Armillarsfære
En armillarsfære (fra latin: armilla, som betyr sirkel og armbånd) er et astronomisk instrument oppfunnet av Eratosthenes i 248 f.Kr.. En lignende innretning ble også utviklet i Kina, uavhengig av europeerne.
Armillarsfærer ble brukt til undervisning og astronomiske observasjoner i oldtidens Hellas. I slutten av middelalderen ble instrumentet igjen tatt i bruk, og var det i mange år, bl.a. av den danske astronom Tycho Brahe.
Vestens armillarsfærer rediger
Vestens armillarsfærer modellerer himmelssfæren, som og gjengir astronomiske storsirkler og fundamentalplan.
Den har et skjelett av graderte metallringer som forbinder himmelpolene med himmelekvator, ekliptikken, meridianer og paralleller av andra innbyrdes bevegelige sirkler. En klode som forestiller jorden eller senere solen hadde vanligvis sin plass i midten. Den ble anvendt for å vise stjernenes bevegelser rundt jorden.
Armillarsfæren ble etter sin oppfinnelse av Eratosthenes videre utviklet i den hellenistiske kultur og benyttet som læremiddel allerede på 200-tallet f.Kr. Ptolemaios foretrakk større og mer nøyaktige varianter, som også kunne brukes som observasjonsinstrument.
Armillarsfærer fikk en renessanse under senmiddelalderen. Tycho Brahe (1546-1601) konstruerte og bygde flere slike instrumenter. Renessansens vitenskapsmenn og offentlige personer ble ofte portrettert med ene hånden på en armillarsfære, som representerte høyden av visdom og kunnskap. Deres utvikling førte til atskillige forbedringer i teknikk og konstruksjon av alle mekaniske anordninger.
Bilde av en armillarsfære finnes på den moderne portugisiske fane, som har vært nasjonalsymbol sidan kong Manuel Is tid.
Kinesiske varianter rediger
Gjennom Kinas lange historie har astronomer konstruert celestiale glober (kinesisk: 浑象, pinyin: Hún xiàng) til hjelp til observasjon av stjernene. Den tidligste kjente celestialgloben dateres til 52 f.Kr. under det vestlige Han-dynasti av astronomene Geng Shou-chang (耿壽昌) og Luo-xia Hong (落下閎). Den første vanndrevne himmelgloben ble laget av Zhang Heng under det østlige Han-dynasti.
Deretter konstruerte Li Chun-feng (李淳風) i 633 under Tangdynastiet en globe med tre sfæriske lag for å kunne kalibrere multiple aspekter ved astronomiske observasjoner.
I år 723 under Tang kombinerte buddhistmunken Yi Xing (一行) og embedsmannen Liang Ling-zan (梁令瓚) Zhang Hengs himmelglobe med en avløpsanordning. Resultatet ble verdens første kjente vanndrevne mekaniske ur.
Mens Vestens armillarsfærer viser at man hadde innsikt om at jorden var rund, vitner ikke de kinesiske celestiale glober om en tilsvarende innsikt. Det var jesuittmisjonærer som virket som misjonærer i Kina som bragte med seg kunnskapen at jorden var rund.
Litteratur rediger
- Friedrich Nolte: Die Armillarsphäre. Mencke, Erlangen 1922 (Abhandlungen zur Geschichte der Naturwissenschaften und der Medizin. 2, (Philosophische Dissertation, Erlangen 1922).
- Peter E. Allmayer-Beck (Hrsg.): Modelle der Welt. Erd- und Himmelsgloben. Brandstätter, Wien 1997, ISBN 3-85447-733-3.
- Joseph Needham: Science and Civilization in China: Volume 3. Taipei: Caves Books, Ltd., 1986.
- Nathan Sivin: Science in Ancient China. Brookfield, Vermont: VARIORUM, Ashgate Publishing, 1995.