Wikipedia

Vest-Ghat

(Omdirigert fra «De vestlige Nilgiris-fjellene»)
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

De vestlige Nilgiri-fjellene, Western Ghats eller Sahyadri på (tamilsk: மேற்குத் தொடர்ச்சி மலை, Malayalam: സഹ്യാദ്രി, eller på kannadask: ಸಹ್ಯಾದ್ರಿ og på marathispråket : सह्याद्री) (i det etterfølgende kalt «Nilgiri-fjellene») er en fjellkjede som går nesten parallelt med Indias vestkyst. De står på UNESCOs liste over verdensarvsteder og er en av de åtte «hottest hotspots of biological diversity in the world».[1][2]. Fjellene kalles av og til «Great Escarpment of India»[3] og går nord/syd langs vestsiden av Deccan-patået og danner en smal kyststripe som kalles Konkan, og ligger også langs Arabiahavet. Til sammen 39 steder inklusive nasjonalparker, dyrereservater og vernede skogsområder betegnes som verdensarvsteder, av disse ligger 20 i Kerala, ti i Karnataka, fem i Tamil Nadu og fire i Maharashtra.[4][5]

Fjellkjeden begynner i Gujarat og Maharashtra før Tapti-elven og går 1 600 km gjennom statene Maharashtra, Goa, Karnataka, Kerala og Tamil Nadu og ender opp i Kanyakumari på Indias sydspiss, Cape Comorin. Fjellene dekker et område på 160 000 km² og utgjør et nedbørsområde, tilsvarende 40 prosent av alle nedbørsområder i India. Fjellene stenger for sydvest-monsunens vinder fra å nå Deccan-platået.[6] Gjennomsnittshøyden er 1 200 moh.[7]

Området er en av verdens ti «Hottest biodiversity hotspots» og har over 7 402 arter blomster, 1 814 arter busker, 139 ulike dyr, 508 ulike fugler, 179 ulike amfibier, 6 000 ulike insekter og 290 arter ferskvannsfisker. Det er trolig like mange som ennå ikke er oppdaget og som holder til i området. I det minste er det 325 utrydningstruede arter i området.[8][9][10]

Geologi rediger

Nilgiri-fjellene eller Deccan-platået er forkastet og nedbrutt i kantene. Geologiske spor viser at det ble dannet da superkontinentet Gondwana brakk i flere deler for over 150 millioner år siden. Geofysiske spor indikerer at vestkysten av India ble til for rundt 80 til 100 millioner år etter at superkontinentet løsnet fra Madagaskar. Etter det fremsto vestkysten av India som en bratt klippe tusen meter høy.[11]

Basalt er den dominerende steinen som finnes i og rundt høydene 3 km tykke. Andre steinsorter finnes også, som granitt, gneis, kordalitt, leptynites, med spor av krystallinsk kalkstein, jernmalm, dolemitt og antorsitt. Rester av lateritt og bauxitt er også funnet i de sydlige fjellene.

Fjellkjeden rediger

 
Anamudi er høyeste fjelltopp på 2695 meter fra Eravikulam nasjonalpark i Kerala.
 
Topografi, Nilgirus-fjellene

Nilgiri-fjellene strekker seg fra Satpura Range i nord, sydover gjennom Maharashtra, Goa, Karnataka og inn i Kerala og Tamil Nadu. Et stort «gap» i fjellkjeden er Goa Gap mellom det østilige Maharashtra og Karnataka og Palghat Gap på grensen mellem Tamil Nadu Kerala og Nilgiri- og Anaimalai-fjellene.

Fjellene stopper eller forhindrer nedbør som monsunen bringer med seg, følgelig får området foran fjellkjeden mye nedbør, spesielt på vestsiden (Kerala og Karnataka). Den tette skogen bidrar også til mindre nedbør da den holder på kondens og fuktighet, og hindrer den å stige opp i luften og holder mye av fuktigheten tilbake i luften gjennom transpirasjon, for senere å kondensere og komme ned som nedbør.

De nordlige delene av den smale kyststripen mellom Nilgiri-fjellene og Det arabiske hav er kjent som Konkan-kysten eller bare Konkan, den midtre delen kalles Kanara og den sydlige Malabarkysten. Området rundt foten av fjellene i øst, Maharashtra er kjent som Desh, mens de i øst og den midtre delen er kjent som Malenadu.[12] Den største byen er Pune (Poona). I Desh-regionen på østsiden ligger Biligirirangan-høyden hvor de vestlige og de østlige Nilgiri-fjellene møtes.

Sahyadhris rediger

Den største fjellkjeden som begynner i nord er «Sahyadhri» («de omsnudde fjell»). Her finnes mange Hill Station, bl.a. Kotagiri. Fjellkjeden er kjent som Sahyadri, den ligger i Maharashtra og Karnataka og er i Kerala kjent som Sahya Parvatam.

Nilgiri rediger

Nilgiri-fjellene ligger i den nordvestre delen av Tamil Nadu. Her ligger bl.a. Ooty. Fjellkjeden Betta sydøst for Mysore i Karnataka, går sammen med Shevaroys-kjeden og Tirumala-kjeden lengre øst og forbinder Vest- og Øst-Ghat.

Anamala Hills rediger

Syd for Palghat Gap ligger Anamala Hills mellom det vestlige Tamil Nadu og Kerala. I syd ligger Cardamom Hills, Aryankavu-passet og Aralvaimozhi-passet nær Kanyakumari.

I den sydlige del av fjellkjeden ligger Anamudi-toppen i Kerala, 2 695 m høy, som er den høyeste i Nilgiri-fjellene. I de vestlige Nilgiri-fjellene ligger Chembra-toppen på 2 100 m. I Wayanad-distriktet ligger Banasura-toppen, 2 073 m høy, Vellarimala, 2 200 m, samt Agasthya mala-toppen på 1 868 m. I Kerala ligger Doddabetta med sine 2 637 m Mullayanagiri. Den er den høyeste toppen i Karnataka med sine 1 950 m.

I Kerala og Tamil Nadu finnes mange te- og kaffeplantasjer.

 
Shola Sletteland og skog i Kudremukh National Park, Western Ghats, Karnataka.
 
Årlig nedbør.
 
Poomparai, en landsby ved foten av Niligiris-fjellene i Tamil Nadu.

Innsjøer og reservoarer rediger

 
Utsyn fra Varandha Pass som viser de mange fossene.

Nilgiri-fjellene har et stort antall oppdemmede innsjøer og dammer. De mest kjente er «Ooty» (2 500 moh. i Nilgiri og en i Kodaikanal (2 285 moh.) og Berijam i PalaniHills, Pookode lake, Wayanad i Kerala ved Lakkadi. De fleste store innsjøer ligger i Tamil Nadu. To mindre, Devikulam og Letchmi Elephant ligger i Munnar-fjellet.

De fleste elvene som har sitt nedbørsfelt i Nilgiri-fjellene, munner ut i Krishna og Kaveri-elvene som er vannførende bare i monsuntiden og er demmet opp som magasiner for kraftstasjoner og vanning. Enkelte elver er tilgjengelig for sportsfiskere som bl.a. fisker regnbueørret.[13]

Elver rediger

 
De vestlige Nilgirisfjell i Maharashtra under monsunen.

Nilgiri-fjellene er et av de fire nedbørsfelt i India som tilfører vann til viktige elver som Godavari,[14]Tungabhadra, Krishna-elven, Thamiraparani og Kaverielven. Disse elvene flyter østover og renner ut i Bengalbukta. Elvene som flyter vestover, renner ut i Arabiahavet og Lakkadivhavet. Andre viktige elver omfatter Periyar, Bharathappuzha, Netravati, Sharavathi, Mandovi og Zuari. Mange av disse renner ut i Keralas bakevje og i Maharashtra. Disse flyter forholdsvis langsomt og flyter ut i større elver, som Kaveri og Krishna. Disse store bielvene Tunga River, Bhadrar-elven, Bhima-elven, Malaprabha, Ghataprabha og flere mindre som Chittar-elven, Gadananathi, Manimuthar, Kallayi, Kundali og Pachaiyar-elven.

 
Det vestlige Nilgiris-fjell, Masinangudi
 
Det vakre Nilgiris-fjellet Poovankurichi i Tirunelveli

Flere av elvene er demmet opp til magasiner for kraftstasjoner. Det er om lag 50 slike i den vestlige delen av Nilgiri. Det første ble bygget i 1900 nær Khopoli i Maharashtra.[15] De mest notable av disse prosjektene er Koyna Hydroelectric Project i Maharashtra, Parambikulam-demningen i Kerala og Linganamakki-demningen i Karnataka.[12] Reservoaret for Koyna-dammen, Shivajisagar Lake, har en lengde på 50 km og er 80 m dyp.[16] Det er det største vannkraftprosjekt i Maharashtra og yter 1 920 megaWatt.[17]

Kraftstasjoner rediger

Et annet stort vannkraftprosjekt er Idukki-demningen i Kerala. Denne dammen er blant de største i Asia og dekker om lag 70 % Keralas energibehov samt Mullaperiyar-dammen nær Thekkady som er en av de eldste i verden og en stor turistattraksjon i Kerala. Vannet fra denne dammen renner ut i den enorme kystsletten i Tamil Nadu og danner et delta som gir en rik vegetasjon.

 
Jog Falls in Karnataka, et av de mest spektakulære i India

I monsuntiden blir alle bielvene tilført store mengder vann fra fjellene og danner ofte spektakulære fosser. De mest kjente er Jog Falls, Kunchikal Falls, Dudhsagar Falls, Sivasamudram Falls og Unchalli Falls. Jog Falls er den høyeste fossen i Sør-Asia og er oppført på listen over «1001 Natural Wonders of the World».[18] Dyrereservatet er kilde ved Kaverielven er kritisk truet. Denne regionen har tett eviggrønn vegetasjon og gress-sletter i de høyereliggende områder. Det bratte terrenget har ført til at de mange vakre fossene i Sharavathi og Someshvara i dyrereservatene i Shimoga-distriktet, Tungabhadra-elvens kilde, er truet. Netravathi-elven som også har sin kilde i de vestlige Nilgiris-fjell og flyter vestover og renner ut i Arabiahavet ved Mangalore.

Klima rediger

Klimaet i Nilgiris-fjellene varierer med høyde og avstand fra Ekvator. Klimaet er fuktig og tropisk på grunn av den nære avstanden til havet. Høyden ligger på 1 500 m og er høyere i nord, 2 000 m, mens i syd er klimaet mer moderat. Den gjennomsnittlige årlige temperaturen er 15 °C. Enkelte steder forekommer nattefrost med temperaturer nær frysepunktet i vintermånedene. Gjennomsnittlig temperatur varierer fra 20 °C i syd til 24 °C nord. Det er også blitt observert at de kaldeste periodene i syd faller sammen med de mest regnfulle.[19]

I monsuntiden mellom juni og september virker fjellene som en sperre for de regnfulle skyene. De tunge, regnfulle skyene i østlig retning tvinges oppover og avgir regnet som i gjennomsnitt er 3 000 til 4 000 mm, men det er blitt registrert rekordstort nedbør, opp til 9 000 mm i helt ekstreme tilfeller. Den østlige regionen som ligger i regnskyggen får mindre nedbør, i gjennomsnitt 1 000 mm. Data viser at det ikke er noen relasjon mellom nedbør og hvordan den blir fordelt. Noen steder i nord, som i Maharashtra, får de mer nedbør etterfulgt av en lang tørkeperiode, mens regioner nærmere ekvator får mindre regn året igjennom.[19]

UNESCOs verdensarv-liste rediger

I 2006 søkte India UNESCO for at Nilgiri-fjellene skulle ble ført på verdesarvlisten.[20] Søknaden omfattet 39 fjelltopper.[21][22]

Fauna rediger

 
Tiger i Bhadra dyrereservat

i Nilgiri-fjellene finnes tusener arter dyr, også på verdensbasis 325 utrydningstruede arter. Mange er endemiske eksemplarer som amfibier, reptiler og fisk. 32 utrydningstruede pattedyr lever i Nilgiri-fjellene.

 
Lion-tailed macaque

Pattedyr rediger

Det er i det minste 139 arter pattedyr. Et kritisk faretruet pattedyr er skjeggape og løvehale-makaken én av de mange utrydningstruede artene. Bare 2 500 av disse er tilbake.[23] De fleste av disse holder til i dyrereservatene i Silent Valley og Kudremukh som også har en betydelig stamme av disse sårbare dyrene.[24]

Disse fjellkjedene tjener som en viktig korridor hvor den utrydningstruede asiatiske elefanten vandrer i migrasjonstiden. I Nilgiri-fjellene holder også de fleste asiatiske elefanter til. Tiger-reservatene Brahmagiri og Pushpagiri er viktige tilholdssteder for elefantene. I Karnatakas fjell er det over seks tusen elefanter (2004) og ti prosent av Indias utrydningstruede bengaltigre Den største stamme av Indias tigre utenfor Nilgiri er I Sundarbans' skoger mellemTamil Nadu og Kerala. Den største stamme av de utrydningstruede og sårbare Gaur finnes også her, i nasjonalparkene Bandipur og Nagarhole som tilsammen huser over fem tusen gaur.[25] Vest for Skogene I Kodagu finnes en betydelig stamme av den utrydningstruede Nilgiri langur.

Dyrereservatene i Bhadra og i Lakkavalli har en stor stamme med indiskmuntjac. Mange asiatiske elefanter, gaur, sambar, den sårbare leppebjørnen, leoparder, tigre og villsvin finnes i Karnatakas skoger.

Amfibier rediger

Amfibiene i Nilgirs-fjellene er mangeartede og unike, mer enn 80% av de 179 arter finnes bare her, de fleste bor i regnskogen.[26] Den utrydningstruede purpurfargade frosk ble oppdaget i 2003 som et levende fossil. Denne froskearten er i nært slektskap med arter som er funnet på Seychellene. Fire nye arter tilhører artene Rhacophorus, Polypedates, Philautus og Bufo oppdaget her i 2005.[27]

 

Fisker rediger

I 2004 var det registrert 288 arter ferskvanns-fisker, inklusive 35 kartkterisert som brakkvannsfisker, noe som betyr at tallet er høyere i dag. Det er 118 arter som bare finnes i India og 12 arter som bare finnes i dette området.

Fiskebestanden er større i de sydlige områder enn i de nordlige.[28] og høyest i Chalakudy-elven som alene har 98 ulike, (72 arter), Balitoridae.[10][28][29] I regionen finnes mange med vakre farger, flere arter Dawkinsia barbs, akvariefisken sebrabotia, Horabagrus catfish, dwarf pufferfish dwarf Malabar pufferfish.[30] I elvene er det også større arter som Malabar slangehode[31][32] I henhold til Verdens naturvernunion er 97 arter ferskvannsfisker fra Nilgiri betraktet som utrydningstruede (2011), inklusive 12 arter kritisk. 54 faretruet og 31 sårbare.[28] Alle unntatt en fra regionen er betraktet som tvilsomme. Den umiddelbare fare er overfiske og formering med fremmede arter.L[28]

Insekter rediger

Det finnes omtrent 6 000 arter insekter, bare fra Kerala.[52] Av det 334 arter sommerfugler i Nilgiri-fjellene er 316 arter kommet frathe Nilgiri Biosphere Reserve.[53]

Snegler rediger

På grunn av den sesongmessige nedbøren er det til tider mengder av snegler. Det er registrert i det minste 258 arter.

  •  
    The endemic land snail Indrella ampulla
  •  
    Phallus indusiatus fungus found in Sahyadri range
  •  
    Snail in Kundadri Hills

Blomster rediger

Av de 7 402 blomstersrter som finnes i Nilgirs-fjellene er 5 588 lokale, 376 er eksotiske og naturalisert samt 1 438 kultiverte eller plantet til pynt. Blant de lokale finnes 2 253 bare i India og av de igjen finnes 1 273 bare i Nilgiris-fjellene..[33]

Bilder rediger

  •  
    Nilgiri wood-pigeon
  •  
    Malabar grey hornbill
  •  
    Malabar barbet
  •  
    Malabar (blue-winged) parakeet
  •  
    Nilgiri pipit
  •  
    White-bellied treepie

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Biodiversity hotspots for conservation priorities». Nature. Besøkt 16. november 2013. 
  2. ^ «UN designates Western Ghats as world heritage site». Times of India. Arkivert fra originalen 31. januar 2013. Besøkt 2. juli 2012. 
  3. ^ Migon, Piotr (2010-05-21).
  4. ^ «Western Ghats». Whc.unesco.org. Besøkt 3. januar 2013. 
  5. ^ Clara Lewis, TNN 3 Jul 2012, 04.02AM IST (2012-07-03). "39 sites in Western Ghats get world heritage status" Arkivert 7. juli 2012 hos Wayback Machine..
  6. ^ V.S. Vijayan.
  7. ^ "The Peninsula".
  8. ^ Nayar, T.S.; Rasiya Beegam, A; Sibi, M. (2014).
  9. ^ Myers, N.; Mittermeier, R.A.; Mittermeier, C.G.; Fonseca, G.A.B. Da; Kent, J. (2000).
  10. ^ a b Dahanukar, N.; Raut, R.; Bhat, A. (2004). «Distribution, endemism and threat status of freshwater fishes in the Western Ghats of India.». Journal of Biogeography. 31 (1): 123–136. doi:10.1046/j.0305-0270.2003.01016.x. 
  11. ^ Barron, E.J., Harrison, C.G.A., Sloan, J.L. II and Hay, W.W. (1981).
  12. ^ a b "The Geography of India". all-aboit-india.com
  13. ^ Sehgal K. L. "Coldwater fish and fisheries in the Western Ghats, India".
  14. ^ fiskerike Tungabhadra-elven[død lenke]
  15. ^ «Indian Dams by River and State». Rain water harvesting. Besøkt 19. mars 2007. 
  16. ^ Rajesh Menon (3 October 2005).
  17. ^ R.L. Samani, A.P. Ayhad (2002).
  18. ^ Michael Bright, 1001 Natural Wonders of the World by Barrons Educational Series Inc., Quinted Inc.
  19. ^ a b R.J. Ranjit Daniels.
  20. ^ "World Heritage sites, Tentative lists, Western Ghats sub cluster"
  21. ^ http://whc.unesco.org/en/list/1342/multiple=1&unique_number=1921
  22. ^ UN designates Western Ghats as world heritage site - Times Of India.
  23. ^ Participants of CBSG CAMP workshop: Status of South Asian Primates (March 2002) (2004).
  24. ^ Mew,a, Singh; Werner, Kaumanns (2005).
  25. ^ Wildlife populations in Karnataka Arkivert 26. juli 2011 hos Wayback Machine.
  26. ^ Vasudevan Karthikeyan, A Report on the Survey of Rainforest Fragments in the Western Ghats for Amphibian Diversity, retrieved 9/1/2007 (Online version).
  27. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2009. Besøkt 25. november 2015. 
  28. ^ a b c d Molur, M.; Smith, K.G.; Daniel, B.A.; and Darwall, W.R.T. (2011).
  29. ^ Raghavan; Prasad; Ali; and Pereira (2008).
  30. ^ "Zoologica" Arkivert 16. juli 2004 hos Wayback Machine. (PDF)
  31. ^ Benziger; Philip; Raghavan; Ali; Sukumaran; Tharian; Dahanukar; Baby; Peter; Devi; Radhakrishnan; Haniffa; Britz; and Antunes (2011).
  32. ^ Silas et al., (2005) Indian Journal of Fisheries, 52(2): 125–140
  33. ^ Nayar, T.S., Rasiya Beegam A., and M. Sibi. (2014).
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vest-Ghat&oldid=23832255»