Åpne hovedmenyen
Arapaholeir 1868.
Alfred Jacob Miller - Arapahos - Walters 37194074.jpg
Et portrett av arapahohøvdingen «Lille Ravn» (Little Raven).

Arapaho er en nordamerikansk indianerstamme. Historisk sett levde arapahoene på de østlige slettene i Colorado og Wyoming. I dag er det 5 000 arapahoer (2005).[trenger referanse]

Arapahoene var allierte med cheyennene og hadde en løs allianse med sioux-stammen.

Språket arapaho er et algonquian-språk nært beslektet med gros ventre. På 1850-tallet hadde arapahoene delt seg inn i to stammer: nordlige og sørlige arapaho. De nordlige arapahoene, Northern Arapaho Nation, har siden 1878 bodd i reservatet Wind River sammen med shoshone-stammen. Dette er det tredje største reservatet i USA. De sørlige arapahoene, Southern Arapaho Tribe, bor på et reservat i Oklahoma sammen med sørlige cheyenner.

OpprinnelseRediger

Arapahoene er svært rendyrkede prærieindianere. Det finnen inhen opplysninger om at de noensinne har levd annetsteds, og de var spredt over et større geografisk område enn noen annen præriestamme: Sør-Dakota, Nebraska, Colorado, Wyoming og Kansas. Av språklige grunner har man imidlertid antatt at de kom til prærien fra nordøst, det vil si nærmest området ved De store sjøene.[trenger referanse]

Etter arapahoenes egen tradisjon var det opprinnelig fem hovedgrupper, hver og en en med sin egen språklige varietet, hitounenno (tiggerne) - som ble til atsina, besawunene, hinanaeine, ha'anahawunene og nawathinehene. De tre første gruppers språk ble sagt å ha vært meget nærstående. De fire gruppene som levde sør for atsina ble konsoliderte til arapaho, og deres etterkommere overtok hinanaeines språk. Ved midten av 1800-tallet ble arapahoene delt i en nordlig (Northern Arapaho) og en sørlig (Southern Arapaho) del.[1]

HistorieRediger

IndianerkrigeneRediger

Arapahostammen forsøkte i det lengste holde seg borte fra de hvite og utenfor 1800-tallets indianerkriger men kom likevel til å vederfares meget ille, ettersom de hvite uriktig kom til å oppfatte dem som allierte til lakotasiouxer og cheyenner.[trenger referanse]

Arapahoene ble derfor uprovosert angrepet av USAs kavaleri i 1864 ved Sand Creek, i 1865 ved Tongue River ved nåværende Ranchester og i 1874 nær Nowood Creek i Wyoming. Disse angrepene var resultatet av en systematisk forfølgelse fra USAs kavaleri under ledelse av general Patrick E. Connor.[trenger referanse] Arapahoene forsøkte suksessivt å trekke seg unna stadig lengre mot nord for å unnvike massakrene, men strategien fungerte ikke.

De nordlige arapahoene forsøkte seg da på å i store skarer ta verving i kavaleriet som indianerspeidere.

ReservatRediger

General George Crook lovet dem som belønning et eget reservat og plasserade dem i 1876 midlertidig i shoshone-reservatet i Wyoming.[trenger referanse] Crook døde imidlertid innen han hadde rukket og ordne med noe annet, og samboerskapet med shoshonerne på Wind River indianerreservat ble permanent. De sørlige arapahoene havnet i et betydelig dårligere reservat i Oklahoma sammen med de sørlige cheyennene der de fortsatt bor.

ReferanserRediger

  1. ^ Loretta Fowler, "Arapaho", Handbook of North American Indians (Washington: Smitshonian Insitution, 2001), vol. 13:2, s. 840.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger