Carl Stoltenberg
Carl Peter Stoltenberg (født 28. januar 1770 i Våle, død 13. november 1830 i Tønsberg) var en norsk forretningsmann og politiker. Han representerte Tønsberg på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og var flere ganger innvalgt på Stortinget.
Carl Stoltenberg | |||
---|---|---|---|
Født | 28. jan. 1770[1][2][3] Re | ||
Død | 13. nov. 1830[1][2][3] (60 år) Tønsberg | ||
Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende | ||
Barn | Matthias Stoltenberg | ||
Parti | selvstendighetspartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Eidsvollsmann | |||
Valgkrets | Tønsberg | ||
Stortingsrepresentant | |||
1814, 1815–1817 og 1824–1826 | |||
Bakgrunn og virke
redigerCarl Stoltenberg var sønn av sogneprest Mathias Stoltenberg (1725–1798) og Lucie Henriette Monrad (1734–1817). Han hadde tre brødre på farssiden som drev forretning, som alle døde i rask rekkefølge slik at Carl arvet familiens kjøpmannsvirksomhet som tyveåring. Han tjente seg opp en av Tønsbergs største formuer under Napoleonskrigene.
Han giftet seg 30. september 1797 i Botne med sin kusine Karen Mathea Krefting Bull. Et av deres barn var maleren Matthias Stoltenberg (1799–1871).
I tillegg til å drive som både grossist og detaljist, startet Carl Stoltenberg også virksomhet som skipsreder og eide andeler i andre partsrederi. Stoltenberg gav store pengebidrag til opprettelsen av Universitetet i Oslo i 1811. Boligen hans lå i Nedre Langgate i Tønsberg. Huset ble revet på 1950-tallet.[4]
Under Riksforsamlingen på Eidsvoll satt han i finanskomiteen og tilhørte Selvstendighetspartiet. Stoltenberg støttet Eidsvollsgarantien som skulle sørge for sanering av pengene gjennom nye riksbanksedler. Den 10. oktober 1814 var han medlem av deputasjonen som møtte Kristian Fredrik. Høsten 1814 ble han valgt inn som representant på det første overordentlige Stortinget, og måtte motvillig stemme for union med Sverige.
Stoltenberg var medlem av Stortinget fra 1815 til 1816 og satt i komiteene for finans-, skatte-, bank- og pengevesen og komiteen om bergverksloven og Kongsberg Sølvverk. I 1824 satt han i tollkomiteen, protokollkomiteen og komiteen om kjøpstadsskatten.[5] Han deltok også i riksrettssaken mot statsråd Frederik Gottschalk von Haxthausen.
I 1819 overtok han majoriteten av aksjene i Vallø saltverk, som drev med industriell saltutvinning fra sjøvann. På 1820-tallet ble han rammet av den økonomiske krisen i etterkrigsårene, og hans dødsbo i 1830 var konkurs.
Minnesmerker
redigerI Tønsberg er Stoltenbergs gate og Stoltenbergparken oppkalt etter Carl Stoltenberg. Den 17. mai 1926 ble det avduket et relieff utført av billedhuggeren Carl E. Paulsen. På Stoltenbergs gravsted ble det den 17. mai 1901 avduket en bauta til minne om ham.
Referanser
rediger- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 835[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Carl Peter Stoltenberg, Store norske leksikon-ID Carl_Peter_Stoltenberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Carl Peter Stoltenberg, Norsk biografisk leksikon ID Carl_Stoltenberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Holme (red.), Jørn (2014). De kom fra alle kanter. Oslo: Cappelen Damm. s. 266–267. ISBN 978-82-02-44564-5.
- ^ Biografisk informasjon om Carl Stoltenberg , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
Litteratur
rediger- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Eksterne lenker
rediger- (en) Carl Stoltenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Carl Stoltenberg hos Virksomme ord
- «(no) Carl Stoltenberg» i Norsk biografisk leksikon.
- (no) Carl Peter Stoltenberg – Eidsvoll 1814