Vanlige uttrykk under Romerriket
Romerske kongedømme
(753 f.Kr.–509 f.Kr.)
Romerske republikk
(509 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket
(27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet Dominatet
Vestromerriket Østromerriket
Magistrat
Konsul Pretor
Kvestor Promagistrat
Aedil Tribun
Censor Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator Magister equitum
Triumvirat Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus Legatus
Dux Officium
Prefekt Vicarius
Vigintisexviri Liktor
Magister militum Imperator
Princeps senatus Keiser
Augustus Caesar
Tetrarki Ridder
Politiske institusjoner
Senatet Cursus honorum
Folkeforsamlingene Kollegialitet
Romerretten Romersk borger
Imperium Concilium Plebis

Edilene (latin: Ædilis, fra ædes, «tempel, helligdom»)[1] var en posisjon i den romerske republikk. Basert i Roma var edilene ansvarlig og hovedoppsyn med offentlige bygninger, veier og kornutdelinger,[2] foruten også regulering av offentlige festivaler (Ludi plebeii). De hadde også makt til å tvinge gjennom offentlig orden.

Den romerske tradisjon hevder at de første ediler var assistenter for plebeiernes tribuner, første gang i 494 f.Kr. Plebeierne hadde sine arkiver ved gudinnen Ceres’ helligdom i Forum Boarium, «kvegmarkedet». Navnet til edilene antyder at de hadde noe med helligdommer å gjøre, men den greske oversettelsen agoranomos antyder at de var inspektører av markedet, iallfall i begynnelsen, og representerte handelsmennene som ikke tilhørte adelen, og således allierte seg med plebeierne.[1]

Det var to par av ediler: de første var plebeiiske ediler (ædiles plebis) og kun plebeiere kunne hadde denne posisjonen; de andre to var kurule ediler (ædiles curules), åpen for både plebeiere og patrisiere i alternerende år. En ædiles curules var klassifisert som en magister curulis.

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Aedile», Livius.org
  2. ^ «aedile», Dictionary.com

Litteratur

rediger