Avgudsdyrkelse

Avgudsdyrkelse betyr, i religiøs forstand, dyrkelsen av falske eller hedenske guder. I overført betydning, er det dyrkelsen av noe som, etter alminnelig oppfatning, ikke bør være gjenstand for dyrkelse.[1]

Benedikt av Nursia ødelegger et hedensk idol, framstilt av Juan Rizi (1600–1681)

En vurdering av hvilke religiøse retninger som bedriver avgudsdyrkelse, vil være avhengig av eget ståsted. Innen en monoteistisk religion vil tilbedelse av alle andre guder enn den egne guden, som regel være å betrakte som avgudsdyrkelse.[2] Avvik fra ortodoks lære innen en religion, for eksempel ved bruk av ulike former for avbildninger, vil også kunne oppfattes som avgudsdyrkelse.

Fenomenet avgudsdyrkelse, rettere sagt advarselen mot det, er ikke eksklusivt for monoteistisk gudsdyrking, slik det er lett å tro innen den jøde-kristne-muslimske verden. Avgudsdyrking i en fenomenologisk forstand oppstår når symbolet, eller gudebildet, navnet, representanten eller lignende tar plassen, for dét som det skal representere.

Sankt Stefanus, kristendommens første martyr, ble steinet som følge av at han holdt fram at dyrkelsen av den aller høyeste, El Shaddai, i urtempelet, Tabernaklet, var avgudsdyrkelse.[3]

I Vrådal i Telemark var det på 1700-tallet et bilde som ble kalt «Torbjørn». M.B. Landstad forteller at bildet en gang ble påført et øksehugg i «Torbjørn»s ansikt. Husbonden Onund Flateland ble bekymret for at bildet ville hevne seg for øksehugget, og etter en stund skal det ha vist seg en merkelig ild over takene på Flateland, men den ble straks slukket. Likevel tolket folk dette som et dårlig varsel. Onund Flatelands datter Jorund hadde imidlertid alltid stelt godt med bildet, og ba det om at det ikke førte ulykke over gården. Det skal «Torbjørn» angivelig ha lovet for hennes skyld, og så lenge hun levde. Jorund døde angivelig i 1749, og snart etter hennes død brant gården ned, også stuen der «Torbjørn» stod. Men noen dokumentasjon for denne brannen er aldri funnet.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 21. mai 2020. 
  2. ^ Phua, Richard Liong Seng (4. desember 2005). Idolatry and Authority (engelsk). Bloomsbury Publishing. s. 30. ISBN 978-0-567-28910-0. 
  3. ^ Apostelgjerningene, kapittel 6 og 7
  4. ^ Emil Birkeli: Huskult og hensidighetstro, Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, 1943

Se ogsåRediger

LitteraturRediger

  • Armstrong, Karen (1995): Historien om Gud Oslo: Gyldendal.
  • Bowker, John (2000): Concise Dictionary of World Religions Oxford: Oxford University Press.
  • Dever William G. (2005): Did God Have a Wife? – Archeology and Folk Religion in Ancient Israel. Cambridge, UK: Eerdmans.
  • Bibelen Oslo: Det Norske Bibelselskap.
  • Tanach New York: Mesorah Publications ltd, 2007.

Eksterne lenkerRediger