Cheyenne (folk)

(Omdirigert fra «Cheyenner»)

Cheyenne er en indianernasjon på slettelandet i USA (engelsk: The Great Plains). Cheyennenasjonen består av to forente stammer, sotaeo'o og tsitsistas. Selve navnet «cheyenne» stammer fra et siouxord som betyr Little Cree.

En ung cheyennekvinne rundt 1930

I tiden forut for reservatene, var cheyennene alliert med arapaho- og lakota-stammene. Cheyenne er en av de mest kjente av slettestammene.

I dag bor de nordlige cheyenne indianerne sørøst i Montana på et eget reservat. De sørlige cheyennene bor i den sentrale delen av Oklahoma sammen med sørlige arapahoere. Deres samlede befolkningstall er rundt 20 000. Det totale antall av cheyenner i dag[når?] er 6 591.

Språk rediger

Cheyenne i Montana og Oklahoma snakker språket cheyenne, med bare noen få variasjoner mellom de to stedene. Cheyenne-språket er en del av den større språkgruppen algonquian. Språkene som lingvistisk ligger nærmest cheyenne er arapaho og ojibwa (chippewa cree).

Tidlig historie og kultur rediger

Man vet lite med sikkerhet om cheyennene før 1500-tallet.

Den første kjente offentlige nedtegningen av cheyenner skjedde på midten av 1500-tallet. En gruppe cheyenner hadde besøkt Fort Crevecoeur, i nærheten av der hvor Chicago ligger i dag. På 1600- og 1700-tallet flyttet cheyennene fra området ved De store sjøer, til det som i dag er Minnesota og Nord-Dakota hvor de etablerte landsbyer. Den mest kjente av disse gamle landsbyene er Biesterfeldt Village, som lå i østre del av Nord-Dakota langs elven Sheyenne. Press fra andre stammer som kom flyttende førte cheyennene lenger og lenger vest. Mot midten av 1800-tallet hadde cheyennene stort sett forlatt sine gamle tradisjoner, og nesten fullstendig blitt en del av den klassiske nomadiske slette kulturen. Tipier erstattet jordhytter, og mattradisjonene ble forandret fra fisk og jordbruksproduter til hovedsakelig bison, og ville frukter og grønnsaker. På denne tiden spredte cheyennene seg dessuten inn i Wyoming, Colorado og Sør-Dakota.

1800-tallet og indianerkrigene rediger

Det første cheyenne territoriet ble grunnlagt i 1851 i nordlige Colorado. En avtale, The Fort Laramie Treaty, fra 1851 gav indianerne rettighetene til dette territoriet. I dag ligger byene Fort Collins, Denver og Colorado Springs der det tidligere territoriet lå. Ikke lenge etter 1851 førte et gullrush til en strøm av nybyggere inn i området, avtalen ble forbigått av den amerikanske regjering og cheyennene mistet landet.

I indianerkrigene var cheyenne-indianerne ofrene ved Sand Creek massakren i 1864, hvor Colorado militsen massakrerte rundt 600 cheyenner, inkludert kvinner og barn. Sand Creek-massakren ble siden etterfulgt av slaget ved Washita River. Tidlig om morgenen 27. november 1868 angrep amerikanske soldater ledet av George Armstrong Custer en gruppe fredfulle cheyenner som lovlig bodde på reservatets jord med høvding Black Kettle. 103 cheyenner ble drept, hovedsakelig kvinner og barn. Det var først etter disse hendelsene at cheyennene ble fiendtlig innstilt overfor nybyggere. Tidligere hadde de ønsket fredelige løsninger. Massakren ved Sand Creek spilte en avgjørende rolle i indianerkrigene i vest, ettersom nyheten om hendelsen spredte seg til andre indianerstammer i nærheten.

Nordlige cheyenner deltok også i slaget ved Little Bighorn den 25. juni 1876. Cheyenne, sammen med lakota- og arapaho-indianere drepte general Custer og mange av hans menn. Da nyheten om dette nådde Washington D.C. førte det til et sterkt raseri mot cheyenne og lakota, og forfølgelsen av disse stammene økte.

Eksterne lenker rediger