DS «Bjørgvin» (1910)

DS «Norge», senere DS «Bjørgvin», var et kystruteskip som gikk i kystrutefart for Arendals Dampskibsselskab i perioden 1910–1960. DS «Norge» sank utenfor Haugesund i 1928 og anses som Arendals Dampskibsselskabs verste forlis. Skipet ble senere hevet og ble omdøpt. DS «Bjørgvin» gikk i rutetransport frem til 1960 da det sank utenfor Tønsberg.

DS «Bjørgvin»

DS «Bjørgvin» i Oslo i 1949 Foto: Anders Beer Wilse
Generell info
Andre navn	1910–1928: «Norge»
Skipstype	kystruteskip
Bygget	1910
Flaggstat	Arendal
Rederi	1928–1943: Arendals Dampskibsselskab
Status	Grunnstøtte og sank ved Tønsberg tønne i 1960.
Jomfrutur	mars 1910
Kallesignal	MFWJ
Tekniske data
Lengde	180,8 fot
Bredde	28,7 fot
Dypgående	20,4 fot
Hovedmaskin	Triple Expansion dampmaskin (FMV)
Ytelse	174 nhk
Tonnasje	793 brt
DS «Bjørgvin» på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Historikk DS «Norge»

DS «Norge» i 1923
Foto: Anders Beer Wilse

• 190x: Skroget bygd ved Fevigs Jernskibsbyggeri, Grimstad som (byggenr.71).
• 190x: Verftet konkurs. Ferdigstilt ved Fredrikstad Mek. Verksted, Fredrikstad.
• Mars 1910: Levert som kystruteskip «Norge» til Arendals Dampskibsselskab, Arendal. Byggepris: kr. 385 000. Satt inn i kystpostruten Oslo-Bergen.
• 22. februar 1926: Deltok i redningen av mannskapet på fiskekutter «Atle» fra Marstrand som grunnstøtte ved Tvistienen. Mannskapet på "Norge" mottok påskjønnelse fra den svenske stat i form av gullmedaljer og sølvbegre for redningsdåden.
• 20. februar 1928: Avgikk Haugesund kl.23.20 i nordgående rute til Bergen. Om bord var foruten besetning, 10 passasjerer og en arrestant som skulle sendes hjem til Kristiansund N etter løsgjengeri. Det var mørkt og blåste sørvest kuling. Da skipet hadde rundet Storesundskjærene slo man full fart og la seg på kurs nordover Karmsundet. Kapteinen sendte losen ned for å drikke kaffe. Like etter møtte man et mindre fartøy som viste rød lanterne (dette viste seg senere å være tysk tråler «Rex»). For å vike for dette gav man styrbord-ror og etter passering, like nord for Garpaskjær, gav kapteinen ordre om babord-ror for å komme på kurs igjen. Rormannen synes han så landskygge forut og sa fra om dette, men kapteinen mente det var røyken fra skorsteinen som blåste forover av den akterlige vinden. Like etter, kl.23.40, gikk «Norge» på Trollholmen ved Vibrandsøy for full fart. De av besetning og passasjerer som var oppe og påkledd sprang forover mot baugen og flere klarte å fire seg ned langs ankerkjettingen og inn på Trollholmen. De øvrige havnet i sjøen. Noen av disse greide å svømme i land på Vibrandsøy. På grunn av økende slagside hadde man gitt opp å sette ut livbåt, men hadde rukket å dele ut livbelter til de fleste. Etter 2-3 minutter krenget skipet over, kantret og sank med bare baugen over vann. De første som kom til for å hjelpe var et par mann i en robåt kom til fra Vikjå på Karmøy, siden kom der småbåter til fra Vibrandsøy. En taubåt med ADS’ ekspeditør E. Harris Christensen og havnefogd Wolfgang Horn søkte også. Man fant noen omkomne umiddelbart, mens noen måtte hentes ut av lugarene av dykkere. Totalt omkom 9, 7 av besetningen og 2 passasjerer (inkludert arrestanten). De som omkom var: Kaptein Knudson, Oslo, los Salvesen, Moss, båtsmann Thorvald Abrahamsen, Farsund, restauratør Marcussen, Bergen, rommann Erik Olsen Økland, Valestrand, sterspike Mathilde Gertsholm, Sverige, 2.kl. pike Kristine Olsen, Hitra, passasjer Lyder Torsvik, Risnes og passasjer / arrestant Berhard Aneus Andersen, Kristiansund N.
• Februar 1928: 19 sekker post og verdifull last ble snart berget. Kontrakt på berging av selve skipet ble gitt tyske Bugsier- Reederei & Bergungs AG i Hamburg. Dette selskapet benyttet heveskipene «Kraft» og «Willie», bergningsbåtene «Pontos» og «Enak» og verkstedsskipet «Rundschau». Arbeidet tok fire måneder.
• 22. juni 1928: Endelig flott.
• 23. juni 1928: Slept inn til Hauges Jernskibsbyggeri, Haugesund for slippsetting og midlertidig tetting. Nå ble den siste omkomne funnet (Lyder Torsvik).
• 14. august 1928: Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri, (Laksevåg) undertegnet kontrakt på reparasjon og ombygging av skipet. Summen var 35 000 kroner, og arbeidet skulle være ferdig før jul. brt:792. Rederikontoret i Arendal fant ut at et navnebytte måtte til. "Norge" var unektelig et ulykksalig skipsnavn, det viste sjøfartshistorien. Skipskatastrofen i Kristiansandsfjorden 1855 dukket opp i minnet, og ikke minst den uhyggelige ulykken i juni 1904 da Det forente Dampskibsselskabs Atlanterhavsbåt DS Norge traff Rockall og tok hundrevis av passasjerer med seg i dypet. Styret og den høye direksjon tok sin beslutning. Man måtte frigjøre seg fra "Norge"-navnets arvesynd og annen uhygge. Når skipet igjen stevnet inn på Arendals havn, skulle hun bære navnet "Bjørgvin"

Historikk DS «Bjørgvin»

• 29. desember 1928: Levert og satt i fart som kystruteskip «Bjørgvin». Fortsatte i kystpostruten Oslo-Bergen.
• 16. februar 1929: Grunnstøtte på Dreda vest for Mannevær på vei fra Mandal til Farsund i en kraftig snøstorm. Dette skjedde en tidlig søndag morgen bare fire dager fra årsdagen til forliset utenfor Haugesund. Man forsøkte å låre livbåtene, men dette var lettere sagt enn gjort. Tauverket de hang i var armstjukke av is og kunne ikke beveges. Mens arbeidet med livbåter pågikk lettet høyvannet skipet av grunnen og skipet var tett. Dro inn til Kleven for undersøkelser og videre til dokk i Bergen. På verkstedet viste det seg at en liten fjellknaus hadde holdt skipet på noenlunde rett kjøl, den hadde støttet skipet på styrbord side og hindret skipet i å kantre.
• 24. april 1940: Rekvirert av tyske Kriegsmarine.
• Vår 1941: tilbakelevert rederiet og satt inn i kystpostruten igjen.
• 13. oktober 1941: Avgikk Kleven i ruten tidlig om morgenen. Kaptein var Lars Johan Paulsen. Ikke lenge etter avgang kolliderte «Bjørgvin» med lasteskip «P. G. Halvorsen» ved Hattholmen utenfor Mandal. «P. G. Halvorsen» var også på vei ut etter å ha ligget i Mannefjorden for natten. Denne fikk kun mindre skader, men «Bjørgvin» fikk store skader. 25 av besetningen og passasjerer gikk i livbåtene, mens noen av offiserene ble igjen om bord og lykkes å sette skipet på grunn mellom Hattholmen og Håkniba og der sank det på grunt vann. Hevet og slept til Arendal. Opplagt uten reparasjon.
• November 1945: Reparert, forlenget 20’ og omfattende ombygd ved Pusnes Mek. Verksted, Arendal. Ny overbygning, innredning og baug. 208,8’/200,5’(lpp) x 28,9’ x 20,7’ brt:911. Kjelene ombygd til oljefyring.
• 22. mai 1947: Levert og satt inn i kystpostruten igjen.
• August 1958: Opplagt da rederiets kystruteskip DS «Oslo» overtok ruten.
• Mai 1959: Satt inn i kystpostruten igjen til erstatning for «Oslo» som da var solgt til Hellas.
• 21. mai 1960: «Bjørgvin» var på østgående i kystpostruten i tåke, da den grunnstøtte på Blytampgrunnen ved Tønsberg tønne, og sank med akterskipet på 16m dyp og mastene over vann.
• 24.(?) mai 1960: Gled ut og sank på ca. 20m dyp. Kondemnert og overtatt av Arendals Forsikringsselskab, Arendal som assurandør.
• 1960: Vraket videresolgt til Jan Ths. Høeg, Larvik for opphugging. Stykkgodslasten og diverse utstyr berget.
• 2005: Vraket videresolgt til Jan Kirkemyrs Dykkeskole Larvik.

Se også

• Arendals Dampskibsselskab
• Bilder av bergingen av D/S Norge

Kilder

• Artikkel om Arendals Dampskibsselskab av Dag Bakka jr. i «Skipet» 1.2000
• «Skipsforlis gjennom tidene – Fra Skudefjorden til Bømlahuk» Erik Bakkevig 2003
• Langstrøm, Dannevig, Eynden og Hansen: Kystruta Oslo – Bergen. Fabritius Forlagshus 1981. ISBN 82-07-00685-4
• warsailors.com [1] Aage A. Wilhelmsen. Lindesnes Avis.

Eksterne lenker

• (en) Bjørgvin (ship, 1910) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) DS «Bjørgvin» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
• (no) Podcastepisode om ulykkesskipet "DS Norge/Bjørgvin"

Autoritetsdata