Åpne hovedmenyen

Vilhelm III av England

Vilhelm III
Konge av England, Irland og Skottland
William III of England.jpg
Født4. november 1650
Haag[1], Binnenhof[2][3]
Død8. mars 1702 (51 år)
Kensington, Kensington Palace[4][5][6]
Gravlagt Westminster Abbey
Ektefelle Maria II av England
ForeldreVilhelm II og Maria av Oranien
Far Vilhelm II av Oranien
Mor Mary, Princess Royal and Princess of Orange
Utdannet ved Eton College, Universitetet i Leiden
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Nederland, Kongeriket England
Annet navnVilhelm Henrik, prins av Oranien
Regjeringstid16891702
Signatur
Vilhelm III av Englands signatur


Vilhelm III (nederlandsk Willem, engelsk William) (født 4. november 1650 i Den Haag i Nederlandene, død 8. mars 1702 i Kensington Palace i London), også kjent som Vilhelm av Oranien (Willem van Oranje-Nassau), stattholder i Nederland fra 28. juni 1672, konge av England, Skottland og Irland fra 1689 til sin død. Han regjerte sammen med sin kone Maria II av England til hennes død i 1694. Fra da av var han enehersker.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Vilhelm III ble født i Haag som prins av Oranien og nevø av Karl II og Jakob II. Fra sin fødsel til 1667, og igjen fra 1672, var han Nederlands stattholder i strid med landets overklasse.

Stattholder i NederlandRediger

Ved Frankrikes invasjon 1672 fikk han endelig ledelsen av Nederland og forble livet igjennom en skarp motstander av Ludvig 14. og den franske stormaktspolitikken. Fra 1677 var han gift med, og regjerte senere i England sammen med Jakob IIs datter Maria. Han var protestant, og ble av den engelske opposisjon oppfordret til å overta makten fra den katolske Jakob II.[7]

Konge av England, Skottland og IrlandRediger

Han gikk i land i England ved Brixham i Devon den 5. november 1688 med en nederlandsk hær, men Jakob flyktet uten kamp. Før de overtok regjeringen måtte Vilhelm og Maria underskrive en historisk avtale om rettigheter; «Bill of Rights» som sikret parlamentets makt. Vilhelm overholdt stort sett løftene, men hadde likevel til tider betydelig innflytelse over utenrikspolitiske spørsmål. Foruten nederlandske rådgivere støttet han seg på en krets av relativt lojale engelske adelige, blant annet hertugen av Marlborough, Lord Shrewsbury og Lord Godolphin. Uten å bli spesielt populær i England oppnådde han respekt ved sin faste protestantiske holdning.

I sin kongetid støttet Vilhelm helhjertet kampen mot Frankrike og førte krig i Irland 1690 for å avverge eks-kong Jakobs invasjonsforsøk. I 1702 organiserte han med Parlamentets aksept en koalisjon mot Frankrike som førte til den spanske arvefølgekrig, men døde etter et rideuhell før krigen var kommet i gang.

Den oransje fargen i det irske flagget symboliserer Vilhelm og den protestantiske bevegelsen som støttet ham.[8]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger