CV9030N
Norwegian CV9030N in snow.jpg
Mannskap3 + 8[1]
Tekniske data
Lengde7025 mm
Bredde3000 mm
Høyde2950 mm
Toppfart> 95 km/t
MotorScania (tvinturbodiesel)
Motoreffekt639 kW 810 (Oppgradert) hk
Drivverkbelter
Hjulopphengtorsjonsstaver og rotasjonsdempere
Bakkeklaring200 mm
Vekt25 tonn (35tonn oppgraderert) kg
Maks grøftbredde3100 mm
Maks vadedybde2600
Vertikalt hinder2000 mm
Klatrehelling50 %
Sidehelling45 %
Rekkevidde950 km
Annet
Hovedbestykning30 mm Bushmaster II maskinkanon
Annen bestykning3x7,62 mm MG

CV9030N er en stormpanservogn, en norsk utgave av den svenske CV90-familien av kampkjøretøyer. Produsenten, Hägglunds, kaller modellen for CV90 Mk I. De opprinnelige 104 norske CV9030 MkI ble bestilt i 1994, og 18 år senere ble det besluttet å erstatte dem med nye. De 144 norske vognene som ble bestilt i juni 2012 og levert fra september 2015 til april 2019, omtales som CV90 MkIIIb.[2]

HistorieRediger

På midten av 1980-tallet begynte Hägglunds utviklingen av en familie av kampkjøretøyer for den svenske hæren. Fem prototyper ble levert i 1988. I mars 1991 bestilte den svenske hæren de første, serieproduserte kjøretøyene.

Leveranser av CV90 begynte i 1993, og godt over 1 000 stykker er blitt bestilt.

Pressemeldingen om kontrakten om levering av CV9030N gikk ut 21. april 1994 da ordren ble undertegnet. Den første ordren var på 104 kjøretøyer, en kontrakt på nesten 2 milliarder svenske 1994-kroner. Dette kom etter mer en to år med utprøvninger av kjøretøyer fra fem ulike leverandører. Som en midlertidig løsning før levering brukte hæren NM135.

De andre kjøretøyene som ble utprøvet var østerriksk-spanske ASCOD, britiske GKN Defence Warrior, tyske Krauss-Maffei Puma og United Defense M2A2 Bradley.[3]

Vognen benyttes i tre avdelinger i Hæren: Panserbataljonen på Setermoen, og Kampeskadronen og Telemark bataljonRena leir. Stormeskadronene var før lokalisert i tilknytning til de militære flyplassene, og hadde oppgaver knyttet til beskyttelse av disse.[trenger referanse] Etter omstruktureringen av hæren har stormeskadronene inntatt posisjonen som panserbataljonens spydspiss. CV90 er med sitt fotlag på 8 mann en svært mobil og kompetent stridskapasitet. Fotlaget har trening i bruk av alt fra håndvåpen og mitraljøser (MG-3) til tyngre panservåpen som 84mm RFK og Eryx. Fotlaget består av to gjenger; PV (panservern) og MG (maskingevær). Stormeskadronene har en nokså dynamisk ledelsesstruktur, med lagførere som er i stand til å drive effektiv strid uten detaljstyring fra troppssjef. Disse egenskapene gjør at stormeskadronene kan brukes i de fleste operasjoner. Telemark Bataljon, Mekanisert Infanterikompani, utgjør Norges kontingent i Afghanistan, hvor avdelingen er underlagt den multinasjonale styrken ISAF.

Noen vogner ble senere oppgradert med klimanlegg, økt minebeskyttelse og ryggekamera, og kalt CV9030NF1.[4]

TekniskRediger

CV9030N har en besetning på tre mann: Vognkommandør, skytter og vognfører som er plassert foran til venstre på skroget.

I tillegg til besetningen er det plass til et fotlag på åtte mann i stridsrommet bak i vogna. CV9030N betegnes i det norske forsvaret som stormpanservogn, med et tilhørende stormlag (åtte mann). Laget har tilgang på et skyteskår og periskoper. Man kan også åpne en takluke fra stridsrommet hvor det er montert fester for MG3 («Strid fra luke»).[trenger referanse]

Motoren er en turboladet Scania V8 diesel med om lag 14 liter volum som yter 550hk. Den driver en Perkins X300-5N girkasse.

Vognens bestykning er en 30 mm Bushmaster II maskinkanon, samt en koaksial mitraljøse (7,62 mm MG-3) og et røykutskytningsanlegg (12 x 76 mm). Kanonen har en skuddtakt på 600 skudd per minutt. Ammunisjonen er båndet, og ladingen skjer automatisk fra kanaler som går langs tårnringens innside. Ammunisjonskapasiteten er 400 skudd i disse kanalene (2 x 200). Ammunisjonen som benyttes er spreng og pil, samt øvingsammunisjon (samme ballistiske egenskaper som spreng men uten sprengladningen).

Vognen har et avansert system for måloppdagelse og GCU (Gun Control Unit). Skytteren har et 8x okular samt 1:1 utsyn og et termisk kamera til rådighet. Laser avstandsmåler måler avstanden til målet ved et trykk på skytterens rettestikke. All nødvendig informasjon (avstand, måltype, og de aktuelle moduser) vises på termisk skjerm samt i skytterens okular (kikkertsikte) etter at skytteren har gjort de nødvendige valg. Datamaskinen regner selv ut oppsats og forsprang på kanon og mitraljøse. Siktesystemet har også en lock-on kapasitet til bruk på luftmål.[5]

Nye vogner: KampvognprosjektetRediger

CV9030N ble senere erstattet av CV90 MkIIIb[6]. Prosjektet "Pansrede kjøretøy til hæren" ble slått sammen av to tidligere prosjekter, henholdsvis Middelstunge enhetlige panserkjøretøy (MEP) og Pansret stridsoppklaringssystem (POS).[7]

Samtlige 103 vogner Norge har i besittelse, ble oppgradert og supplert med 41 nye vogner. De 144 norske vognene ble bestilt i juni 2012 og levert fra september 2015 til april 2019.

Kontrakten om nye vogner og modernisering av gamle ble inngått i juni 2012. En del av Kampvognprosjektet handlet om gjenbruk: Tårnene på samtlige eksisterende 103 CV90 ble oppgradert med ny innmat og supplert med sju nye slik at det blir 110 CV90 Mk III med tårn. I tillegg ble skrogene på 34 eksisterende vogner gjenbrukt av vekthensyn på tårnløse varianter.

32 vogner uten tårn ble bygget om til stormingeniørvogner og multirollevogner. Alle vogner med tårn fikk i tillegg få nytt skrog med mer pansring og fjernstyrte våpenstasjoner (Protector Nordic). Det fører til at kjøretøyene legger på seg drøyt ti tonn og vil veie rundt 35 tonn. Derfor tilpasses de også med en oppgradert motor, den samme 810 hk Scania-motoren som Danmark og Nederland har i sine CV-90 Mk III.

De norske vognene er de første CV90 Mk III som utstyres med gummibelter. Disse gir mindre støy, vibrasjoner og drivstofforbruk, samtidig som de øker framkommeligheten, spesielt på snø.[8]

De 144 nye og ombygde panservognene fordeler seg slik:

  • 74 stormpanservogner
  • 15 stridsledelsesvogner
  • 16 stormingeniørvogner
  • 16 multirollevogner
  • 21 oppklaringsvogner
  • 2 treningsvogner

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger