Œ
Œ er en ligatur av bokstavene o og e. Den stammer opprinnelig fra latin, men brukes i dag mest i fransk, for eksempel i ord som sœur (søster) og œil (øye). I gammelgresk og klassisk latin tilsvarer lyden diftongen «oi», mens i middelalderlatin og eldre engelsk uttales den tilsvarer den norske bokstaven Ø. Œ alfabetiseres på fransk som oe. œ har tidligere blitt brukt på norsk som typesnittsvariant av æ.
Steinkjer skrevet som Stenkjœr på kart fra 1914
Ligaturen Œ var vanlig i bruk for latinske og greske tekster og i biologisk nomenklatur helt opp på 1900-tallet. Den har etter hvert blitt faset ut til fordel for oe både på grunn av faren for forveksling med æ, og for å tilpasses skrivemaskiner og primitive datamaskiner som ikke hadde Œ.[1][2]
EksemplerRediger
ReferanserRediger
- ^ David, N. & Dickinson, E.C. (2016). «The ligatures ‐æ‐ and ‐œ‐ in Vieillot’s new avian names established in the Nouveau dictionnaire d’histoire naturelle vols. I‐XXXVI (1816‐1819)». Zoological Bibliography. 4 (2): 15-26. Arkivert fra originalen 24. mars 2016. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ «CHAPTER IX. Orthography and gender of names». International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants (Melbourne Code). Internatuional Association for Plant Taxonomy. 2011. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ «Oἶκος». Strong's Greek Lexicon. The Blue Letter Bible. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ «Manoeuvre». Cambridge Dictionary. Cambridge University. Besøkt 11. desember 2016.
