Wikipedia

Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober

Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober (tysk: Die Große National-Mutterloge Zu den drei Weltkugeln, forkortet: GNML „3WK“) er en tysk frimurerorden som ble grunnlagt i Berlin den 13. september 1740. Grunnleggerne var medlemmer av hofflosjen La loge du Roi notre grand maître, og grunnleggelsen fant sted under ledelse av Fredrik II av Preussen (1712–1786) og Charles Étienne Jordan (1700–1745).

Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober
(Die Große National-Mutterloge Zu den drei Weltkugeln)
Storlosjens segl
Org.formEingetragener Verein
Stiftet13. september 1740 (Berlin)
LandTyskland
HovedkontorHeerstraße 28, Berlin
OpprinnelseLa loge première/La loge du Roi notre grand maître
StormesterThomas Engel
(Nationalgroßmeister)
VirkeområdeTyskland
Nettstedwww.3wk.org
Kart
Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober
52°30′33″N 13°15′44″Ø

Til de tre glober er Tysklands eldste storlosje og en av de første som ble grunnlagt. Den er den eldste av de tre «gammelprøyssiske» storlosjer som tradisjonelt har representert en nasjonalistisk og konservativ retning. Storlosjen eksisterte uavbrutt gjennom Det tyske keiserrike og Weimar-republikken, og hadde sin største utbredelse i 1933 med 22 700 medlemmer fordelt på 177 losjer. Under Det tredje rike ble storlosjen nedlagt, og dens aktivitet ble forbudt i 1935. Den 18. mai 1946 ble den gjenopprettet og kunne fortsette aktiviteten sin.

42 enkeltlosjer fra storlosjen Til de tre Glober grunnla sammen med losjer fra 9 andre storlosjer, Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere i Pauluskirken i Frankfurt am Main den 19. juni 1949. Den 17. mai 1958 ble deretter denne nye storlosjen en del av Tysklands forente storlosjer. I 1970 ble også Til de tre Glober, med sine gjenværende enkeltlosjer, innlemmet i Tysklands forente losjer, og den er idag en av fem storlosjer i dette forbundet.

Til de Tre Glober praktiserer et høygradssystem med 7 grader. Ut over de tre St. Johannesgradene, finnes graden «skotsk mester» (IV º) i den «gammelskotske losje» og de resterende grader i «den indre Orient»: «Utvalgt broder» (V º), «Innviet i det Indre Tempel» (VI º) og «Fortrolige med Fullbyrdelsen» (VII º). Fra 1767 til 1783 praktiserte storlosjen høygradssystemet «den strikte observans» og fra 1783 «det rektifiserte system». I 1776 ble storlosjen også sentrum for høygradsystemet Ordenen av Gull- og Rosenkorset. De nåværende høygradene er en modifisert utgave av «det rektifiserte system».

Storlosjen består i dag (2016) av 41 losjer og to feltlosjer.

rediger

Storlosjen har i løpet av sin omkring 280 årige eksistens hatt fire tidligere navn:

  • Da den ble grunnlagt i Berlin den 13. september 1740, het den Aux trois globes.
  • Den 24. juni 1744 ble den omdøpt til Den kongelige nasjonale moderlosjen Til de tre glober (Große Königliche Mutterloge zu den drei Weltkugeln).
  • Den 5. juli 1772 ble den omdøpt til Den store nasjonale moderlosje i de prøyssiske stater (Große National-Mutterloge der Preußischen Staaten).
  • I 1933 skiftet den navn til Den nasjonale kristne orden Fredrik den store (Nationaler christlicher Orden Friedrich der Große), før den i 1935 ble forbudt av Det tredje rike.
 
Losjen JL Zum schwarzen Adler i Berlin har den prøyssiske ørnen som segl. Losjen er tilsluttet Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober.
 
Våpenskjoldet til den florentinske slekten Medici var forbilde til storlosjens segl.

Dens nåværende og femte navn, fikk storlosjen den 18. mai 1946: Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober (Die Große National-Mutterloge Zu den drei Weltkugeln, forkortet: GNML „3WK“), ofte bare kalt Til de tre glober (Zu den drei Weltkugeln).

Etymologi

rediger

Storlosjens navn er «Zu den Drei Weltkugeln», Til de tre glober. Betydningen er derimot uklar, og det har egentlig aldri kommet noen entydig forklaring på den fra storlosjens side.

Det tyske ordet Weltkugel («verdenskule») er i seg selv en høytklingende, men dårlig oversettelse av det franske ordet globe. Storlosjens opprinnelige navn var Aux trois globes. I 1723 ble det i London grunnlagt en frimurerlosje med tittelen Globe Lodge, og den tyske storlosjen ble oppkalt etter denne og tilføyde det hellige tretall i benevnelsen.

Tretallet kan stå for de tre kontinenter som var kjent i Europa i eldre tid, nemlig Europa, Asia og Afrika. På disse tre kontinenter ble tanken om Humanitas utbredt gjennom gresk-romersk filosofi og etikk. De tre verdenskuler med ørnen svevende over dem, symboliserer verdensherredømmet gjennom ideene til Humanitas. Ørnen inngikk dessuten i flagget til Kongeriket Preussen, som Berlin var en del av da storlosjen ble grunnlagt i 1740.

Det som imidlertid er klart er at Fredrik II av Preussen ved grunnleggelsen var inspirert av våpenskjoldet til den florentinske slekten Medici, som benyttet tre verdenskuler som et symbol på fullkommenhet. De tre verdenskulene symboliserer også kraft, kjærlighet og skjønnhet, som senere ble de tre store lysene i det kongelige italienske akademi. De tre klodene representerer en himmelsk klode, en jordklode og en armillarsfære.

Enkelte frimurere har henvist til en roman[1] av Anna Eufemia Carolina von Adlersfeld-Ballestrem (1854–1941) med tittelen «Fortellingen om elven», hvor det står skrevet «...jeg visste at symbolet på Buddhas lære, Tschintamani [cintāmaṇi, चिन्तामणि], de tre kulene som er ledsaget av lyn, forekommer på svært gamle ulltepper fra Midtøsten.»[2] Av denne grunn ble Freiherr von Blitzenstein overbevist om at det ikke dreide seg om tre jordkuler, men om tre perler. Cintā (चिन्ता) er nemlig navnet på idéen, mens maṇi (मइ) betyr juvel, dyrebar juvel, perle, etc. på sanskrit. Buddhister skal alltid rette sine tanker mot den hvis de ønsker å oppfylle noen ønsker, og de omtales gjerne som ønskesteiner og ønskeperler.

Stephan Kekule von Stradonitz (1863–1933) mente at tolkningen av de tre glober som holder jorden sammen med sin mystiske triangel, er den enkleste og mest naturlige tolkningen.[3] I enkelte engelske frimurerlosjer er de to søylene kronet med jorden og himmelsfæren. Også i systemet til Freimaurerbund zur aufgehenden Sonne (F.z.a.S.) anvendes symbolsk den himmelske sfæren som svever over alteret.

En «gammelprøyssisk» losje

rediger

Da frimureriet ble introdusert i Tyskland på 1700-tallet, var det polarisert i to hovedretninger. Den ene av disse utgjorde en konservativ og nasjonalistisk retning.[4] Blant annet hadde ikke jøder adgang til logene. Denne retningenen var representert av Den strikte observans (1751), såvel som av de tre «gammel-prøyssiske» logene, nemlig Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober (1740), Storlosjen i Preussen (1760) og Den tyske store landslosje (1770).

Storlosjen «Zur Sonne», som ble grunnlagt i 1741 og som grunnla flere losjer i Norge, representerte den liberale fløyen med større vekt på humanistiske verdier. Sammen med fem andre storlosjer ble Zur Sonne derfor etter hvert kjent som «det humanitære frimureriet».[4]

De fem andre «humanitære storlogene» var:

Historie

rediger

Natten mellom den 14. og 15. august 1738 ble Fredrik Vilhelm I av Preussen innviet som Lærling (I º) i en St. Johannesloge i Braunschweig. I denne frimurerlosjen steg han senere til gradene Medbroder (II º) og Mester (III º). Uvitende om farens tilknytning til frimureriet, inviterte den daværende kronprinsen og senere kong Fredrik II av Preussen de to personene Baron von Oberg og Freiherr von Bielfeld, til slottet Rheinsberg for å be om hjelp til opprettelsen av losjen La loge première/La loge du Roi notre grand maître. Etter å ha besteget tronen førte han selv losjens arbeid videre og avholdt dens første møte den 20. juni 1740. Den 13. september 1740 grunnla deretter medlemmer i Berlin, under ledelse av kongen og losjerådets leder Etienne Jordan, den nye losjen Aux trois globes etter forbilde av den engelske storlosje, uten likevel å ha mottatt noe charter fra England.

Etter utbruddet av den første schlesiske krig samme år, ble losjen La loge première oppløst, og dens medlemmer gikk over til nye losjer. Disse losjene grunnla selv nye losjer; i Meiningen, Frankfurt an der Oder, Breslau, Dresden og Neuchâtel. Den 24. juni 1744 dannet de storlosjen Große Königliche Mutterloge zu den drei Weltkugeln som den 5. juli 1772 skiftet navn til Große National-Mutterloge der Preußischen Staaten.

Den 5. mars 1767 ble losjen L’union tilsluttet moderlosjen Til de tre glober. Losjen L’union var en avlegger av den strikte observans, som var blitt grunnlagt av Karl Gotthelf von Hund i 1751. I 1778 trakk losjen seg uoffisielt, og deretter den 10. november 1783 offisielt ut av den strikte observans.

Etter frimurerkongressen i Wilhelmsbad i 1782, som markerte slutten på den strikte observans, erklærte losjen seg selvstendig og adopterte høygradene i det rektifiserte system.

I 1776 ble storlosjen Til de tre glober også sentrum for Ordenen av Gull- og Rosenkorset.

I et forsøk på å imøtekomme de fiendtlige anklagene fra makthaverne under Det tredje rike, skiftet storlosjen navn til «Den nasjonale, kristne Orden Fredrik den Store» (Nationalen christlichen Orden Friedrich der Große). Dette var uten virkning, og i 1935 ble storlosjen oppløst.

Etter andre verdenskrig ble storlosjen gjenopprettet i 1946. Dens arbeidsområde etter krigen var i begynnelsen primært begrenset til den amerikanske sektor i Berlin. Den 19. juni 1949 ble 42 av dens losjer tilsluttet Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere, mens 5 gjenværende losjer i Vest-Tyskland fortsatt var tilsluttet moderlosjen Til de tre glober.

I 1970 ble Til de tre glober tilsluttet sammenslutningen Tysklands forente storlosjer.

Organisering

rediger

Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober ledes av en stormester. Ved sin side har han siden 1797 hatt et råd (Bundesdirektorium) bestående av brødre med storlosjens høyeste grad. Storlosjen praktiserer et høygradssystem. Utover St. Johanneslogens tre grader, finnes Allgemeine Altschottische Loge for graden «skotsk mester» (IV º) og Inneren Orient for gradene «Utvalgt broder» (V º), «Innviet i det Indre Tempel» (VI º) og «Fortrolige med Fullbyrdelsen» (VII º).

Losjer

rediger
GNML
3WK #		 Navn Grunnlagt Sted
316 Johannisloge Westphalia zur Eintracht 1830 Arnsberg
361 Felt og millitærlosjen Albrecht Ritter Mertz von Quirnheim
VGLvD #1073		 2016 Augsburg
378 Die vereinigten Freunde an der Nahe 1858 Bad Kreuznach
956 Johannisloge Quell der Wahrheit Bad Salzuflen
259 Johannisloge Am Berge der Schönheit 1907 Berlin
155 Johannisloge Blücher von Wahlstadt Berlin


„Bruderbund am Fichtenberg“
„Drei Lichter im Felde“
„Friedrich der Große / Prometheus“
„Ring der Ewigkeit“
„Zu den drei Lilien“
„Zum schwarzen Adler“
„Zur Eintracht“
„Zum flammenden Stern“
„Zu den drei Seraphim“
„Zur Verschwiegenheit“
„Zur Treue“
„Zur siegenden Sonne“

Referanser

rediger
  1. ^ "Mecklenburgisches Logenblatt", 1926, Nr. 10
  2. ^ Adlersfeld-Ballestrem 1917, side 296
  3. ^ Vergl. "Bundesblatt" 1925, side 11.
  4. ^ a b c Arturo de Hoyos, S. Brent Morris: Freemasonry in Context: History, Ritual, Controversy, kapittelet German Freemasonry in the Weimar Republic and the Third Reich (av Ralf Melzer), sidene 91-93, Lexington Books, 15. mai 2004, ISBN 073910781X, ISBN 978-0739107812

Litteratur

rediger
  • Eugen Lennhoff/Oskar Posner: Internationales Freimaurer-Lexikon. Almathea-Verlag München 1980, Reprint von 1932, ISBN 3-85002-038-X
  • Helmut Neuberger: Winkelmaß und Hakenkreuz: Die Freimaurer und das Dritte Reich. Herbig Verlag, München 2001, ISBN 3-7766-2222-9
  • Ferdinand Runkel: Geschichte der Freimaurerei. Hobbing, Berlin, 3 Bde., Nachdruck: Edition Lempertz, Bonn 2006, ISBN 3-933070-96-1

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_store_nasjonale_moderlosjen_Til_de_tre_glober&oldid=23251772»