Panserbataljonen
Panserbataljonen er en kavaleriavdeling i den norske Hæren, og er en mekanisert bataljon med stridsvogner og stormpanservogner som hovedkjøretøy.
| Panserbataljonen | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Aktiv | 1987– dags dato | ||
| Motto | Bitit Fyrst (Slå Først) | ||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1987 | ||
| Overordnet enhet | Brigade Nord | ||
| Type | Manøverbataljon | ||
| Størrelse | Ca. 150 befal, 60 grenaderer og 350 soldater | ||
| Hovedkvarter | Setermoen leir | ||
| Nettside | Panserbataljonen | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Kavaleri | ||
| Konflikter | Krigen mot IS i Irak, krigen i Afghanistan og Kosovokrigen | ||
Bataljonen er en av tre manøverbataljoner (de to andre er 2. bataljon og Telemark bataljon) i Brigade Nord, og er en betydelig bidragsyter til avdelinger i internasjonale operasjoner.[1]
Avdelingen holder til i Setermoen leir i Midt-Troms.
Symbol, motto og farger
rediger
Avdelingsmerket til Panserbataljonen er en mink, et merke den arvet fra første infanteribataljon nr1/Brigaden i Nord-Norge, som ble nedlagt da Panserbataljonen ble opprettet på Setermoen i 1987.
Bataljonens motto er bitit fyrst, som betyr «slå først».
Kjennetegnene til Panserbataljonen er den svarte bereten og fargene gul og grønn, som alle kavalerister deler. Vernepliktige soldater i avdelingen kalles Dragoner.
Bakgrunn
redigerSøndenfjeldske dragonregiment – Panserbataljonens stamavdeling
redigerPanserbataljonen fikk overrakt Søndenfjeldske dragonregiments standart av Generalinspektøren for Hæren 3. august 2009, og dette gjorde Søndenfjeldske dragonregiment til bataljonens stamavdeling.[2]
Søndenfjeldske dragonregiment kan spores tilbake til etableringen av Rytterregimentet av 1663. Gjennom historien har regimentet hatt forskjellige navn og roller, men fellesnevneren har vært evne til oppsittet strid; først på hest og siden andre verdenskrig med pansrede kjøretøy. Søndenfjeldske dragonregiment har deltatt i de fleste operasjoner og kriger som Norge har vært involvert i siden 1600-tallet. Regimentet har ved flere anledninger utmerket seg i strid og har derfor fått følgende æresnavn; Hunneberg 1676, Uddevalla 1677, Høland 1716, Norderhov 1716, Strandlykkja 1940 og Furnes-Ringsaker 1940.
Avdelinger
rediger| Bataljonstab | Ledelse og stabsoffiserer med ansvar innenfor personellforvaltning, etterretning & sikkerhetstjeneste, operasjoner og utdanning, forsyning og vedlikehold, sambandstjeneste og økonomistyring. | |
| Stridsvognseskadron 2 | Avdelingen hovedmateriell er stridsvognen Leopard 2 A4. | |
| Stormeskadron 3 | Hovedmateriell i avdelingene er CV9030N. Hovedoppgaven til stormeskadronene har tradisjonelt vært å støtte og beskytte stridsvognene. Stormeskadronene utgjorde hovedstyrken i de avdelinger som Panserbataljonen sendte til internasjonale operasjoner. | |
| Stormeskadron 4 | ||
| Kavalerieskadronen / Eskadron 5 | Kavalerieskadronen (Kavesk) har som hovedoppgave å lokalisere fienden og gi resten av bataljonen et oppdatert situasjonsbilde. Avdelingen består blant annet av pansret oppklaringstropp med CV9030N, patruljetropp med skarpskyttere og sensortropp med droner (MUAS). | |
| Kampstøtteeskadron 6 | Eskadronen er delt inn i kommandoplasstropp, stabstropp, stridstrentropp (forsyningsgruppe, reparasjonsgruppe, bergingsgruppe) og en bombekastertropp.
Oppsatt på CV-90, M-113, Scania P113, Scania P93, BV206, NM217 og Wisent 2 ARV NOR bergingspanservogner[3] og lettere kjøretøy. |
Referanser
rediger- ^ Moe, Arild (6. januar 2020). «Sjefsersjant i Panserbataljonen: – Vi kan takle alle situasjoner som måtte oppstå i Irak». NRK. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 20. januar 2025.
- ^ Arstad, Svein (19. desember 2018). «Hærens nye bergingsvogn». forsvaretsforum.no. Besøkt 4. desember 2021.