Canterbury (Kent)

by i England
Denne artikkelen handler om byen Canterbury i England. For andre betydninger, se Canterbury.

Canterbury er en by i Kent, i det sørøstlige England. Byen er sete for erkebiskopen av Canterbury, som er primas for Den engelske kirke. Byen ligger i, og er administrasjonssenter for, distriktet City of Canterbury.

Canterbury
River Stour in Canterbury, England - May 08.jpg
Canterbury ligger ved elva Stour i Kent
LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landEngland England
DistriktCity of Canterbury
Admin. grevskapKent
Seremon. grevskapKent
StatusBy (city)
PostnummerCT1
Retningsnummer01227
Areal72,8 km²
Befolkning55 240 (2011)
Bef.tetthet753,85 innb./km²
Høyde o.h.3 meter
Map
Canterbury
51°16′42″N 1°04′39″Ø

Byen har et befolkningstall på 55 240 (2011), fordelt på et areal på 23,54 km².[1]

EtymologiRediger

Bosetningen i romersk Britannia het Durovernum Cantiacorum («Kentiske Durovernum») og var lokalisert på stedet til en eldre britonsk by som har blitt lingvistisk konstruert til å være *Durou̯ernon («Festningen til Alder Grove»)[2] skjønt det er også blitt antatt at det er avledet fra ulike britonsk navn for elven Stour.[3] I tiden etter romerne var byen også kjent under gammelwalisisk Cair Ceint («Festningen i Kent»).[4] Under den angelsaksiske invasjonen, ble stedet okkupert av jyder, og dets angelsaksiske navn ble Cantwareburh («Kentmennenes festning»),[5] noe som uviklet seg til dagens navn.

HistorieRediger

 
Katedralen i Canterbury

Det har bodd mennesker i området siden forhistorisk tid. I romersk tid ble byen et administrativt sentrum under navnet Durovernum. Rester av romerske bymurer og byporter er bevart.

Byen er i dag et viktig turistmål, og i 2001 besøkte 1,2 millioner mennesker katedralen. I sentrum er mye av middelalderbebyggelsen godt bevart, og det er strenge reguleringer av byggeaktivitet for å bevare gamle bygninger.

KatedralenRediger

Erkebiskop Augustin av Canterbury fikk igangsatt byggingen av katedralen i 602.[trenger referanse] Den ble dedisert til Jesus Kristus. Katedralen brant i 1067. Restene av kirken ble fjernet.[6]

Erkebiskop Lanfranc fikk igangsatt byggingen av en ny katedral i 1070.[7] Kirken ble bygd i en delepoke innen romansk arkitektur for kalles normannisk eller anglo-normannisk. Som modell brukte de Sankt Etienne-kirken i Caen, som ble påbegynt i 1066 eller 1067.[8] Erkebiskop Anselm fikk utvidet koret hovedsakelig østover.[9] Etter hans død i 1109 var det i hovedsak priorene i klosteret som fulgte opp byggingen.[10] Koret ble innviet i 1130.[11]

Arkeologiske undersøkelser under gulvet i midtskipet av katedralen i 1993 viste grunnvollene til den opprinnelige angelsaksiske katedralen. Den ble bygd tvers over en tidligere romersk vegg.[trenger referanse]

Katedralen er ble i middelalderen gravsted for Henrik IV og Edward, den svarte prinsen. I 1170 ble erkebiskop Thomas Becket myrdet i katedralen. Hans grav ble raskt et viktig pilegrimsmål, og hendelsen ga inspirasjon til Geoffrey Chaucers Canterbury Tales (1387).

St. Augustine’s AbbeyRediger

I 598 kom Augustin av Canterbury til England som misjonær. Kong Æthelbert av Kent var gift med en kristen kvinne, og tillot at Augustin opprettet et kloster rett utenfor Canterburys murer. Det stod allerede tre saksiske kirker der, viet til Pancras, Peter og Paulus, og til jomfru Maria. Deler av St. Pancras kirke er bevart, men de to andre ble slått sammen til én bygning.[trenger referanse]

Klosteret ble allerede fra begynnelsen av planlagt brukt som gravsted for kongene av Kent og erkebiskopene av Canterbury. I 978 ble en større bygning vigslet av erkebiskop Dunstan, viet til Peter og Paulus, og til Augustin.[trenger referanse]

Den 30. juli 1538 ble klosteret nedlagt som en del av oppløsningen av klostrene i England under Henrik VIII. Det ble systematisk plukket fra hverandre de neste femten årene, men deler av det ble ombygget til et palass for Anna av Kleve, som var ventet fra Frankrike.[trenger referanse]

Palasset ble senere overlatt til forskjellige adelsmenn. I begynnelsen av 1600-tallet ble det anlagt et hageanlegg. Palasset ble sterkt skadet i en storm i 1703.[trenger referanse]

Ruinene av klosteret og palasset ble i 1988 tatt med på UNESCOs verdensarvliste. De forvaltes av English Heritage.

Etter middelalderenRediger

Thomas Mores (1478-1535) familie hadde eiendommer i Canterbury.

Christopher Marlowe (1564-1593) var født der.

Under den andre verdenskrig førte bombing til store ødeleggelser i byen, etter at den ble utvalgt som en av byene Luftwaffe skulle rette sine angrep mot under Baedekerblitzen.

PolitikkRediger

Distriktet City of Canterbury dekker et området som er 13 ganger større enn selve byen, og inkluderer Herne Bay og Whitstable. Selve byen er delt inn i bydelene Barton, Northgate, St Stephens, Westgate og Wincheap, samt at deler av Universitetet i Kent ligger innenfor bygrensen. Bare en del av byen, Thanington without har et sogn som politisk enhet; resten er ikke delt inn i sogn. Canterbury og Whitstable utgjør en valgkrets til det britiske parlamentet.

Canterbury er vennskapsby med Reims i Frankrike, og har vennskapsbånd med Bloomington-Normal i Illinois, USA, og Vladimir i Russland.

InfrastrukturRediger

Det er to jernbanestasjoner i selve byen, Canterbury East og Canterbury West. Den østlige stasjonen ligger på linjen mellom London (Victoria) og Dover, mens den vestlige er på linjen mellom London (Charing Cross) og Ramsgate og Margate. Togreisen til London (Victoria) tar omkring 88 minutter.

Motorveien A2 fra London til Dover går som ringvei rundt byen; avstanden til London er ca. 98 km. Den andre hovedveien gjennom byen er A28 mellom Ashford og Ramsgate og Margate. Bussforbindelsen til London (Victoria) tar omkring 110 minutter.

UtdanningsinstitusjonerRediger

Canterbury har tre høyere utdanningsinstitusjoner. Universitetet i Kent ligger på et høydedrag omkring 3 km fra sentrum. Chaucer College er en uavhengig høyskole for japanske studenter, med beliggenhet innenfor Universitetet i Kents område. Canterbury Christ Church University Canterbury Christ Church University ligger i bysentrum, og er mest anerkjent for sin utdanning innen film, radio og tv- hvor bl.a. Thelma Schoonmaker gjesteunderviser. I tillegg finnes det en institusjon for videreutdanning, Canterbury College.

ReferanserRediger

  1. ^ «2011 Census - Built-up areas». ONS.
  2. ^ Lyle, Marjorie (2002): Canterbury: 2000 Years of History, s. 29.
  3. ^ Hasted, Edward (1800): The History and Topographical Survey of the County of Kent XI. Canterbury: W. Bristow. s. 135–139.
  4. ^ Nennius (tilskrevet). Theodor Mommsen (red.): Historia Brittonum, VI. Skrevet etter 830. Latin Wikisource.
  5. ^ «Canterbury Timeline». Channel 4.
  6. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 104.
  7. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 104.
  8. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 106.
  9. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 140.
  10. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 140.
  11. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 140.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  Canterbury hos Wikivoyage