Den katolske kirkens hierarki

Den katolske kirkens hierarki angir rangen til de ulike kirkelige titlene i forhold til hverandre. Den er ved nærmere betraktning en blanding av to ulike hierarkier: ett gjelder jurisdiksjonen («hvem som kan bestemme over hvem») og det andre gjelder en tradisjonell æresorden av titler. Øverst i begge hierarkiene finner man paven, men ellers er ikke de to hierarkiene helt sammenfallende.

Nest etter paven kommer ifølge æreshierarkiet de prelatene som kan velge paven, dvs. kardinalene. Kardinaler er imidlertid (i hvert fall i egenskap som kardinal) ikke overhoder for noen territorielle jurisdiksjoner (dvs. bispedømmer og lignende). I dette henseendet er det derfor patriarkene som kommer nest etter paven. Når begge hierarkiene skal integreres, pleier man å føre de orientalsk-katolske patriarkene før kardinalene, siden de førstnevnte er overhoder for sine respektive særkirker (slik paven er over den romerske, i tillegg til å være den samlede kirkens overhode). Titulære og «små» patriarker, altså slike som ikke er overhoder for særkirker, pleier derimot å føres etter kardinalene

Jurisdiksjonenes rangorden

Det fins for tiden 3098 jurisdiksjoner i den katolske kirke (per mai 2010). Dette taller inkluderer 301 vakante jurisdiksjoner, men regner ikke med 2086 titulære bispeseter. Jurisdiskjonene fordeler seg på følgende måte, rangert etter synkende rang:

1 pavedømme
6 «store» patriarkater (alle orientalske)
4 storerkebispedømmer (alle orientalske)
7 «små» eller titulære patriarkater (derav 2 orientalske; 1 vakant)
541 metropolitanerkebispedømmer (derav 25 orientalske; 34 vakante)
- samt 95 titulære metropolitanbispedømmer (derav 10 orientalske; 83 vakante)
77 øvrige erkebispedømmer (derav 30 orientalske erkeeparkier; 6 vakante)
- samt 88 øvrige titulære erkebispedømmer (derav 12 orientalske; 79 vakante)
2184 øvrige bispedømmer (derav 116 orientalske eparkier; 201 vakante)
- samt 1903 øvrige titulære bispedømmer (derav 33 orientalske; 838 vakante)
46 territorialprelaturer (bare latinske; 2 vakante)
11 territorialabbedier (derav én italo-albansk; 1 vakant)
35 militærordinariater (bare latinske; 6 vakante)
1 personalprelatur (Opus Dei, latinsk)
87 apostoliske vikariater (bare latinske; 5 vakante)
16 apostoliske eksarkater (alle orientalske; 5 vakante)
14 eksarkater/vikariater underlagt patriarker (alle orientalske; 1 vakant)
3 eksarkater underlagt storerkebiskoper (alle orientalske)
8 ordinariater (alle orientalske; 3 vakante)
39 apostoliske prefekturer (bare latinske; 32 vakante)
9 apostoliske administrasjoner (derav én gresk-albansk; 1 vakant)
9 misjoner sui iuris (bare latinske)

Flere ærestitler

Forholdene kompliseres av at prelater kan ha flere ulike titler. Deres rang bestemmes da av den høyeste tittelen. Titulærbiskoper (og -erkebiskoper) har samme rang som biskoper (resp. erkebiskoper). En apostolisk vikar som er titulærbiskop, har altså samme rang som en ordinær biskop, selv om han «bare» leder et vikariat. Biskoper som er kardinaler, har (som kardinaler) tilsvarende høyere rang enn erkebiskoper, osv.

Det er imidlertid slik at enhver prelat bare er «underordnet» de som står i rett oppadstigende rekke over ham, f.eks. er en suffraganbiskop underordnet hans metropolitt, eventuelt hans primas og/eller patriark og paven. Derimot kan en metropolitt ikke sies å være overordnet over en biskop fra en annen kirkeprovins, siden sistnevnte bare forholder seg til sin metropolitt.

Se også

Eksterne lenker

«Giga-Catholic Information» om jurisdiksjoner sortert etter rang (engelsk)

Autoritetsdata