Jakobittene

Jakobittene (eller jakobittisme; irsk: Seacaibíteachas, skotsk-gælisk: Seumasachas) var den politiske bevegelsen i Storbritannia og Irland som hadde som mål å gjeninnføre den katolske kong Jakob II av England fra huset Stuart og hans etterkommere på tronene i England, Skottland og Irland. Bevegelsen tok sitt navn fra Jacobus, renessanselatin for Iacomus, den opprinnelige latinske formen for James (på nordiske språk hetende Jakob). Tilhengerne gjorde opprør mot den britiske regjeringen ved flere anledninger mellom 1688 og 1746.

Kardinal Henry Benedict Maria Clement Stuart (Henrik IX og I)

Etter at Jakob II ble avsatt i 1688 og erstattet av hans datter Maria II som styrte i fellesskap med sin ektemann og fetter (og nevø av Jakob II), Vilhelm III, levde stuartene i landflyktighet, hovedsakelig i Frankrike, tidvis forsøkte de å gjenerobre tronen med støte fra Frankrike og Spania. De fleste jakobittene var i Skottland, særlig på det skotske høylandet og lavlandet i nordøstlige Skottland, foruten også i Irland og deler av nordlige England, hovedsakelig i Northumberland og Lancashire. Betydelig støtte eksisterte også i Wales og sørvestlige England.

Jakobittene mente at parlamentets inngrep og endring av arverekkefølgen til de engelske og skotske tronene var ulovlige. Katolikkene håpet også på at et konge fra huset Stuart ville avslutte det protestantiske veldet og at Storbritannia igjen ville underordne seg paven og resten av det katolske Europa.

Emblemet til jakobittene var den hvite kokarde.^[1]^[2] Den hvite roses dag feires den 10. juni, årsdagen for fødselen til James Francis Edward Stuart, «den gamle pretendent», i 1688.

Jakobittiske arvinger

Jakob II og VII (6. februar 1685–16. september 1701).
Jakob III og VIII (16. september 1701–1. januar 1766), James Francis Edward Stuart, også kalt Chevalier de St. George eller «den gamle pretendent».
Karl III (1. januar 1766–31. januar 1788), Charles Edward Stuart, også kalt Bonnie Prince Charlie, The Young Chevalier, eller «den unge pretendent».
Henrik IX og I (31. januar 1788–13. juli 1807), Henry Benedict Maria Clement Stuart, hertugen av York, kardinal og dekanus for kardinalskollegiet

Andre arvinger

Siden Henriks død har ingen av de jakobittiske arvingene faktisk aktivt gjort krav på tronen. De er, med sine jakobittiske regentnavn:

Karl IV (tidligere kong Karl Emmanuel IV av Sardinia (13. juli 1807–6. oktober 1819), som nedstammet fra den yngste datteren av Karl I, konge fra 1625 til han ble henrettet i 1649)
Victor (kong Victor Emmanuel I av Sardinia) (6. oktober 1819–10. januar 1824), hans bror.
Maria III og II^[3] (prinsesse Maria Beatrice av Sardinia og senere ved ekteskap hertuginne av Modena) (10. januar 1824–15. september 1840), hans datter.
Frans I (Frans V av Habsburg-Este, hertug av Modena) (15. september 1840–20. november 1875), hennes sønn.
Maria IV og III^[3] (prinsesse Maria Theresia av Modena og senere ved ekteskap dronning av Bayern) (20. november 1875–3. februar 1919), hans niece.
Rupert (eller Robert I og IV, Kronprins Rupprecht av Bayern, senere overhode for huset Wittelsbach og bayersk tronpretendent) (3. februar 1919–2. august 1955), hennes sønn.
Albert (Albrecht av Bayern, hertug av Bayern) (2. august 1955–8. juli 1996), hans sønn.
Frans II (Frans av Bayern, hertug av Bayern) (8. juli 1996–), hans sønn.

Framtidige arvinger

Arvingen av Frans av Bayern er hans yngre bror

Prins Max av Bayern, hertug i Bayern. Deretter hans datter
Sophie av Bayern, arveprinsesse av Liechtenstein. Deretter hennes eldste sønn
Prins Joseph Wenzel av Liechtenstein, født 24. mai 1995 i London. Han er den første jakobittiske arving til den britiske tronen født på De britiske øyer siden Jakob III og VIII, «den gamle pretendent», i 1688. Joseph Wenzel vil samtidig i framtiden bli fyrste av det suverene fyrstedømmet Liechtenstein.

Referanser

^ Clarke, Ron: The White Cockade, sang med lenker
^ Ryan, Michael: «White Cockade: A Jacobite Air at the North Bridge?» Arkivert 30. januar 2016 hos Wayback Machine., The Lincoln Minute Men
^ ^a ^b Maria III/II og Maria IV/III nummereres slik fordi noen jakobitter anser Elisabeth I av England som illegitim, og derfor anser Maria av skottene som den rettmessige dronningen av England fra Maria Is død.

Litteratur

Prebble. John (1973): The Lion in the North, Penguin Books
Lavery, Brian (2001): Maritime Scotland, B T Batsford Ltd., ISBN 0-7134-8520-5
Maclean, Fitzroy (1991): Scotland, A Concise History, Thames and Hudson, ISBN 0-500-27706-0
Maclean, Fitzroy (1989): Bonnie Prince Charlie, Canongate Books Ltd. ISBN 0-86241-568-3
Szechi, Daniel (1994): The Jacobites, Britain and Europe 1688–1788, Manchester University Press. ISBN 0-7190-3774-3
Pittock, Murray G. H. (1995): The Myths of the Jacobite Clans, Edinburgh University Press. ISBN 0-7486-0715-3
Smith, Hannah (2006): Georgian Monarchy: Politics and Culture, 1714–60, Cambridge University Press
Guthrie, Neil (2014): The Material Culture of the Jacobites, Cambridge University Press. ISBN 9781107041332
Sankey, Margaret (2005): Jacobite Prisoners of the 1715 Rebellion. Preventing and Punishing Insurrection in Early Hanoverian Britain. Ashgate Publishing, Aldershot, Hampshire, England, ISBN 0-7546-3631-3.

Eksterne lenker

[1] Clarke, Ron: The White Cockade, sang med lenker

[2] Ryan, Michael: «White Cockade: A Jacobite Air at the North Bridge?» Arkivert 30. januar 2016 hos Wayback Machine., The Lincoln Minute Men

[Maria-3] Maria III/II og Maria IV/III nummereres slik fordi noen jakobitter anser Elisabeth I av England som illegitim, og derfor anser Maria av skottene som den rettmessige dronningen av England fra Maria Is død.

[1]

[2]

[3]