Suffraganbispedømme

Suffraganbispedømme, ofte omtalt bare som suffragan, er et bispedømme som er underlagt et metropolitanerkebispedømme og som således er del av en kirkeprovins. Ordet kommer fra latin suffragare, «å støtte med en stemme»; med dette menes at suffraganbiskopene forventes å støtte sin erkebiskop. Begrepet brukes særlig i Den katolske kirke, men prinsippet finnes i de fleste kirker som har et erkebispeembete.

Mellom 1154 og 1536 var Nidaros erkebispesete med de andre norske, islandske og skotske bispedømmene som suffraganer. Dagens katolske stift i Norge er ikke suffraganbispedømmer, men direkte underlagt Den hellige stol (dvs. immediate) og dermed ikke del av noen kirkeprovins.

I Den anglikanske kirke brukes uttrykket suffragan eller suffraganbiskop om en hjelpebiskop som virker under den stedlige biskop. Han har da tittel etter byen hvor han har tilhold, ikke etter bispesetet. Denne ordningen ble opprettet under reformasjonen gjennom Suffragan Bishops Act 1534.