Ahmadiyya

Ahmadiyya, offisielt Ahmadiyya Muslim Jama'at [1] eller Ahmadiyya muslimsk trossamfunn[2] er en retning innenfor islam med menigheter i 213 land.[3] Den aksepteres ikke som en del av islam av i en del muslimske land, blant annet fordi grunnleggeren av retningen gjør krav på profetdømme.[4] Ahmadiyyamuslimer, også kalt ahmadimusilmer, hevder at trosretningen er ingen ny religion, men en gjenfødelse av islam[5]. Trossamfunnet ble etablert i 1889 av Mirza Ghulam Ahmad (1835–1908) i byen Qadian i delstaten Punjab i Britisk India. Han hevdet å være en frelserskikkelse[6] forventet i de fleste verdensreligioner. Trossamfunnet vokser med ca. 600 000 medlemmer per år på verdensbasis[7].

Den hvite minareten og Ahmadiyya flagget i Qadian, India. For ahmadiyyamuslimer symboliserer disse to advent av Den utlovede Messias og Mahdi..
Mirza Ghulam Ahmad - ahmadimuslimer anser betrakter ham som Den utlovede Messias og Mahdi.

Trosretningen arbeider for å etablere fred.[8] Der trossamfunnet er etablert, ser det ut til å arbeide for å påvirke gjennom sosiale prosjekter[9], læreinstitusjoner[10], sykehus[11], islamske publikasjoner og bygging av moskeer[12]. Trossamfunnet blir imidlertid forfulgt i flere muslimske land, blant annet Algerie, Pakistan og Indonesia[13][14].

Etter grunnleggerens bortgang er Ahmadiyya blitt ledet av kalifer. Dagens kalif er Mirza Masroor Ahmad, som ble valgt i 2003. Hans offisielle tittel er Khalifatul Masih V[15].

Ahmadiyya i NorgeRediger

Ahmadiyya muslimsk trossamfunn var blant de første muslimske trossamfunn som etablerte seg i Storbritannia og andre vestlige land. Ahmadiyya hevder at to norske kvinner konverterte til denne retningen på 1920-tallet[16]. Historisk sett er denne menigheten Norges første muslimske menighet med tilstedeværelse allerede fra 1956.[17] I 1956 begynte tre unge gutter å interessere seg for islam og tok kontakt med Syed Kamal Yousuf, misjonæren fra Pakistan med ansvar for Skandinavia som da bodde i Göteborg. De konverterte til Ahmadiyya og startet det første muslimske trossamfunnet i Norge[18][19].

Innvandring og forfølgelseRediger

På 1970-tallet begynte det å komme pakistanske innvandrere til Norge. I 1974 vedtok Pakistans parlament en lov som erklærte ahmadimuslimer for å være ikke-muslimer; landets grunnlov ble endret til å definere en muslim "som en person som tror på profeten Muhammad som den siste profet". Dette medførte at forfølgelsen av ahmadiyyamuslimer økte. I søken etter arbeid og på grunn av forfølgelsen utvandret flere ahmadimuslimer til vestlige land. Og i det samme året ble Ahmadiyya offisielt registrert i Norge.[20]

Imidlertid skjøt forfølgelsen og utvandringen fart da en lovbestemmelse fra pakistansk regjering ledet av general Muhammad Zia-ul-Haq ble kunngjort og innført 26. april 1984. Lovbestemmelsen forbyr utøvelse av islamske skikker, bruk av islamske begreper og titler, og handlinger som kan oppfattes som islamske av en som ikke bekjenner seg til religionen islam. Den lovbestemmelsen er kjent både som Ordinance XX[21] og som blasfemiloven[22].

Som følge av denne forfølgelsen, som nå var både anerkjent og støttet av den pakistanske staten, ble ahmadimuslimer i økende grad tvunget til å forlate Pakistan og søke asyl i andre land. Utover 1980-tallet kom derfor en del ahmadimuslimer til Norge som følge av denne forfølgelsen[23].

MedlemmerRediger

I Norge har trossamfunnet omtrent 1641 medlemmer (2020) og er dermed ikke blant de største muslimske trossamfunn.[24] De fleste medlemmer bor i Østlandet, men trossamfunnet har også menigheter i Trondheim[25] og Stavanger[26]. Selv om flertallet av medlemmene består av pakistanske innvandrere, har trossamfunnet også fått enkelte norske konvertitter[27].

 
Nor moskéFrogner i Oslo var den norske Ahmadiyya-menighetens første moské. Villaen ble kjøpt i 1980.

Moskeer i NorgeRediger

I 1980 kjøpte menigheten en villa på Frogner der den etablerte sin første moské, Nor moské. Moskeen ble i 1985 angrepet med en bombe fylt med dynamitt[28]. Etterhvert ble moskeen for liten, og man startet planleggingen av en ny moské på Furuset. Bait-un-Nasr – den nye moskéen – åpnet i 2011 som Nordens største. Februar 2020 overtok trossamfunnet en forsamlingslokale fra Kirken av Guds nåde i Kristiansand. Denne er tatt i bruk som Maryam moské.

Medlemskap i STLRediger

I 2018 når Islamsk Råd Norge meldte seg ut av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) åpnet det seg en mulighet for Ahmadiyya muslimsk trossamfunn å søke medlemskap hos STL[29]. Motvilje fra Islamsk Råd Norge hadde i praksis blokker Ahmadiyya trossamfunnet fra å søke medlemskap i STL siden ale eksisterende medlemmer i STL måtte være enig hvis nye medlemmer skulle tas opp[30].

LæreRediger

 
Bait-un-Nasr moské, også kjent som Furuset moské, ligger på Furuset i Oslo og åpnet i 2011.

Ahmadiyya hevder å gi et klart bilde av islams visdom, filosofi, moral og spiritualitet basert på Koranen og handlemåten til Muhammad. Trossamfunnet hevder å ha som mål å gjenopplive islamsk moral og spirituelle verdier. Det oppmuntrer til dialog mellom ulike trosretninger, forsvarer islam iherdig og forsøker å rette misforståelser om islam i den vestlige verden. Trossamfunnet arbeider på forskjellige måter for å skape toleranse, kjærlighet og forståelse mellom troende av forskjellige religioner[31].

Ahmadiyya skiller seg fra andre muslimske retninger på grunn av sin tro på Koranens lære om at «det finnes ingen tvang i religionen.»(2:257), og sitt motto «Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen»[32]. Følgelig er trossamfunnet mot enhver form for vold[33] og støtter ikke dødsstraff for frafall[34]. Det har også bemerket seg i blasfemi-spørsmålet, er tydelig på at det ikke finnes noe straff for blasfemi i Koranen[35] og har ofte gitt uttrykk for dette i etterkant av hendelser slik som angrepet på Charlie Hebdo [36], demonstrasjon mot SIAN i Kristiansand[37] , osv.

Arbeid for fred og inter-religiøs harmoniRediger

Det åndelige overhode til Ahmadiyya-muslimer, kalif Mirza Masroor Ahmad[15], arbeider for fred og inter-religiøs harmoni. Gjennom sine prekener, foredrag, bøker og personlige møter arbeider han kontinuerlig for etablering av universelle menneskerettigheter, et rettferdig samfunn og en adskillelse mellom religion og stat.

Årlig arrangerer trossamfunnet nyttårsdugnad[38][39] og religionenes dag for å fremme forståelse og toleranse på tvers av livssyn. Ett av initiativene til kalif Mirza Masroor Ahmad er Ahmadiyya fredspris som tildeles et individ eller en organisasjon som i særdeleshet har bidratt til å fremme fredens sak. Fra 2016 har den norske avdelingen også gjennomført et arrangement for å fremme fredsarbeid, kalt Fredskonferansen[40] [41].

LitteraturRediger

  • Rune Endresen (2001). Ahmadi-muslimers identitet og selvforståelse : en studie av Islams Ahmadiyya-menighet i Norge[42]
  • Rune Endresen (2007). En Minoritet I En Minoritet ; Islams Ahmadiyya - Menighets Teologi Og Medlemmenes Identitet, Religion Og Livssyn 19.2: s. 37-42
  • Kari Vogt (2008). Islam på norsk : Moskeer og islamske organisasjoner i Norge. Cappelen Damm. s. 30. 
  • Beate Solli (2011). Bait-un-Nasr : En kvalitativ studie av Ahmadiyya Muslim Jama’ats gudshus’ påvirkning på lokal identitet på Furuset[43]
  • Mahaarum Kusuma Pertiwi (2014). Reclaiming Minority s Freedom of Religion or Belief in Indonesia: Evaluating State Response to the Ahmadiyya Conflict in Lombok, Indonesia[44]
  • Hibatur Rehman Khan (2014). Skilsmisserett for kvinner i islam - en analyse av Ahmadiyya Muslim Jamaats rettssystem og rettslære[45]
  • Hans Kristian Felde (2014). Ahmadiyya og «de andre» muslimene i dagens India : selvkultivering, anerkjennelse og balansekunst hos en omstridt minoritet[46]
  • Mari Mathilde Borgen (2015). Lover om blasfemi - de pakistanske blasfemilovenes ideologiske bakgrunn[47]
  • Emilie Marie Strand (2016). En pioner i Ahmadiyya Muslim Jama'at i Norge[48]
  • Veronica Thorsen Carroza Moraga (2018). "Muslimer for fred" En studie av Ahmadiyya Muslim Jamaat´ selvpresentasjon[49]
  • Hanna Lukris Meen Wærsted (2018). Forståelse av likestilling og feminisme blant kvinner i Ahmadiyya Muslim Jama'at[50]
  • Åsfrid Persson (2018). Religiøst lederskap og autoritet i en kjønnet diskurs - Forståelse av kvinnelig religiøs autoritet blant muslimer i Oslo[51]

ReferanserRediger

  1. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 22. desember 2020. 
  2. ^ «Frivillig.no». frivillig.no. Besøkt 22. desember 2020. 
  3. ^ «The Rise of a Moderate (and Persecuted) Islamic Caliphate». OZY. 30. juli 2019. Besøkt 8. november 2020. 
  4. ^ Vogt 2008, s. 304
  5. ^ «AMJ Norge - Om Oss». Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 27. februar 2016. 
  6. ^ «Mirza Ghulam Ahmad | Biography & Facts». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 23. september 2018. 
  7. ^ «More than 668,000 People Join the Ahmadiyya Muslim Community». Press & Media Office (engelsk). 8. august 2019. Besøkt 21. desember 2020. 
  8. ^ Norge, Ahmadiyya Muslim Jama'at. «Hjem». Fredskonferansen - et initiativ av AMJ Norge (engelsk). Besøkt 23. september 2018. 
  9. ^ Langewiesche, Katrin (2020). «Politics of Humanitarianism: The Ahmadiyya and the Provision of Social Welfare». I Weiss, Holger. Muslim Faith-Based Organizations and Social Welfare in Africa (engelsk). Springer International Publishing. s. 247–272. ISBN 978-3-030-38308-4. doi:10.1007/978-3-030-38308-4_9. Besøkt 8. november 2020. 
  10. ^ Hanson, John H. (2009). «Modernity, Religion and Development in Ghana: The Example of the Ahmadiyya Muslim Community». Ghana Studies. 1 (engelsk). 12: 55–75. ISSN 2333-7168. doi:10.1353/ghs.2009.0003. Besøkt 8. november 2020. 
  11. ^ «Head of Ahmadiyya Muslim Community Inaugurates Nasir Hospital in Guatemala». Press & Media Office (engelsk). 29. oktober 2018. Besøkt 8. november 2020. 
  12. ^ Shah, Zia H. (14. april 2012). «Ahmadiyya Schools in Nigeria». The Muslim Times (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  13. ^ «Ahmadi Persecution, A Global Issue». Institute for Global Change (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  14. ^ «Why Are Ahmadiyah Followers in Indonesia Attacked?». Jakarta Globe. Besøkt 23. september 2019. 
  15. ^ a b «Khalifatul Masih V». Khalifatul Masih V (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  16. ^ «Islams mest forfulgte retning holder til i Norges synligste moské». www.vl.no (norsk). Besøkt 23. september 2018. 
  17. ^ «Norden blir misjonsmark for Islam». Aftenposten arkiv. 9. august 1956. [død lenke]
  18. ^ «Ahmadiyya-muslimene feirer 60 år i Norge: Konvertitten Truls (75) forstår nordmenns muslimfrykt: – Det er muslimers egen feil» (norsk). Besøkt 23. september 2018. 
  19. ^ «Sommer i P2 - 13-07-2019». NRK Radio (norsk). Besøkt 2. november 2019. 
  20. ^ Anders Breivik Bisgaard og Greg Rødland Buick. «Moskédrøm og mareritt». Morgenbladet. 2010-10-01. 
  21. ^ Refugees, United Nations High Commissioner for. «Refworld | Pakistan: Information on the Ahmadi Muslims». Refworld (engelsk). Besøkt 23. desember 2020. 
  22. ^ Inam, Moniza (26. desember 2013). «License to kill?». DAWN.COM (engelsk). Besøkt 23. desember 2020. 
  23. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 23. desember 2020. 
  24. ^ Tilskuddsoversikt - 2020
  25. ^ Jensen (foto), Kjersti Fikse,Håvard Haugseth (1. november 2020). «(+) I dag samlet byens muslimer seg rundt Nidarosdomen». adressa.no. Besøkt 23. desember 2020. 
  26. ^ «Denne gjengen rydder opp etter nyttårsfesten på Våland». www.aftenbladet.no. Besøkt 23. desember 2020. 
  27. ^ Vogt, Kari (30. desember 2019). «ahmadiyya». Store norske leksikon. Besøkt 23. desember 2020. 
  28. ^ «Bombingen av Nor Moské». Wikipedia. 23. desember 2020. Besøkt 23. desember 2020. 
  29. ^ «Islamsk Råd Norge melder seg ut av råd som skal få trossamfunn til å samarbeide». Aftenposten. Besøkt 20. juni 2018. 
  30. ^ Gran, Even (2. mars 2018). «Ahmadiyya- og sunni-muslimer inn i samme dialogorganisasjon». Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk (norsk). Besøkt 23. desember 2020. 
  31. ^ Moraga, Carroza; Thorsen, Veronica (2018). «"Muslimer for fred" En studie av Ahmadiyya Muslim Jamaat´ selvpresentasjon». Besøkt 23. september 2019. 
  32. ^ «Moss Avis - "Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen"». www.moss-avis.no (norsk). 4. mars 2008. Besøkt 23. september 2018. 
  33. ^ «Ahmadiyya muslimsk trossamfunn Norge | Ahmadiyya-retningen i islam». Besøkt 8. november 2020. 
  34. ^ Castello, Claudio. «– Ingen kan tvinge eller drepe i religionens navn». Utrop (engelsk). Besøkt 8. november 2020. 
  35. ^ «Straff for blasfemi». dagen.no (norsk). 15. januar 2015. Besøkt 21. desember 2020. 
  36. ^ «Moské i Oslo inviterer til åpent Charlie-møte». dagen.no (norsk). 20. januar 2015. Besøkt 21. desember 2020. 
  37. ^ Vivekananthan, Majoran. «Norsk imam: – Muslimer vanæret Koranen mest». Utrop (engelsk). Besøkt 21. desember 2020. 
  38. ^ Waqar-e-Aml, Mohtamim. «Nyttårsdugnad». www.khuddam.no. Besøkt 25. april 2017. 
  39. ^ «Norske muslimer ryddet opp etter nyttårsfesten». TV 2 (norsk). Besøkt 25. april 2017. 
  40. ^ Feratovic, Leila. «Tro, håp og kjærlighet til alle». Utrop (engelsk). Besøkt 21. desember 2020. 
  41. ^ «Ekstremisme er et uttrykk for hat | AMJ Norge». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 21. desember 2020. 
  42. ^ «Mastergradar i religionsvitskap». Universitetet i Bergen. Besøkt 23. september 2019. 
  43. ^ Beate, Solli, (2011). «Bait-un-Nasr : En kvalitativ studie av Ahmadiyya Muslim Jama’ats gudshus’ påvirkning på lokal identitet på Furuset» (engelsk). Besøkt 23. september 2018. 
  44. ^ Pertiwi, Mahaarum Kusuma (2014). «Reclaiming Minority s Freedom of Religion or Belief in Indonesia: Evaluating State Response to the Ahmadiyya Conflict in Lombok, Indonesia». Besøkt 23. september 2019. 
  45. ^ Khan, Hibatur Rehman (2014). «Skilsmisserett for kvinner i islam - en analyse av Ahmadiyya Muslim Jamaats rettssystem og rettslære». Besøkt 23. september 2019. 
  46. ^ Kristian, Felde, Hans (2014). «Ahmadiyya og «de andre» muslimene i dagens India : selvkultivering, anerkjennelse og balansekunst hos en omstridt minoritet» (engelsk). Besøkt 23. september 2018. 
  47. ^ Borgen, Mari Mathilde (2015). «Lover om blasfemi - de pakistanske blasfemilovenes ideologiske bakgrunn». Besøkt 23. september 2019. 
  48. ^ Emilie Marie Strand (2016). «En pioner i Ahmadiyya Muslim Jama'at i Norge». Masteroppgave. 
  49. ^ Moraga, Carroza; Thorsen, Veronica (2018). «"Muslimer for fred" En studie av Ahmadiyya Muslim Jamaat´ selvpresentasjon». Besøkt 23. september 2019. 
  50. ^ Wærsted, Hanna Lukris Meen (2018). «Forståelse av likestilling og feminisme blant kvinner i Ahmadiyya Muslim Jama'at». Besøkt 23. september 2019. 
  51. ^ Persson, Åsfrid (12. desember 2018). «Religiøst lederskap og autoritet i en kjønnet diskurs - Forståelse av kvinnelig religiøs autoritet blant muslimer i Oslo». Besøkt 23. september 2019. 

Eksterne lenkerRediger