes anliggender. Fra 1970-årene tonet han ned sitt syn på raseadskillelse, men tok aldri avstand fra sine tidligere standpunkter.[7]

PresidentkandidatRediger

Thurmond hadde bygget seg opp et omdømme som en relativt liberal politiker fra Det demokratiske parti da han ble valgt som guvernør i delstaten Sør-Carolina for perioden 1947-1951. Da president Harry S. Truman og Det demokratiske parti i økende grad innlemmet borgerrettigheter i sine politiske erklæringer og programmer, hevdet mange demokrater i sørstatene at Det demokratiske parti, som de hadde bekjent seg til siden borgerkrigen (1861–1865), var i ferd med å forlate dem. I 1948 stilte Thurmond som presidentkandidat for States Rights Democratic Party – også omtalt som «Dixiecrats». Partiet, som vant 39 valgmannsstemmer i sørstatene, baserte sin politiske plattform på fortsatt segregering.[8] I en radiotale under valgkampen i 1948 uttalte Strom Thurmond:

I want to tell you, ladies and gentleman, that there's not enough troops in the army to force the Southern people to break down segregation and admit the nigger race into our theatres, into our swimming pools, into our homes and into our churches.[9]

SenatorRediger

Thurmond ble i 1954 valgt som senator fra Sør-Carolina til den amerikanske kongressen. Han ble innvalgt ved hjelp av en underskriftsaksjon ("write-in candidate") fordi kandidaten på stemmeseddelen døde rett før valget. Han er fortsatt den eneste senatoren i USA som er blitt valgt på denne måten.

Senator Thurmond trakk seg som senator etter to år slik han hadde lovet for at velgerne i South Carolina skulle få anlending til å velge ham på nytt i et vanlig valg. Han satt som senator for Det demokratiske parti fra 1954 til 1964. I 1964 gikk han over til det Det republikanske parti og ble gjenvalgt som senator samme år. i 1964 støttet han republikaneren Barry Goldwater i valgkampen mot sittende president Lyndon B. Johnson.[10]

Thurmond jobbet iherdig for innbyggerne i South Carolina og innbyggerne sendte Thurmond tilbake til Senatet i alle senatsvalgs fram til og med 1996. Ved sin avgang fra Senatet januar 2003, over 100 år gammel, var Thurmond den senatoren som hadde sittet lengst gjennom tidene – nærmere 48 år. Senere har senator Robert Byrd fra West Virginia passert rekorden til Thurmond.

FilibusterrekordRediger

Thurmond gjennomførte den lengste filibusteren (sammenhengende uthaling av tid med det formål å hindre stemmegivning over lovforslag) da han i debatten om borgerrettighetsloven av 1957, en integreringslov, talte i 24 timer og 18 minutter. Thurmonds filibuster ble gjennomført mot ønskene til de andre sørstatsdemokrater siden loven nærmest var uten substansielt politiske innhold og hadde primært blitt vedtatt for å gi senatslederne og demokraten Lyndon B. Johnson fra Texas økt nasjonal troverdighet framfor presidentvalget i 1960. Thurmonds filibuster understreker også det faktum at mye av den politiske markeringen i Washington D.C. primært har velgerne i hjemstaten som publikum.[11]

AnnetRediger

  • Ved feiringen av Thurmonds bursdag nummer 100 i desember 2002, sa Senatets majoritetsleder Trent Lott fra Mississippi i sin tale til Thurmond: 'Jeg vil si følgende om min delstat. Da Strom Thurmond stilte som presidentkandidat, stemte vi for ham. Det er vi stolt av. Og dersom resten av landet hadde gjort det samme som oss, ville vi ikke hatt alle disse problemene i alle disse årene heller'. Uttalelsen ble tolket som fordekt rasisme og førte til at Lott, til tross for gjentatte beklagelser, måtte trekke seg som majoritetsleder.[12]
  • Like etter hans bortgang kom det for en dag at Thurmond hadde fått en datter med Thurmond-familiens svarte hushjelp i 1925. Dette forholdet skal ha vært kjent i Edgefield, men benektet hver gang journalister undersøkte det. At Thurmond hadde en farget datter, Essie Mae Washington-Williams, ser flere som en grotesk kontrast til Thurmonds politiske liv som tidlig tilhenger av rasesegregering. Far og datter Thurmond skal ha hatt et nært og åpent forhold, der Strom Thurmond og Thurmond-familien blant annet ga økonomisk støtte til Essie Mae Washington-Williams utdannelse.[13]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Strom Thurmond, biography/Strom-Thurmond
  2. ^ a b GeneaStar, Strom Thurmond, thurmondj
  3. ^ a b Autorités BnF, Strom Thurmond, 156206588
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Strom Thurmond, 7623767
  5. ^ a b http://bioguide.congress.gov/scripts/biodisplay.pl?index=T000254
  6. ^ «Thurmond to Bolt Democrats Today; South Carolinian Will Join G.O.P. and Aid Goldwater» – The New York Times (16. september 1964), s. 12.
  7. ^ Stroud, Joseph (12. juli 1998). «Dixiecrat Legacy: An end, a beginning». The Charlotte Observer: 1Y. 
  8. ^ Key, V.O. (1984 [1949]). Southern Politics in State and Nation. Knoxville: University of Tennessee Press.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  9. ^ Bass, J.; Thompson, M.W. (2005). Strom: The Complicated Personal and Political Life of Strom Thurmond. PublicAffairs. s. 117. 
  10. ^ Cohodas, Nadine (1994). Strom Thurmond & the Politics of Southern Change. Mercer University Press. 
  11. ^ Caro, Robert (2002). Master of the Senate: The Years of Lyndon Johnson. New York: Knopf. ISBN 0-394-52836-0. 
  12. ^ Stolberg, Sheryl Gay (10. desember 2002). «Under Fire, Lott Apologizes for His Comments at Thurmond's Party». The New York Times. 
  13. ^ Bass, J.; Thompson, M.W. (2005). Strom: The Complicated Personal and Political Life of Strom Thurmond. PublicAffairs. 

Eksterne lenkerRediger