Fakse-Brokke

Fakse-Brokke var en mannsfigur av tre som ble dyrket som avgud i Setesdalen fram til slutten av 1700-tallet. I Setesdal hadde man en del slike husguder, kalt «fakser».

Fakse-Brokke og Fakse Rygnestad er de mest kjente. Slike mannsfigurer av tre ble oppbevart på flere gårder i Setesdal (deriblant Rygnestad i Valle og Brokke). Det kan dreie seg om gamle helgenbilder fra før reformasjonen.

Faksene var etterligninger av et menneske. Hodet til Fakse Rygnestad var flatt oppå med stirrende øyne av bly. Kroppen var trekantet med tre hull i, slik at han kunne festes til veggen med spiker. Til vanlig ble faksen oppbevart på et kammers, men på julaften hentet frem og satt i høysetet. Når ølet ble skjenket, ble en skål øl satt på hodet hans. Etter en stund tok husbonden skålen av faksens hode, drakk «Fakses skål» og sendte deretter ølskålen rundt til de andre. Når jentene hadde vasket seg om kvelden, tømte de vannet over faksen etterpå. I Christiansands Stiftstidende fra 1878 ble det opplyst at ved solvervstider ble faksen innsmurt med fleskesvor og varmet ved peisen. Folk var redde for å flytte ham for ofte, men om sommeren var han med på stølen og fikk saup ved smørkjerningen i håp om krøtterlykke. Ofringen til faksen, dvs. mat og drikke, foregikk slik at maten ble satt foran den, eller tømt ned i en åpning i hodet, eller satt oppå hodet.

Faksi Brokke va 'n kubbi som va snilka ti ti a mannslik. De va fudd'e kar'e me hatt å hovde' å ri'buksu å alt som høyre ti. Hatten va netryk'e midt i, å der va hol nigjenom hovui. (...)

Dei gåv' o Faksi plent som dei gåve tusso; då sill dei ver' i fre fyr oskoreiinn'å have godt av buskap å grøi. Dei stappa smør ni hovui; dei støytte ni saup kver laudag itt dei kjinna, å virkji itt dei bryggja; de la mat'e i fakseskåpe'; allstødt va de' noko som pirkla å nurgla å livdi. Kåm 'an inn, gådd 'an at. «Å de e detti tryssli,» sa 'u Jórònd Bròkke.

Johannes Skar (Gamalt or Sætesdal)

Avgud

Flere har ment at det var usannsynlig at man i Setesdal dyrket avguder på 1700-tallet. Reidar Th. Christiansen skriver at man ut fra skildringene av Fakse heller har å gjøre med et helgenbilde.

Olav Bø går enda lenger, og mener faksene i Brokke og Rygnestad kom fra de gamle stavkirkene på Nomeland og Bjørgum. Etter reformasjonen var helgenbilder uønsket i kirkene og ble kassert. Man tenker seg da at de gamle setesdølene ikke uten videre ville gi opp helgendyrkelsen.

Trist skjebne

Jorònd flutte faksen o' stogunn'. Hu ha 'n son'e het Svein – «Gamle-Svein». So ka dei ti kadda han «Faksi Brokke». Då sett 'u faksen på efstelopt. Lisle-Sigri Sraumi va' i Brokke ti skjals a bil der ettå; hu va barre båni endå. Då kåm Jorònd me a ve'efang: «Detti e av altare,» sa 'u å kasta de på tilli. Men de fór ti spøkje so kalleg på efstelopt. Då kasta dei faksen ut. So log 'an muskast attenat veggje. Papa såg 'an der då 'an gjætt' i Brokke (kringum 1784). Men de va Torov Faremo som plent gjore av me' 'o; han hoggji 'an sund'e ti ve'e, Torov, me 'an tente i Brokke.

Johannes Skar (Gamalt or Sætesdal)

Reformasjonen tok lang tid å gjennomføre i Norge. Det kan forklare den skjebnen som Fakse-Brokke fikk, nemlig å bli hogd til ved av Torolv Faremo (født 1798). Dyrkingen av figuren var vel heller ikke stor når folk kalte Svein Brokke for Fakse, og mora derfor heiv ut hele gubben.