Dan (hebraisk: תל דן) er en by nevnt i Bibelen, beskrevet som den nordligste byen i kongedømmet Israel, tilhørende Dans stamme. Byen er lokalisert på en høyde i øvre Galilea i det nordlige Israel. Den er identifisert med tillegget tel kjent som Tel Dan («Dans høyde») eller Tel el-Qadi («Dommernes haug», på arabisk تل القاضي, noe som er bokstavelig oversettelse av det hebraiske navnet Tel Dan, hvor «Dan» betyr «dommer» (høvding) i Israel.

Fra utgravningene av Tel Dan, oldtidsporten.

På dette arkeologiske stedet ble det i 1993 og 1994 funnet tre fragmenter av en kongelig stele, Tel Dan-stelen, skrevet på arameisk. Stelen dateres til siste halvdel av 800-tallet f.Kr. I stelens innskrift hevder en arameisk konge eller hærfører at han har slått «Davids hus». Noen tolker det som kongen av Jerusalem og kongen av Israel i krig. Dette kan være den eldste omtale av kong David som finnes utenfor Bibelen, og den eldste omtale av Israel fra en utenombibelsk kilde i Levanten.

IdentifikasjonRediger

Dan ble først identifisert av den amerikanske bibelforskeren Edward Robinson i 1838, og har siden blitt identifisert med det arkeologiske stedet Tel Dan hvor Dommernes bok 18:27-29 hevder var kjent som Lajisj før den ble erobret av Dans stamme,[1] mens den i Josvas bok 19:47 ble kalt for Lesjem.

ReferanserRediger

  1. ^ Provan, Iain William; Long, V. Philips; Longman, Tremper (2003): A Biblical History of Israel. Westminster John Knox Press. ISBN 0664220908. ss. 181–183

Eksterne lenkerRediger


 Denne artikkelen relatert til Israels geografi er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.