En digraf er to bokstaver, som representerer én lyd. Denne er som oftest, men ikke nødvendigvis, en lyd (eller mer nøyaktig et fonem) som ikke kan uttrykkes med én enkelt bokstav i alfabetet. Eksempler fra norsk er sj i sjef og kj i kjære.

Noen translitterasjonsskjemaer bruker mange digrafer (for eksempel fra kyrilliske til latinske bokstaver), mens andre holder seg til diakritiske tegn. For å unngå misforståelser, bruker akademiske miljøer oftest diakritiske tegn. Mange skriftsystemer, slik som kyrillisk skrift og devanagari, har ikke digrafer.

Se ogsåRediger