Nubisk steinbukk

art i slekten geiter

Nubisk steinbukk (Capra nubiana) er en art i slekten geiter (Capra), som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Arten finnes i østlige deler av Nordøst-Afrika og i deler av Midtøsten og fragmentert på Den arabiske halvøy. Den består som to underarter[2] og har status som sårbar i IUCNs rødliste.[1]

Nubisk steinbukk
Eldre nubisk steinbukk (C. n. nubiana)
Nomenklatur
Capra nubiana
F. Cuvier, 1825
Synonymi
C. ibex nubiana
Populærnavn
nubisk steinbukk,
nubiasteinbukk,
sinaisteinbukk
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
SlektGeiter
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, fjellørken
Utbredelse: Nordøst-Afrika, Midtøsten og Den arabiske halvøy

Taksonomi

rediger
 
Bukk (C. n. sinaitica)
 
Geit (C. n. sinaitica)

Nubisk steinbukk blir av og til regnet som en underart av alpesteinbukk (C. ibex), under det vitenskapelige navnet C. ibex nubiana, men i dag følger de fleste Grubb (2005) og regner den som en selvstendig art.[3][2][1] Det er beskrevet flere varianter enn de to anerkjente underartene, men variantene inngår i disse. Dette gjelder for eksempel variantene arabia (Sinai), beden (Sørvest-Arabia), mengesi (Sørøst-Arabia), nubiana (Øvre Egypt, Rødehavet og Sudan), og sinaitica (Sinai).[2]

Biologi

rediger

Nubisk steinbukk består som to underarter, der nominatformen (C. n. nubiana) blir en god del større enn sinaisteinbukken (C. n. sinaitica). Begge formene utviser dessuten tydelig kjønnspreg, der bukkene blir større enn geitene. Nubisk steinbukk er imidlertid mindre og mer lettbygde enn andre steinbukker, og horna er slakere.[2]

Hos nominatformen måler typisk bukkene 119–160 cm i kroppslengde, mens geitene måler 90–120 cm. Halen kommer i tillegg med cirka 6–17 cm. Hos sinaisteinbukken måler typisk bukkene 102–138 cm i kroppslengde, mens geitene måler det samme som nominatformen. Halen kommer i tillegg med cirka 5,6–8,3 cm. Hos begge formene har bukkene en skulderhøyde rundt 75–110 cm, mens geitene typisk måler 65–100 cm. Hos begge formene har også bukkene ei vekt på cirka 50–85 kg, mens geitene veier cirka 25–50 kg. Hos begge formene har bukkene horn som måler 88–127 cm, mens geitenes horn typisk måler opp til 35 cm.[2]

Hos nominatformen har dyra lys brunlig til sandfarget pels der bakparten er noe lysere og buken nesten hvit. Begge kjønn har nesten sorte framsider med innslag av hvitt på de fremre ekstremitetene. Bukkenes sommerpels er tilnærmet sort i brystet og langs nedre del av flankene. Vinterpelsen blir mørkere brun, mer rødlig brun fra skuldrene og framover. Hos sinaisteinbukkene blir geitene noe mørkere enn geitene hos nominatformen. Bukkene har dessuten lysere sommerpels med mer unison farge. Vinterpelsen blir mørkere gråbrun, men den er fortsatt mer unison enn for nominatformen.[2]

Arten er utbredt i Egypt, Israel, Jordan, Oman, Saudi-Arabia, Sudan og Jemen. Det er usikkert om den fortsatt finnes i Eritrea og Etiopia. Den er bekreftet utdødd i Libanon. Og den er reintrodusert til Syria. Bestanden av voksne individer består trolig av cirka 4 500 dyr totalt.[1]

Nubisk steinbukk forekommer i steinete, fjellørken med klipper, steile skråninger og åser (som gir viktige rømningsveier), og tilhørende platåer, kløfter og wadier. De spiser et bredt utvalg av urteaktige og treaktige planter. Arten er sosial og ferdes i flokker, som gjerne består av geiter og ungdyr av begge kjønn, bukker opp til de blir cirka tre år gamle. Eldre bukker er som regle solitære, men bukker mellom tre og fem år kan ferdens i mindre tallrike ungkarsflokker. I paringstiden, som gjerne varer i 6–8 uker på sensommeren og tidlig på høsten (spesielt i oktober), blir eldre bukker med i flokkene av geiter, for å hevde retten sin til å pare seg. Bukkene vil forsvare rett til å pare seg med kun én utvalgt geit av gangen, noe som betyr at geitene kan pare seg med flere ulike bukker og omvendt.[2]

Geita går drektig i cirka 150 dager (nominatformen), hvoretter hun føder 1–2 killinger, som avvennes gradvis rundt tre måneder gamle. Kjeingen skjer for det meste i mars. De nyfødte killingene holdes tilbaketrukket i flere dager, og mora mater dem regelmessig frem til de er i stand til å følge med henne og kan forenes med de andre i flokken. Hos sinaisteinbukken går geita drektig i 147–180 dager. Også hun føder 1–2 killinger, hovedsakelig i mars, men geita forlater de nyfødte killingen ubeskyttet blant steile klippevegger og andre nyfødte killinger, på en plass der ungene ikke slipper ut før de er store nok til å klatre ut og følge mora. Mora besøker dem imidlertid regelmessig og mater avkommet sitt. Denne atferden er ikke kjent blant andre steinbukker.[2]

Inndeling

rediger

Inndelingen følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives av Castelló (2016).[2]

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Ross, S., Elalqamy, H., Al Said, T. & Saltz, D. 2020. Capra nubiana. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T3796A22143385. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T3796A22143385.en. Downloaded on 08 October 2020.
  2. ^ a b c d e f g h i Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 332–335. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  3. ^ Grubb, P. 2005. Artiodactyla. In: D.E. Wilson & D.M. Reeder (ed.), Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), pp. 637-722. Johns Hopkins University Press, Baltimore, USA.

Eksterne lenker

rediger