Drepanidini
Drepanidini (hawaiifinker) er et tribus i finkefamilien (Fringillidae) og sorterer i underfamilien Carduelinae. Gruppen består av 21 slekter, med arter som er endemiske for Hawaii og trolig har oppstått gjennom såkalt adaptiv radiasjon. Mange av artene er meget spesialiserte og kan ha svært begrenset utbredelse. Flere av slektene er monotypiske og mange av artene er ifølge IUCNs rødliste truet av utryddelse. Artene er endemiske for Hawaiiøyene (også kjent som Sandwichøyene).
| Drepanidini | |||
|---|---|---|---|
 Hawaiimamo (Drepanis pacifica)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Drepanidini Cabanis, 1847 | |||
| Synonymi | |||
| Drepanididae, Drepanidinae | |||
| Populærnavn | |||
| (hawaiifinker), (honningkrypere), (draktfugler) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Finkefamilien | ||
| Underfamilie | Carduelinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | sjekk! | ||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | Hawaiiøyene | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Beskrivelse rediger
_(26465144675).jpg)
Hawaiifinker er en gruppe med små til mellomstore (10–19 cm) og svært varierte sangfugler, som oppsto på Hawaiiøyene og utelukkende lever der. Artene trives i alt fra tørr til fuktig skog og atollvegetasjon. Fjærdrakten varierer fra ganske så dus olivengrønn til sterkt rød eller gul. Artene viser stor variasjon med hensyn til nebbets utforming, sett i forhold til andre fugler i finkefamilien. Mange av artene har fått nebbet tilpasset til matkilden og må regnes som spesialister, mens andre er sanne generalister som eter det meste. Gitt den begrensede utbredelsen er disse fuglene i all hovedsak standfugler, selv om noen arter gjør minimale trekk, alt etter tilgangen på mat.[1]
Evolusjon rediger
Forskerne mener, at hawaiifinkene utviklet seg fra ei solitær forfaderlig kolonistisk linje, som kan ha havnet på Hawaii ved en tilfeldighet. Da disse fuglene først ble kjent for vitenskapen, mot slutten av 1700-tallet, var de så diverse at artene til å begynne med ble distribuert til mange ulike familier. Det var først på 1890-tallet at R. C. L. Perkins (1866–1955) argumenterte for at artene sannsynligvis nedstammet fra ei enkelt linje, basert på ei distinkt musklignende lukt som nesten samtlige arter avgir.[1] Til dags dato er ei tilsvarende lukt ikke kjent fra andre finker enn de i denne underfamilien. Av andre særtrekk kan nevnes, at hawaiifinker mangler normal atferdsrespons for rovfugler, selv om de har utviklet seg sammen med flere slike arter. Artenes hurtige utvikling til nye arter har trolig skjedd som følge av adaptiv radiasjon (diversifisering).[1]
Fuglemalaria og klimaendringer rediger
Skogsfuglene på Hawaiiøyene er en gruppe med fugler som det er stor interesse for å bevare. Kun 21 av 46 arter eksisterer fortsatt, siden europeerne først kom til øyene i 1778. Malariamyggen Culex quinquefasciatus (Culicidae) ble introdusert på øyene i 1826, og siden har fuglemalaria og avipoxvirus hatt en knusende påvirkning på fuglebestandene på øyene. Myggen tvinger mange av artene opp i høyden (til 1 500 moh eller mer), der lufttemperaturen er så kjølig at malariaparasitten som myggen er bærer av ikke trives. Den senere tids klimaendringer har ført til høyere temperaturer på øyene, noe som gir seg utslag i at stadig nye områder går tapt for fuglene på grunn av malariamyggen. Mange arter har alt dødd ut, omkring 10 bare siden 1980. Og en studie fra 2015 viser at en gruppe med ytterligere ti arter innen år 2100 vil tape mer en halvparten av leveområdene sine,[2] og når man vet at disse områdene i utgangspunktet har et sterkt begrenset omfang, så kan det bli katastrofisk for fuglebestandene.[3]
De parasittene som infiserer fuglene er først og fremst Plasmodium relictum, som er mest kritisk, og P. anasum og P. gallinaceum. Det finnes også flere arter, men disse er ikke like kritiske. Parasitten dreper vanligvis ikke fugler, men på steder der artene ikke har fått bygget opp evolusjonær motstandskraft over tid kan resultatet bli katastrofalt, fordi fuglene flykter opp i høyder der myggen ikke trives. Det begrenser gjerne utbredelsen og det kan føre til næringsbrist, spesielt for så spesialiserte arter som hawaiifinkene.[3]
Systematikk rediger
Hawaiifinker ble tidligere regnet som en selvstendig familie (og noen gjør det fortsatt), under det vitenskapelige navnet Drepanididae. Nyere forskning viser imidlertid at hawaiifinkene er en gruppe med solid plassering i finkefamilien, der gruppa i henhold til HBW Alive inngår som ett av fem tribus i underfamilien Carduelinae.[1] Noen velger også å plassere hawaiifinkene i en egen underfamilie; Drepanidinae.
Inndeling rediger
Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[5] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Passerida
- Passeroidea
- Fringillidae, finkefamilien
- Fringillinae, (sanne finker)
- Euphoniinae, (neotropisfinker)
- Carduelinae, (stillitsfinker)
- Fringillidae, finkefamilien
- Passeroidea
- Passerida
- Passeri, sangfugler
Referanser rediger
- ^ a b c d Pratt, D. & Bonan, A. (2018). Hawaiian Honeycreepers (Drepanididae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52377 on 21 January 2018).
- ^ Fortini, L.B., Vorsino, A.E., Amidon, F.A., Paxton, E.H. & Jacobi, J.D. (2015) Large-scale range collapse of Hawaiian forest birds under climate change and the need 21st century conservation options. PLoS ONE 10(10): e0140389.
- ^ a b Atkinson, C.T., Utzurrum, R.B., Lapointe, D.A., Camp, R.J., Crampton, L.H., Foster, J.T. & Giambelluca, T.W. (2014) Changing climate and the altitudinal range of avian malaria in the Hawaiian Islands—an ongoing conservation crisis on the island of Kaua’i. Global Change Biol. 20(8): 2426–2436.
- ^ Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
Eksterne lenker rediger
- (en) Drepanidini hos Fossilworks
