Dagestantur

art av geiter

Dagestantur (Capra cylindricornis) er en monotypisk art i slekten geiter (Capra), som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Det er imidlertid knyttet tvil til om dette er en selvstendig art. Arten er utbredt i de østre Store Kaukasusfjellene, på begge sider av grensen mellom Aserbajdsjan, Georgia og Russland.

Dagestantur
Voksen bukk
Nomenklatur
Capra cylindricornis
Blyth, 1841
Populærnavn
dagestantur,
østkaukasisk tur
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassepattedyr
Ordenklovdyr
Familiekvegfamilien
Slektgeiter
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Lortkipanidze & Weinberg (2020)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, fjellstrøk
Utbredelse: De østre Store Kaukasusfjellene

Taksonomi rediger

Det er knyttet usikkerhet til om kubantur (C. caucasica) og dagestantur er to selvstendige arter eller om det er en enkelt art med geografisk avhengig variasjon, eller to semi-arter med et morfologisk mellomliggende, muligens med en hybridpopulasjon mellom seg.[2][1]

Biologi rediger

 
En ungkarsflokk med dagestanturer i Kabardino-Balkarski naturreservatet i Russland

Dagestantur er meget massiv og kompakt art med utpreget kjønnsdimorfisme mellom kjønnene. Bukken har en kroppslengde på cirka 178–192 cm, mens geitene typisk måler 135–141 cm. I tillegg kommer en kort hale som typisk utgjør cirka 11–15 cm. Bukkens skulderhøyde er cirka 79–104 cm, og geitas cirka 65–80 cm. Bukkene veier typisk 100–143 kg og geitene cirka 48–64 kg. Bukkens horn måler typisk 70–90 cm, mens geitas måler kun 20–22 cm.[2]

Bukkene har rødlige nøttebrun vinterpels med gradvis lysere underull, mens sommerpelsen er lysere rustbrun med et grålig skjær. Geiter og ungdyr har gulaktig sandfarget pels året rundt. Voksne bukker har meget kort mørkebrunt hakeskjegg.[2]

Den totale bestanden av dagestantur består av cirka 23 000 individer og regnes som stabil.[1] Utbredelsen begynner ved det øvre løpet av elven Baksan øst for Elbrus, Europas høyeste fjell, og strekker cirka 600 km seg østover, langs skråningene på Kaukasus- og Babadahfjellene. Dette omfatter subalpine og alpine områder, i elevasjoner mellom 1 000 og 4 000 moh.[2]

Dagestantur danner normalt flokker på cirka et dusin dyr. Bukker og geiter med unger lever separat utenom i brunsttiden, i det bukkene gjerne trekker høyere opp i fjellene enn geitene. Der kan yngre bukker danne ungkarsflokker, mens de eldste gjerne er solitære. Paringstiden er i perioden desemberjanuar. I denne tiden trekker bukkene ned til geitene og danner blandingsflokker, der bukkene kjemper om retten til å pare seg. Disse bukkekampene er ofte svært brutale, og til og med geitene kan bli aggressive mot hverandre og ungdyrene i denne perioden. Som regel vil bare de eldste og største bukkene (typisk fra fem år og eldre) klare å par seg. Geita går drektig i 150–160 dager og føder typisk kun ett kje, og bare sjelden to. Geitene isolerer seg under kjeingen og holder avkommet gjemt i 3–4 dager. Kjeingen skjer normalt sen på våren og avkommet avvennes gradvis etter 2–4 måneder.[2] Etter brunsten trekker bukkene høyere opp i fjellene igjen.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives av Castelló (2016).[2]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c Lortkipanidze, B. & Weinberg, P. 2020. Capra cylindricornis. IUCNs røde liste over truede arter 2020: e.T3795A91287260. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T3795A91287260.en. Lastet ned 9. oktober 2020.
  2. ^ a b c d e f g Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 328–329. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6

Eksterne lenker rediger