Ortodoksi brukes for å betegne «rettroenhet» i form av en hovedsakelig religiøs eller politisk praksis som anses for å være i tråd med feltets opprinnelige lære. Substantivet ortodoksi, og adjektivet orodoks («rettroende»), er dannet av gresk ὀρθός, orthós, som betyr «rett» og δόξα, dóxa, «tro».

Ortodoksi, «rettroenhet», innebærer å holde strengt fast ved en lære, særlig i kirkelig og politisk sammenheng. Den østlige ortodokse kirken, verdens nest største kirkesamfunn, anser seg stå i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene. Dette ikonet fra seint 1300- eller tidlig 1400-tall viser festdagen «ortodoksiens triumf» («ortodoksiens søndag») til minne om den bysantinske keiserinna Teodora II som i 843 beseiret den billedødeleggende ikonoklasmen. Patriarken Methodios I av Konstantinopel står øverst til venstre, nær ikonbildet av jomfru Maria.

Motsetninger til ortodoks rettroenhet er heterodoksi, heresi eller kjetteri («vranglære»). Fanatisk ortodoksi kan betegnes som en form for ekstremisme eller dogmatisme.

Begrepene brukes i flere sammenhenger, blant annet om:

Se også

rediger