Åpne hovedmenyen

DS «Norge»

dansk passasjerskip som gikk på grunn og sank ved skjæret Rockall i Nord-Atlanteren vest for Ytre Hebridene i 1904
(Omdirigert fra DS Norge)

Koordinater: 57°35′48,4″N 13°41′19,34″V

DS Norge»
SS Norge.jpg
DS «Norge»
Generell info
Andre navn«Pieter de Coninck»
SkipstypePassasjerskip
Bygget1881 ved Alex. Stephen & Sons Ltd., Linthouse, Glasgow (byggenr. 252)
FlaggstatDanmark
Rederi DFDS
StatusSank 28. juni 1904, etter å ha truffet noe ukjent ved Rockall
Tekniske data[a]
Lengde(338 fot)
Bredde(42 fot)
Dypgående9,7 meter
Toppfart10 knop
Hovedmaskin1 dampmaskin
Tonnasje3318 brt
Passasjerer800 (727 ved forliset)
Mannskap68 ved forliset

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Norge» var et passasjerskip som seilte mellom København og New York, for det meste med emigranter. Det ble bygget i 1881 av Alex. Stephen & Sons Ltd., Linthouse, Glasgow for det belgiske selskapet Theodore C. Engels & Co i Antwerpen. Skipets originale navn var «Pieter de Coninck». Skipet var 338 fot, 42 fot bredt og 3 318 BRT og 3 700 DWT.[1] Skipet hadde en dampmaskin som ga det en fart på ti knop. Det kunne ta inntil 800 passasjerer.

I 1889 ble det solgt til A/S Dampskibs-selskabet Thingvalla i Danmark og gitt navnet «Norge».

ForlisetRediger

På vei fra Kristiansand til New York gikk det den 28. juni 1904 på grunn ved Rockall, på St. Helen-grunnen. Av de 727 passasjerene og besetningen på 68 omkom 635, blant dem 224 nordmenn.[2] Forliset av DS «Norge» er det hvor flest nordmenn har omkommet.

Den kjente norske forfatteren Herman Wildenvey (Herman Theodor Lauritzen Portaas, 19 år) var med som passasjer og overlevde.

Under sjøforklaringen kom det frem at fartøyet oppfylte gjeldende krav til livbåtkapasitet, men denne var alt for liten for antall passasjerer. Videre er det uklart hva «Norge» støtte på da vraket aldri er funnet. Det spekuleres i om årsaken til ulykken kan ha vært spesielle magnetiske fenomener rundt Rockall, noe som kan ha gitt en eksepsjonelt stor lokal misvisning for skipets magnetkompass. Det var mange i Norge som var kritisk til at rettssaken etter forliset ble holdt for lukkede dører. Det er i ettertid oppdaget at rettens dommer J.N.A Madvig sendte kritiske spørsmål videre til rederiet DFDS:

 .… og skal jeg i saa Henseende henlede Opmærksomheden paa, at Retten netop igaar fra det norske Søfartskontor under det paagældende norske Regeringsdepartement har modtaget en Anmodning om til Brug for samme at tilvejebringe forskellige saadanne Oplysninger, som lettest ville fremgaa af de i Afskrift medfølgende Spørgsmaal … … I Direktionens Svarskrivelse, som vel tør forventes i Løbet af en fjorten Dage, bedes dog ikke henvist til disse Spørgsmaal eller disse omtalte. Afskriften bedes tilbagesendt med Svaret. 
– sign. J.N.A. Madvig.

Madvig frifant samtlige etter sjøforklaringen, kaptein Valdemar Johannes Gundel måtte likevel betale sine egne saksomkostninger på 600 kroner.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Sebak 2001: 67
  2. ^ Sebak 2001: 284
  3. ^ Bjørn Davidsen. «Emigrantskipet "Norge"s forlis». Foreningen Norges døvblinde. Arkivert fra originalen 22. juli 2005. Besøkt 1. juli 2005. 

LitteraturRediger

  • Liv Marit Haakenstad: Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 – 1930. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3
  • Per Kristian Sebak: Katastrofeskipet «Norge», den glemte ulykken. Genesis 2001. ISBN 82-476-0196-6
  • Shearer. Lorraine: «Four years’ research unearths SS Norge’s final resting place», The Orcadian Ltd.

Eksterne lenkerRediger