Englands forente storlosje
Englands forente storlosje (engelsk: United Grand Lodge of England) er det øverste regjerende organ for de fleste retninger innenfor frimureriet i England og Wales, og i enkelte andre land som hovedsakelig enten har vært en del av det britiske imperiet eller er medlem av Samveldet av nasjoner. Den er verdens eldste storlosje. Sammen med Irlands storlosje og Skottlands storlosje, er den ofte blitt kalt «de opprinnelige storlosjer» og «de opprinnelige konstitusjoner» av dens medlemmer.
Historie rediger
Den engelske storlosje 1717 rediger
Den 24. juni 1717 ble den engelske storlosje dannet av fire frimurerlosjer i London:
- The Apple Tree Tavern (Eple-treets gjestgiveri), Charles Street
- The Goose & Gridiron Ale-house (Gåsens og stekeristens pub), St. Paul katedralens kirkegård
- Crown Ale House (Kronens pub), nær Drury Street
- The Rummer & Grapes Tavern, Channel Row, Westminster
Innvielsesfesten ble holdt ved Goose & Gridiron i nærheten av St. Paul katedralen. Anthony Sayer (* ca. 1672, † 1741 eller 1742) presiderte over festen som den første stormester, og storlosjen overtok våpenskjoldet som ble tildelt London-selskapet av Frimurere i 1473. Sayer ble i 1718 erstattet av George Payne som stormester. Den 24. juni eller Sankthans er idag tilegnet Johannes Døperen. I den Julianske kalender er det dagen for sommersolverv som ble feiret av før-kristne mysteriereligioner.
City of London Corporation har reist en blå plakett i nærheten av stedet der den opprinnelige puben befant seg.
Storlosjen hadde i begynnelsen møter en gang årlig. Under John Montagu, 2. hertug av Montagu, som stormester i 1721, var andre engelske losjer blitt tilsluttet Storlosjen, og møtene begynte å bli avholdt hver tredje måned. Thommas Thynne, 2. vicomte av Weymoth, var stormester fra 1735 til 1736.
Flertallet av storlosjens første stormestre var skotske. I 1723 ble storlosjens Konstitusjon skrevet av den presbyterianske presten James Anderson. Anderson ble født i Aberdeen, Skottland, der faren var stormester av en Aberdeen-losje.
Kanskje var den engelske storlosje et resultat av det skotske jakobittiske opprøret i 1715. Vel vitende om at frimureriet ble bragt til England av Jakob I av Skottland, kan opprøret ha utløst nervøsitet blant Londons frimurere, som ble tvunget til å benekte sin skotske opprinnelse, skjule deres historie og strategisk skape en ny institusjon, en storlosje, som var alliert med kongen av Hannover.
De gamles storlosje 1751 rediger
I begynnelsen av 1700-tallet fantes det mange frimurerlosjer som ikke var tilknyttet den nye storlosjen. På 1730-tallet og 1740-tallet utviklet storlosjene i Irland og Skottland en økende antipati mot den engelske storlosje. Irske og skotske frimurere som besøkte og bodde i London, oppfattet den engelske storlosje som moderne avvikere fra det opprinnelige frimureriet, og følte en sterkere tilknytning til engelske losjer som stod utenfor storlosjen. Disse frimurerne følte seg også fremmede overfor den engelske storlosjens aristokratiske natur.
Den 17. juli 1751 samlet representanter for fem losjer seg i Turk's Head Tavern, i Greek Street, Soho, London og opprettet «Det aller eldste og ærværdige samfunn av frie og anerkjente murere» (The Most Ancient and Honourable Society of Free and Accepted Masons). Storlosjen bestod først og fremst av irske frimurere som bodde og arbeidet i London; 72 av de 100 første navnene på medlemslisten var fra Irland.
De hevdet å praktisere en eldre og renere form for frimureri, og kalte seg «De gamles storlosje» (The Ancients' Grand Lodge). De som var tilknyttet den engelske storlosje ble kalt «de moderne».
En illustrasjon på hvor dyp splittelsen var, er tilfellet med Benjamin Franklin som var medlem av en «moderne» losje i Philadelphia. Etter et besøk i Frankrike hadde hans losje skiftet tilhørighet til (og fått et nytt charter fra) de gamles storlosje; de anerkjente han ikke lenger og nektet å tildele ham «frimureriets æresbevisninger» ved hans begravelse.
Englands forente storlosje 1813 rediger
Skismet varte frem til 1813. I 1809 utnevnte de to storlosjene hver sine kommisjonærer, som skulle forhandle seg frem til en sammenslåing. Over en 4-års periode ble det forhandlet frem felles lover og felles ritualer.
Den 27. desember 1813 ble en seremoni avholdt i Freemasons Hall i London, hvor Englands forente storlosje ble grunnlagt med Prins Augustus Fredrik, Hertug av Sussex som stormester.
Det kombinerte rituale fikk navnet «det etterlignede rituale» (Emulation Ritual), og ble den nye storlosjens offisielle rituale. Andre ritualer blir likevel fortsatt praktisert i mange losjer.
Organisering rediger
Englands forente storlosje er det øverste regjerende organ for en rekke provinsial-losjer. De ulike provinsene samstemmer omtrentlig med Englands tradisjonelle grevskap. Provinsial-losjene er organisasjonens lokale administrasjon, i London kjent som en Metropolitan Grand Lodge. Oversjøiske jurisdiksjoner i USA og Canada som er underlagt storlosjen, er organiserte i «distrikts-storlosjer». Et lite antall av disse losjene er administrert direkte fra storlosjen.
Stormestre av Englands forente storlosje rediger
- 1813–1843 Prins Augustus Fredrik, Hertug av Sussex
- 1844–1870 Thomas Dundas, 2. Jarl av Zetland
- 1870–1874 George Robinson, 3. Jarl av Grey og 2. Jarl av Ripon (1. Marquess av Ripon fra 1871)
- 1874–1901 Prins Albert Edward VII, Prins av Wales, konge av Storbritannia og keiser av India 1901-1910 (* 9. november 1841, † 6. mai 1910)
- 1901–1939 Prins Arthur, Hertug av Connaught og Strathearn
- 1939–1942 Prins George, Hertug av Kent
- 1942–1947 Henry Lascelles, 6, Jarl av Harewood
- 1947–1950 Edward Cavendish, 10. Hertug av Devonshire
- 1951–1967 Lawrence Lumley, 11. Jarl av Scarbrough
- 1967– Prins Edward, Hertug av Kent