NM-135 var en norsk stormpanservogn som ble brukt fram til innføringen av CV9030N fra Hägglunds rundt 1999. NM-135 var en ombygd M113 hvor selve endringen i hovedsak var et tårn montert på høyre side. Tårnet er skytterens plass, som bemannet en 20 x 139 mm Rheinmetall mk20 maskinkanon[1].

NM 135
Norwegian NM 135 Stormpanservogn w 20 mm autocannon (maskinkanon) and MG3 machine gun, based on Am. armored personnel carrier M113. 5,1 x 2,74 m 12,3 tons 11 men. Armed Forces Museum (Forsvarsmuseet) Oslo 2020-02 3277.jpg
TypeStormpanservogn
Mannskap3 + 8
ChassisM113
Tekniske data
Lengde5260 mm
Bredde2820 mm
Høyde1830 mm
Toppfart64 (på vei) km/t
MotorDetroit Diesel 6V53
Motoreffekt158 kW 212 hk
Tankvolum360 l
Vekt12300 (11,7 tonn tom) kg
Hovedbestykning
LøpRheinmetall mk20 maskinkanon
Kaliber20 x 139 mm
Maks rekkevidde480 km
Annet
Annen bestykningMG-3
71mm LYRAN bombekaster
PansringAluminium

TekniskRediger

 
Hærens stormpanservogn NM-135 på Forsvarsmuseet i Oslo. Kjøretøyet er en ombygd M113, et amerikansk beltegående, pansret personellkjøretøy fra 1950-årene, påmontert tårn med en maskinkanon og et MG-3 maskingevær. Det er 5,1 meter langt, veier 12,3 tonn, og tar elleve personer.

Tårnet var kontrollert med håndkraft. Det var en roterende spake for høyderetting, og en spake for retting i side. For ekstra rask sideretting kunne skytteren kople inn et utvekslingsgir ved hjelp av en fotpedal. Våpnene ble avfyrt elektromekanisk. Avfyringskontrollen satt på spaken for høyderetting, to fjærbelastede knapper, hvor skytteren kunne velge mellom kanon eller mitraljøse. Skulle man oppleve feil på strømforsyningen i vogna, hadde skytter fortsatt mulighet til å skyte med kanonen ved hjelp av et mekanisk avtrekk plassert på gulvet, såkalt fotavtrekk. Siktet ga en forstørrelse på 15x, men hadde ingen nattkapasitet eller termisk kapasitet. Kontrollpanel for røykkastere var montert på veggen foran skytter, mens bryter for LYRAN var montert ved vognkommandørens (VK) plass.

Maskinkanonen var opprinnelig brukt som luftvernkanon, med skuddtakt på 900 skudd per minutt. I tillegg var vognen bestykket med en koaksial mitraljøse (basert på MG-3), en 71 mm LYRAN bombekaster som ble brukt til lysgranater, samt seks utskytingsrør for røykgranater.

I brukRediger

Bak i vogna finner man stridsrommet, som på en vanlig M 113, hvor det var tiltenkt plass til et fotlag på åtte infanterister. Tiltenkt, fordi det strengt tatt ikke var plass til åtte mann klar til strid, med alt utstyr og våpen. Her satt PV-gjengen, tre mann, MG-gjengen, tre mann, nestlagføreren og reserve vognkommandør – som tok over som vognkommandør på vogna, når fotlaget satt av. Da gikk altså vognkommandøren over i en lagførerrolle på bakken, og vogna kunne således operere uavhengig av fotlaget. Oppsettingsplan for fotlaget kan for øvrig være ulik fra vogn til vogn, alt etter troppsjefs ønsker, eller gjeldende Krigsoppsettingsplan (KOP).

Merk for øvrig forskjellen til dagens måte å operere på med CV 90, hvor vognkommandøren er fast, og man har egen fotlagfører som sitter av sammen med fotlaget.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger

(en) M113 armored personnel carriers in Norwegian service – kategori av bilder, video eller lyd på Commons