Åpne hovedmenyen
Mirza Ghulam Ahmad

Ahmadiyya (Ahmadiyya Muslim Jama'at) er en islamsk trosretning med menigheter i 213 land.[1] Den aksepteres ikke som en del av islam av deler av det internasjonale islamske trossamfunnet, blant annet fordi grunnleggeren av bevegelsen gjør krav på profetdømme.[2] Tilhengere av ahmadiyya mener at trosretningen er ingen ny religion, men en gjenfødelse av islam[3]. Historisk sett er menigheten Norges første med tilstedeværelse allerede fra 1956.[4] Ahmadiyyaretningen var blant de første muslimske trossamfunn som etablerte seg i Storbritannia og andre vestlige land. I Norge hadde menigheten omtrent 1600 medlemmer (2018), og er dermed ikke blant de største menighetene.[5] Trossamfunnet ble etablert i 1889 av Mirza Ghulam Ahmad (1835–1908) i byen Qadian i delstaten Punjab i Britisk India. Han hevdet å være en frelserskikkelse[6]. Trosretningen arbeider for å etablere fred [7]

Der trossamfunnet er etablert, arbeider det for å påvirke islam gjennom sosiale prosjekter, læreinstitusjoner, sykehus, islamske publikasjoner og bygging av moskeer[8]. Organisasjonen blir forfulgt i flere muslimske land, blant annet Algerie, Pakistan og Indonesia[9][10].

Etter grunnleggerens bortgang er ahmadiyya blitt ledet av kalifer. Dagens kalif er Mirza Masroor Ahmad, som ble valgt i 2003. Hans offisielle tittel er Khalifatul Masih V[11].

LæreRediger

 
Bait-un-Nasr moské, også kjent som Furuset moské, ligger på Furuset i Oslo og åpnet i 2011.
 
Nor moskéFrogner i Oslo var den norske Ahmadiyya-menighetens første moské. Villaen ble kjøpt i 1980.

Ahmadiyya hevder å gi et klart bilde av islams visdom, filosofi, moral og spiritualitet basert på Koranen og handlemåten til Muhammad. Trossamfunnet hevder å ha som mål å gjenopplive islamsk moral og spirituelle verdier. Det oppmuntrer til dialog mellom ulike trosretninger, og forsvarer islam iherdig og forsøker å rette misforståelser om islam i den vestlige verden. Trossamfunnet arbeider på forskjellige måter for å skape toleranse, kjærlighet og forståelse mellom troende av forskjellige religioner[12]. Det tror på Koranens lære om at «det finnes ingen tvang i religionen.»(2:257), og har «Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen» som sitt motto[13].

Ahmadiyya i NorgeRediger

Ahmadiyya hevder at to norske kvinner konverterte til denne retningen på 1920-tallet[14]. I 1957 begynte tre unge gutter å interessere seg for islam og tok kontakt med Syed Kamal Yousuf, misjonæren fra Pakistan med ansvar for Skandinavia som da bodde i Göteborg. De konverterte til Ahmadiyya og startet det første muslimske trossamfunnet i Norge[15][16]. På 1970-tallet begynte det å komme pakistanske innvandrere til Norge og i 1974 ble Ahmadiyya offisielt registrert.[17]

I 1980 kjøpte menigheten en villa på Frogner der den etablerte sin første moské, Nor moské. Moskeen ble i 1985 angrepet med en bombe fylt med dynamitt. Etterhvert ble moskeen for liten, og man startet planleggingen av en ny moské på Furuset. Bait-un-Nasr – den nye moskéen – åpnet i 2011 som Nordens største. I 2017 var det rundt 1550 registrerte ahmadiyya-muslimer i Norge[18], hovedsakelig bosatt i det sentrale østlandsområdet. Årlig arrangerer menigheten nyttårsdugnad[19][20] og religionenes dag for å fremme forståelse og toleranse på tvers av livssyn.

I 2018 ble Ahmadiyya også tatt som medlemmer[21] av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Ahmadiyya skiller seg fra andre muslimske retninger på grunn av sitt motto «Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen». Alle mennesker blir sett på som likeverdige, uansett tro og livssyn - du defineres ikke bare av din tro, men også av dine handlinger. Dette mottoet gjennomsyrer det meste av arbeidet som trossamfunnet gjør og er et kjennemerke på denne retningen.

Arbeid for fred og inter-religiøs harmoniRediger

Ahmadiyyas overhode, kalif Mirza Masroor Ahmad[11], arbeider for fred og inter-religiøs harmoni. Gjennom sine prekener, foredrag, bøker og personlige møter arbeider han kontinuerlig for etablering av universelle menneskerettigheter, et rettferdig samfunn og en adskillelse mellom religion og stat.

Ett av hans initiativer er Ahmadiyya fredspris som tildeles et individ eller en organisasjon som i særdeleshet har bidratt til å fremme fredens sak.

Den norske avdelingen har også gjennomført arrangementer for å fremme fred og inter-religiøs harmoni, blant annet gjennom Religionenes dag og fredskonferansen.

LitteraturRediger

  • Rune Endresen (2001). Ahmadi-muslimers identitet og selvforståelse : en studie av Islams Ahmadiyya-menighet i Norge[22]
  • Rune Endresen (2007). En Minoritet I En Minoritet ; Islams Ahmadiyya - Menighets Teologi Og Medlemmenes Identitet, Religion Og Livssyn 19.2: s. 37-42
  • Kari Vogt (2008). Islam på norsk : Moskeer og islamske organisasjoner i Norge. Cappelen Damm. s. 30. 
  • Beate Solli (2011). Bait-un-Nasr : En kvalitativ studie av Ahmadiyya Muslim Jama’ats gudshus’ påvirkning på lokal identitet på Furuset[23]
  • Mahaarum Kusuma Pertiwi (2014). Reclaiming Minority s Freedom of Religion or Belief in Indonesia: Evaluating State Response to the Ahmadiyya Conflict in Lombok, Indonesia[24]
  • Hibatur Rehman Khan (2014). Skilsmisserett for kvinner i islam - en analyse av Ahmadiyya Muslim Jamaats rettssystem og rettslære[25]
  • Hans Kristian Felde (2014). Ahmadiyya og «de andre» muslimene i dagens India : selvkultivering, anerkjennelse og balansekunst hos en omstridt minoritet[26]
  • Mari Mathilde Borgen (2015). Lover om blasfemi - de pakistanske blasfemilovenes ideologiske bakgrunn[27]
  • Emilie Marie Strand (2016). En pioner i Ahmadiyya Muslim Jama'at i Norge[28]
  • Veronica Thorsen Carroza Moraga (2018). "Muslimer for fred" En studie av Ahmadiyya Muslim Jamaat´ selvpresentasjon[29]
  • Hanna Lukris Meen Wærsted (2018). Forståelse av likestilling og feminisme blant kvinner i Ahmadiyya Muslim Jama'at[30]
  • Åsfrid Persson (2018). Religiøst lederskap og autoritet i en kjønnet diskurs - Forståelse av kvinnelig religiøs autoritet blant muslimer i Oslo[31]

ReferanserRediger

  1. ^ «More than 668,000 people join the Ahmadiyya Muslim Community - Press & Media Office». www.pressahmadiyya.com (engelsk). Besøkt 9. august 2019. 
  2. ^ Vogt 2008, s. 304
  3. ^ «AMJ Norge - Om Oss». Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 27. februar 2016. 
  4. ^ «Norden blir misjonsmark for Islam». Aftenposten arkiv. 9. august 1956. [død lenke]
  5. ^ Tilskuddsoversikt - 2018
  6. ^ «Mirza Ghulam Ahmad | Biography & Facts». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 23. september 2018. 
  7. ^ Norge, Ahmadiyya Muslim Jama'at. «Hjem». Fredskonferansen - et initiativ av AMJ Norge (engelsk). Besøkt 23. september 2018. 
  8. ^ Shah, Zia H. (14. april 2012). «Ahmadiyya Schools in Nigeria». The Muslim Times (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  9. ^ «Ahmadi Persecution, A Global Issue». Institute for Global Change (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  10. ^ «Why Are Ahmadiyah Followers in Indonesia Attacked?». Jakarta Globe. Besøkt 23. september 2019. 
  11. ^ a b «Khalifatul Masih V». Khalifatul Masih V (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  12. ^ Moraga, Carroza; Thorsen, Veronica (2018). «"Muslimer for fred" En studie av Ahmadiyya Muslim Jamaat´ selvpresentasjon». Besøkt 23. september 2019. 
  13. ^ «Moss Avis - "Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen"». www.moss-avis.no (norsk). 4. mars 2008. Besøkt 23. september 2018. 
  14. ^ «Islams mest forfulgte retning holder til i Norges synligste moské». www.vl.no (norsk). Besøkt 23. september 2018. 
  15. ^ «Ahmadiyya-muslimene feirer 60 år i Norge: Konvertitten Truls (75) forstår nordmenns muslimfrykt: – Det er muslimers egen feil» (norsk). Besøkt 23. september 2018. 
  16. ^ «Sommer i P2 - 13-07-2019». NRK Radio (norsk). Besøkt 2. november 2019. 
  17. ^ Anders Breivik Bisgaard og Greg Rødland Buick. «Moskédrøm og mareritt». Morgenbladet. 2010-10-01. 
  18. ^ «Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2016» (PDF). Besøkt 04.01.2017. 
  19. ^ Waqar-e-Aml, Mohtamim. «Nyttårsdugnad». www.khuddam.no. Besøkt 25. april 2017. 
  20. ^ «Norske muslimer ryddet opp etter nyttårsfesten». TV 2 (norsk). Besøkt 25. april 2017. 
  21. ^ «Islamsk Råd Norge melder seg ut av råd som skal få trossamfunn til å samarbeide». Aftenposten. Besøkt 20. juni 2018. 
  22. ^ «Mastergradar i religionsvitskap». Universitetet i Bergen. Besøkt 23. september 2019. 
  23. ^ Beate, Solli, (2011). «Bait-un-Nasr : En kvalitativ studie av Ahmadiyya Muslim Jama’ats gudshus’ påvirkning på lokal identitet på Furuset» (engelsk). Besøkt 23. september 2018. 
  24. ^ Pertiwi, Mahaarum Kusuma (2014). «Reclaiming Minority s Freedom of Religion or Belief in Indonesia: Evaluating State Response to the Ahmadiyya Conflict in Lombok, Indonesia». Besøkt 23. september 2019. 
  25. ^ Khan, Hibatur Rehman (2014). «Skilsmisserett for kvinner i islam - en analyse av Ahmadiyya Muslim Jamaats rettssystem og rettslære». Besøkt 23. september 2019. 
  26. ^ Kristian, Felde, Hans (2014). «Ahmadiyya og «de andre» muslimene i dagens India : selvkultivering, anerkjennelse og balansekunst hos en omstridt minoritet» (engelsk). Besøkt 23. september 2018. 
  27. ^ Borgen, Mari Mathilde (2015). «Lover om blasfemi - de pakistanske blasfemilovenes ideologiske bakgrunn». Besøkt 23. september 2019. 
  28. ^ Emilie Marie Strand (2016). «En pioner i Ahmadiyya Muslim Jama'at i Norge». Masteroppgave. 
  29. ^ Moraga, Carroza; Thorsen, Veronica (2018). «"Muslimer for fred" En studie av Ahmadiyya Muslim Jamaat´ selvpresentasjon». Besøkt 23. september 2019. 
  30. ^ Wærsted, Hanna Lukris Meen (2018). «Forståelse av likestilling og feminisme blant kvinner i Ahmadiyya Muslim Jama'at». Besøkt 23. september 2019. 
  31. ^ Persson, Åsfrid (12. desember 2018). «Religiøst lederskap og autoritet i en kjønnet diskurs - Forståelse av kvinnelig religiøs autoritet blant muslimer i Oslo». Besøkt 23. september 2019. 

Eksterne lenkerRediger