Dan (Jakobs sønn)
Dan (hebraisk: דָּן, «dom» eller «han dømmer») var ifølge det gamle testamente («den hebraiske Bibelen») den første sønnen til patriarken Jakob med hans kone Rakels trellkvinne Bilha. Dan ble grunnlegger av Dans stamme.[1] I Første Mosebok fortelles at Rakel tilbød Jakob sin trellkvinne Bilha fordi hun selv ikke kunne gi ham barn: «Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn. Da sa Rakel: «Gud har hjulpet meg til min rett. Han har hørt min bønn og gitt meg en sønn!» Derfor kalte hun ham Dan.»[2] Ifølge Boken om Jubelårene ble Dan født 9. ellul, den siste måneden i den jødiske kalenderen. Dans stamme holdt til ved kysten, nordvest for Juda stamme. Noen medlemmer av stammen bosatte seg senere nord i landet og inntok byen Lajisj, som skiftet navn til Dan.
Etymologi rediger
Ifølge Toraen er navnet Dan avledet fra dananni som oversettes «han dømte», dvs. at Gud dømte Rakel verdig til å få et barn.[3]
Bibelske referanser rediger
Ifølge Dommernes bok i redegjørelsen om «Mikas helligdom», tilba Dans stamme efod (hebraisk: אֵפוֹד, kultdrakt) og terafim (hebraisk: תְּרָפִים, trolig et avgudsbilde eller en husgud). Helten Samson av Dans stamme ble sagt å ha brutt de strenge levereglene en nasireer var forpliktet til, noe som fikk klassiske rabbinske forfattere til å konkludere med at Dan av vesen var «et svart får».[4] I Jeremias bok forbindes området nord for Kanaan med alle slags ulykker: «Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken helles ut over alle som bor i landet.»[5] Dermed har rabbinsk litteratur behandlet Dan som arketypen på ondskap.[4]
I den apokryfe Patriarkenes testamenter fremstilles Dan som Josefs fiende, den som pønsket ut planen om å bedra Jakob ved å smøre blodet fra en geit på klærne hans.[6][7][8] I den apokryfe teksten Asenats bønner skal Dan ha sammensverget seg med den egyptiske tronarving mot Josef og Asenat.[4] I kapittelet «Jakobs velsignelser» beskrives Dan som en slange: «Dan skal være en slange ved veien, en giftig slange på stien som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover.»[9] At han kalles en slange, kan tolkes som om han forbindes med Belial, en ond skapning i jødisk mytologi.[4] Samme koblingen ses i apokryfen Dans testamente.[10] Tidlige kirkefedre som Ireneus og Hippolytus trodde at Antikrist ville komme fra Dans stamme.[11][12] Denne forestillingen stammet fra et vers i Jeremias bok som hevdet at «Fra Dan høres fnysende hester. Når hingstene vrinsker, skjelver hele landet.»[13][4]
I likhet med stammene Naftali, Gad og Aser tilhørte danittene «slavinnestammene», men var de «trellkvinners sønner» fordi de først gikk inn i israelittenes paktforbund på et sent tidspunkt, eller fordi de tillot assimilering med kanaanittiske folk som var naboene deres?[14]
Referanser rediger
- ^ 1. Mos 30,3-4, nettbibelen.no
- ^ 1. Mos. 30,4-6, nettbibelen.no
- ^ Dan in the Bible
- ^ a b c d e «Dan», Jewish Encyclopedia
- ^ Jer bok 1,14, nettbibelen.no
- ^ Dans testamente, 1
- ^ Sebulons testamente, 4
- ^ Gads testamente, 1
- ^ 1. Mos. 49,17, nettbibelen.no
- ^ Dans testamente, 5
- ^ Irenaeus: Adversus Haereses
- ^ Hippolytus: Om Kristus og Antikrist
- ^ Jer 8,16, nettbibelen.no
- ^ Eduard Nielsen: «Dommertiden», Bibelen i kulturhistorisk lys bind 2 (s. 143), Politikens forlag, København 1968