Dompaper

slekt i finkefamilien

Dompaper (Pyrrhula) er ei slekt i finkefamilien (Fringillidae) og består av åtte arter, hvorav én er såpass nyoppdaget at den ikke har rukket å få norsk navn. Gruppen er mest tallrik i Asia, men én av artene er endemisk for øygruppa Azorene og en annen er utbredt over store deler av Eurasia. Seks av artene er i henhold til IUCNs rødliste livskraftige, mens to er sårbare med hensyn til utryddelse. Konglebit (Pinicola enucleator) er gruppas nærmeste nålevende slektning.

Dompaper
Dompap hannfugl (P. pyrrhula)
Nomenklatur
Pyrrhula
Brisson, 1760
Populærnavn
dompaper
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieFinkefamilien
TribusPyrrhulini
Økologi
Antall arter: 8
Habitat: nåleskog og blandingsskog, med tilknytning til fjellområder
Utbredelse: Eurasia
Inndelt i

Beskrivelse rediger

Dompapenes nebb er tykt, kort og rundt; spesialisert til å ete frø og knopper. De fleste artene har sort eller gråsort nebb. Nebbkantene er bøyd innover. De runde nesehullene ligger dypt og er dekt av fjær. Vingene er forholdsvis korte og rekker ikke til midten av den innbuede stjerten. Dompaper har påfallende fargetegninger i fjærdrakten, med hvite-, grå- og svarte fargetoner som står fram fra den gråbrune, rosenrøde, oransje eller okerfargede kroppen, som alltid ender i en hvit gump. Enkelte arter har svart eller blåsvart hette. Alle dompaper har dessuten svarte eller blåsvarte vinge- og halefjær. En annen fellesnevner for fjærdrakten, er at den består av spesielt myke fjær som isolerer godt. Brune føtter og den stort sett hvite gumpen er også typisk. Hunnene har mindre utpregede farger enn hannen.

Utbredelse og habitat rediger

De fleste artene lever i fjellområder som er bekledd av nåle- og blandingsskog.

Artene er i hovedsak utbredt i den palearktiske- og indomalayiske sonen. I Skandinavia og Sentral-Europa finnes kun dompap (P. pyrrhula), og denne arten har også størst utbredelse.

Atferd rediger

Artene er hovedsakelig frøetere, men mange eter også en del annet. Hunnen dominerer hannen og står for både byggingen av redet og rugingen av eggene. Redet består av en skålformet del på et tynt underlag av kvister. Eggene er flekkete på en hvit, grønnlig eller blålig grunnfarge. Parene dannes før oppbruddet etter vinteren og varer som oftest i flere sesonger.

Selv om dompapene tilhører sangfuglene (Passeri) er sangen i beste fall svært beskjeden eller nærmest ikke-eksisterende. Den består stort sett av en enkel, myk og melankolsk fløytetone med varierende intensitet. Vokaliseringen varierer imidlertid mellom både artene og (kanskje også) underartene, men den er alltid svært enkel.

Inndeling rediger

Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.

Treliste

Noter rediger

Ifølge Töpfer et al. (2011) kan dompaper deles inn i tre distinkte klader, som følger:[3]

  1. Sørøstasiatiske dompaper: P. nipalensis, P. waterstradti og P. leucogenis
  2. Himalayiske dompaper: P. aurantiaca, P. erythrocephala og P. erythaca
  3. Eurasiske dompaper: P. murina og P. pyrrhula

Artsgalleri rediger

Annet rediger

Det er ganske nylig funnet arkeologiske beviser for en ukjent utdødd dompap på Azorene. Den har blitt beskrevet med bakgrunn i fossiler funnet i Furna do Calcinhas, ei lita grotte på vulkanen Caldeira, som ligger på øya Ilha Graciosa. Den har fått det vitenskapelige navnet P. crassa og var større enn både asordompap og dompap.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  3. ^ Töpfer, T., Haring, E., Birkhead, T.R., Lopes, R.J., Severinghaus, L.L., Martens, J. & Päckert, M. (2011) A molecular phylogeny of bullfinches Pyrrhula Brisson, 1760 (Aves: Fringillidae). Mol. Phylogenet. Evol. 58(2): 271–282. doi:10.1016/j.ympev.2010.10.015
  4. ^ Rando, J. C., Pieper, H., Olson, S. L., Pereira, F., & Alcover, J. A. (2017). A new extinct species of large bullfinch (Aves: Fringillidae: Pyrrhula) from Graciosa Island (Azores, North Atlantic Ocean). DOI:10.11646/zootaxa.4282.3.9

Eksterne lenker rediger